Luftambulansetjenesten i nord – På tide med en revisjon

Akuttmedisinsk beredskap og pasientlogistikk generelt i Nord-Norge er både krevende og omfattende på grunn av store avstander, periodevist utfordrende værforhold og lang mørketid. Luftambulansetjenesten, sammen med Redningshelikoptertjenesten, er viktig for nødvendig forutsigbarhet i vår akuttmedisinske beredskap med ambulansefly, ambulansehelikopter og redningshelikopter. Luftambulansetjenesten er organisert i et eget helseforetak, Luftambulansetjenesten HF (LAT HF), som igjen eies av de regionale helseforetakene. Ambulanseflyene og -helikoptrene driftes av sivile operatører på oppdrag fra LAT HF, henholdsvis Avincis Aviation Norway AS (ambulansefly) og Norsk Luftambulanse AS (ambulansehelikopter). De regionale helseforetakene bemanner luftambulansen med helsepersonell og har ansvar for medisinsk utstyr.

Lenge var den akuttmedisinske dekningen med luftambulanse i området Ofoten, Vesterålen og østre deler av Lofoten dårligere enn i resten av Nord-Norge. En prosjektgruppe i Helse Nord konkluderte derfor i desember 2012 med at det var behov for et ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland. Helikopteret ble anbefalt plassert øst for Hinnøya (grensen mellom Nordland og Troms), og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ble valgt som base for det nye ambulansehelikopteret. Base Evenes åpnet 1.mai 2015, men på grunn av Forsvarets utbygging av flyplassen og jagerfly aktivitet ble basen flyttet midlertidig til Harstad i 2019. Ambulansehelikopter basen i Midtre Hålogaland er fortsatt lokalisert i Harstad.

Mye har imidlertid skjedd etter det

1. Det ble skapt en oppfatning av en beredskaps krise som følge av ambulanseflyoperatør bytte våren 2018. Gjennomføring av operatørbytte og nye fly gikk raskt og det ble sådd tvil om beredskapen i nord var sikker nok som følge av dette fra flere hold. Det skapte mye støy og usikkerhet i befolkningen og hos politikere. Det ble på rekordtid oppretta en ambulansehelikopterbase i Kirkenes. Videre ble ambulanseflyet i Kirkenes legebemannet. Sommeren 2018 var i tillegg to av Forsvarets Bell helikopter med anestesilege stasjonert på Banak og i Alta i tillegg til Redningshelikopteret på Banak, som var der fra før. Det hele ble en betydelig merkostnad for Helse Nord og Luftambulansetjenesten HF.

2. Stortinget vedtar i mai 2021 opprettelse av SAR base i Tromsø. Basen var operativ fra 1.juli 2022 og driftes av sivil operatør (CHC) inntil Forsvaret med 330 skvadronen tar over driften fra juli 2030.

3. Norge inngikk høsten 2020 avtale med EU-kommisjonen om å drifte transport av høyrisikosmitte pasienter i Europa. Et øremerket jetfly 100 prosent finansiert av EU inngår i beredskapen. Når flyet ikke brukes av EU, er flyet stasjonert i Tromsø og inngår i den nasjonale luftambulansetjenesten.

4. Svekkelse av eksisterende luftambulanseberedskap i Nordland. Redningshelikoptertjenesten er en viktig del av den akuttmedisinske beredskapen i Norge, og Redningshelikoptrene i Bodø og på Banak har i realiteten vært sine områders ambulansehelikopter helt siden de gikk på beredskap 1.mai 1972.

Hovedredningssentralen (HRS) har imidlertid de to siste årene strammet inn på sin forvaltningspraksis i bruk av sine redningshelikoptre til ambulanseoppdrag. Det rapporteres nå om en nedgang på opp mot 25 prosent av ambulanseoppdragene ved redningshelikopter avdelingene. Nedgangen av antall ambulanseoppdrag er så stor at Redningsmedisinsk fagråd ved 330 skvadronen har sendt bekymringsmelding til HRS og Justisdepartementet om at denne nedgangen i medisinske oppdrag er så omfattende at den går ut over den samlede medisinske kompetansen i Redningshelikoptertjenesten (https://www.an.no/an-avslorer-helikopterleger-gar-hardt-ut-mot-dagens-rutiner-na-har-de-sendt-varsel-til-ledelsen/s/5-4-2374444) .

Konklusjon

Siden oppstart av ambulansehelikopter basen i Midtre Hålogaland har antallet luftambulanseressurser i Troms og Finnmark (øst for Hinnøya) økt kraftig. Samtidig er den samlede luftambulansekapasiteten svekket i Nordland (sør/vest for Hinnøya), hovedsakelig som følge av HRS sin innstramming i bruken av Redningshelikopteret til rene luftambulanseoppdrag. Resultatet er at det «sorte hullet» i luftambulanseberedskapen, som i sin tid førte til etableringen av nytt ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland, er flytta fra Midtre Hålogaland til Helgeland, Salten og Vest Lofoten. Troms og Finnmark har i dag 10 luftambulanseenheter (ambulansefly, ambulansehelikopter og redningshelikopter), hvor av åtte av disse enhetene har anestesilegeressurs. Tilsvarende er det i Nordland kun fire luftambulanseenheter, der tre av dem har anestesilegeressurs (se figur).

Mulige løsninger

Ambulansefly og ambulanse-/redningshelikoptre utfyller hverandre i den akuttmedisinske beredskapen. Ambulanseflyet flyr raskt og har stor rekkevidde, men de krever en flyplass for å kunne operere og de tar litt tid å få i lufta. Ambulanse- og redningshelikoptre er raskt i lufta (under 15 minutt fra alarm går), de er ikke avhengig av flyplass for å operere og de kan stort sett levere «dør til dør» (hente pasienten der den er og levere direkte på sykehus). Ulempen er at de har relativt kort rekkevidde og de flyr sakte sammenlignet med ambulansefly.

Det nærmer seg nå ny anbudsrunde for ambulanseflytjenesten og det skal avgjøres hvilken operatør som skal drifte ambulanseflyene i årene framover.  Helse Nord og LAT HF har nå muligheten til samtidig å gjøre en større revisjon. Det er nå behov for en gjennomgang av hele luftambulansetjenesten i Nord Norge, både i forhold til antall luftambulanseenheter, type luftambulanseenheter og lokalisering i forhold oppgavene tjenesten skal løse. Det er i lengden ikke bærekraftig å bare plusse på med nye luftambulanseenheter hver gang det oppstår utfordringer eller avdekkes svakheter i den akuttmedisinske beredskapen for et område. Det er svært kostnadskrevende å etablere og drifte nye luftambulanseenheter og -baser. Det er heller ikke ubegrenset med personellressurser med tilstrekkelig kompetanse til bemanning av alle disse enhetene. LAT HF rapporterer i tillegg om en svak nedgang i antall oppdrag for ambulansehelikoptrene i nord (muntlig meddelelse fra LAT HF).

Noen av de problemstillingene som det bør sees på er:

1.       Lokalisering av ambulansefly - Vil man for eksempel ved å flytte ambulanseflyet som i dag står i Brønnøysund til Bodø, få en mer effektiv utnyttelse av både flyet som sådan (har mange strekk uten pasient i dag) og legeressursen (som er stasjonert i Bodø) ved tidskritiske hendelser der anestesilegeressurs kreves?

2.       Bedre differensiering av ambulanseflyene for å gi større fleksibilitet - Ville det være hensiktsmessig å ha to ambulansejetfly, ett i Tromsø og ett i Bodø, da på bekostning av ett eller to av dagens ambulansefly? På den måten kan vi få kritisk syke og skadde pasienter raskere fram til endelig behandlingsted, da gjerne i kombinerte oppdrag med ambulansehelikopter som bringer pasient til flyplass der ambulansejetflyet står og venter, mens kontinuerlig stabilisering og behandling av pasient pågår.

3.       Lokalisering av ambulansehelikopter - Er det hensiktsmessig å flytte et ambulansehelikopter sørover for å gi bedre beredskap i Nordland ved tidskritiske hendelser som mer effektivt løses «dør til dør» med ambulansehelikopter enn med ambulansefly, eksempelvis til Stokmarknes eller Svolvær?

Alle eventuelle endringer i luftambulansetjenesten krever nøye gjennomgang av hvilke effekter de vil ha for akuttberedskapen både lokalt og regionalt. Selv om dette kommer til å bli en krevende og omfattende jobb kan ikke Helse Nord, i kraft av sitt sørge for ansvar, la vær å gjøre denne gjennomgangen.