- Aktiv sykmelding fungerer ikke
Mens aktiv sykmelding får bred støtte i arbeidslivet, har professor Dag Bruusgaard i Oslo en annen oppfatning: - Aktiv sykmelding fungerer ikke slik ordningen brukes i dag.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Trygdeetaten har hoppet over arbeidet med å finne ut hvem som kan profittere på aktiv sykmelding, mener professoren ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.
Professor Bruusgaard poengterer at ordningen kan være et fornuftig redskap når den brukes etter individuell vurdering - men foreløpig er kunnskapen om målgruppen for dårlig.
- Problemet med trygd og metoder som utvikles, er ofte at suksesskriteriet for nye metoder er at flest mulig skal bruke dem. Jeg er sikker på at aktiv sykmelding er bra for noen, men det er ikke bra for alle langtidssykmeldte, sier Bruusgaard.
- Lite å spare
Derfor mener han det er nødvendig å utrede ordningen videre for å trekke konklusjoner om nytten av den. For samfunnets del er det trolig lite penger å spare på aktiv sykmelding. - Økt bruk har ikke påviselig effekt på sykefravær. Det kan ikke brukes som et verktøy for å få ned sykefraværet på nasjonalt plan, fastslår forsker Inger B. Scheel i Sosial- og helsedirektoratet. Disse resultatene kom frem i et randomisert, kontrollert forsøk som omfattet mer enn 6000 pasienter sykmeldt for ryggplager. Forsøket varte i 18 måneder og ble gjennomført av Folkehelseinstituttet, der Scheel tidligere var ansatt. Et glimrende tiltak
- Aktiv sykmelding er et glimrende tiltak for å få et mer inkluderende arbeidsliv, og ordningen kan bidra til stabil arbeidskraft, mener lege og medisinsk fagsjef Magnar Kleiven i Næringslivets Hovedorganisasjon. Kleiven medgir at bedrifter kan ha en økonomisk gevinst ved ordningen, men hevder at det å spare penger aldri har vært hensikten med aktiv sykmelding. - Vårt motiv er å bevare tilhørighet til arbeidsplassen, sier NHO-fagsjefen. - Å si noe om dette, krever ifølge Kleiven et lengre tidsperspektiv enn undersøkelsen har. Penger til bedrifter
Bruusgaard mener også at arbeidsgivere har åpenbare økonomiske fordeler av aktiv sykmelding. - Det er en overføring av trygdepenger til arbeidslivet, påpeker han. Mange som før var 50 prosent sykmeldt, går nå på aktiv sykmelding. Da slipper bedriften å betale sin andel av sykelønn. - Det er helt greit hvis aktiv sykemelding brukes slik at det har dokumentert effekt, mener Bruusgaard. Kollegial omsorg
- Aktiv sykmelding koster samfunnet akkurat det samme som vanlig sykemelding. Men i denne sammenheng prøver vi heller å se på livskvalitet. Vi må lære opp ledere og kolleger til å ta vare på dem som blir rammet av sykdom. Der er aktiv sykmelding et veldig viktig virkemiddel, sier Turid Klette, prosjektleder for sykefraværsprosjektene i Landsorganisasjonen. - Men Folkehelseinstituttets studie fant ingen økning i livskvalitet? - Var spørsmålene riktig formulert til å svare på det? I andre undersøkelser sier folk at aktiv sykmelding gir dem et bedre liv, sier Klette. Heller ikke hun er fornøyd med måling av livskvalitet. Viktig arena
Også leder Ørn Terje Foss i Norsk arbeidsmedisinsk forening ser nytten av at sykmeldte beholder kontakten med arbeidsplassen. Aktiv sykmelding er et sentralt hjelpemiddel, men den må tas tidlig i bruk - trolig i løpet av de første to til seks ukene av et sykefravær. - Bedriften er en viktig arena. At arbeidsgiver har et system for å kontakte og følge tett opp sykmeldte ansatte, er mye viktigere enn at behandlende lege tenker på denne muligheten langt ut i et sykdomsforløp, sier Ørn Terje Foss. Ingen målbar gevinst Aktiv sykmelding reduserer verken sykefravær eller utgifter. Ordningen øker heller ikke livskvaliteten til arbeidstakere, viser Folkehelseinstituttets studie. Personlig oppfølging er effektivt for å øke bruk av aktiv sykmelding, fremgår det av studiene som er publisert i Spine. - Økningen ga imidlertid ingen målbare forskjeller i forhold til gjennomsnittlig antall sykfraværsdager, andel som var sykmeldte mer enn ett år, livskvalitet i sykemeldingsperioden eller gjentatte sykemeldinger, opplyser forsker Inger B. Scheel i Sosial- og helsedirektoratet. Ikke unyttig
Hun understreker at undersøkelsen ikke viser at aktiv sykmelding er et unyttig virkemiddel. - For enkeltpasienter og enkeltbedrifter kan aktiv sykmelding være gunstig, men samfunnet bør ikke bruke ressurser på å øke bruken, påpeker Scheel. Nyttig forskning
- Dette er en stort anlagt, vel gjennomført studie som gir et godt bilde av den virkelige verdenen. Men vi kan ikke trekke slutninger på individnivå ut fra dette, understreker professor Even Lærum i Nasjonalt Ryggnettverk. Han mener studien viser hvor viktig forskning er for beslutningstakere i store, helsepolitiske og -økonomiske spørsmål. Bra for den enkelte
Studien påvirker imidlertid ikke hovedbudskapet i de nye tverrfaglige, kliniske retningslinjene for ryggbehandling. - For den enkelte ryggpasient har aktiv sykmelding klart noe for seg - på tross av studien. De som kommer fort tilbake til vanlig aktivitet, blir fortere friske. Dette er godt dokumentert, poengterer Lærum. Opphav:
Derfor mener han det er nødvendig å utrede ordningen videre for å trekke konklusjoner om nytten av den. For samfunnets del er det trolig lite penger å spare på aktiv sykmelding. - Økt bruk har ikke påviselig effekt på sykefravær. Det kan ikke brukes som et verktøy for å få ned sykefraværet på nasjonalt plan, fastslår forsker Inger B. Scheel i Sosial- og helsedirektoratet. Disse resultatene kom frem i et randomisert, kontrollert forsøk som omfattet mer enn 6000 pasienter sykmeldt for ryggplager. Forsøket varte i 18 måneder og ble gjennomført av Folkehelseinstituttet, der Scheel tidligere var ansatt. Et glimrende tiltak
- Aktiv sykmelding er et glimrende tiltak for å få et mer inkluderende arbeidsliv, og ordningen kan bidra til stabil arbeidskraft, mener lege og medisinsk fagsjef Magnar Kleiven i Næringslivets Hovedorganisasjon. Kleiven medgir at bedrifter kan ha en økonomisk gevinst ved ordningen, men hevder at det å spare penger aldri har vært hensikten med aktiv sykmelding. - Vårt motiv er å bevare tilhørighet til arbeidsplassen, sier NHO-fagsjefen. - Å si noe om dette, krever ifølge Kleiven et lengre tidsperspektiv enn undersøkelsen har. Penger til bedrifter
Bruusgaard mener også at arbeidsgivere har åpenbare økonomiske fordeler av aktiv sykmelding. - Det er en overføring av trygdepenger til arbeidslivet, påpeker han. Mange som før var 50 prosent sykmeldt, går nå på aktiv sykmelding. Da slipper bedriften å betale sin andel av sykelønn. - Det er helt greit hvis aktiv sykemelding brukes slik at det har dokumentert effekt, mener Bruusgaard. Kollegial omsorg
- Aktiv sykmelding koster samfunnet akkurat det samme som vanlig sykemelding. Men i denne sammenheng prøver vi heller å se på livskvalitet. Vi må lære opp ledere og kolleger til å ta vare på dem som blir rammet av sykdom. Der er aktiv sykmelding et veldig viktig virkemiddel, sier Turid Klette, prosjektleder for sykefraværsprosjektene i Landsorganisasjonen. - Men Folkehelseinstituttets studie fant ingen økning i livskvalitet? - Var spørsmålene riktig formulert til å svare på det? I andre undersøkelser sier folk at aktiv sykmelding gir dem et bedre liv, sier Klette. Heller ikke hun er fornøyd med måling av livskvalitet. Viktig arena
Også leder Ørn Terje Foss i Norsk arbeidsmedisinsk forening ser nytten av at sykmeldte beholder kontakten med arbeidsplassen. Aktiv sykmelding er et sentralt hjelpemiddel, men den må tas tidlig i bruk - trolig i løpet av de første to til seks ukene av et sykefravær. - Bedriften er en viktig arena. At arbeidsgiver har et system for å kontakte og følge tett opp sykmeldte ansatte, er mye viktigere enn at behandlende lege tenker på denne muligheten langt ut i et sykdomsforløp, sier Ørn Terje Foss. Ingen målbar gevinst Aktiv sykmelding reduserer verken sykefravær eller utgifter. Ordningen øker heller ikke livskvaliteten til arbeidstakere, viser Folkehelseinstituttets studie. Personlig oppfølging er effektivt for å øke bruk av aktiv sykmelding, fremgår det av studiene som er publisert i Spine. - Økningen ga imidlertid ingen målbare forskjeller i forhold til gjennomsnittlig antall sykfraværsdager, andel som var sykmeldte mer enn ett år, livskvalitet i sykemeldingsperioden eller gjentatte sykemeldinger, opplyser forsker Inger B. Scheel i Sosial- og helsedirektoratet. Ikke unyttig
Hun understreker at undersøkelsen ikke viser at aktiv sykmelding er et unyttig virkemiddel. - For enkeltpasienter og enkeltbedrifter kan aktiv sykmelding være gunstig, men samfunnet bør ikke bruke ressurser på å øke bruken, påpeker Scheel. Nyttig forskning
- Dette er en stort anlagt, vel gjennomført studie som gir et godt bilde av den virkelige verdenen. Men vi kan ikke trekke slutninger på individnivå ut fra dette, understreker professor Even Lærum i Nasjonalt Ryggnettverk. Han mener studien viser hvor viktig forskning er for beslutningstakere i store, helsepolitiske og -økonomiske spørsmål. Bra for den enkelte
Studien påvirker imidlertid ikke hovedbudskapet i de nye tverrfaglige, kliniske retningslinjene for ryggbehandling. - For den enkelte ryggpasient har aktiv sykmelding klart noe for seg - på tross av studien. De som kommer fort tilbake til vanlig aktivitet, blir fortere friske. Dette er godt dokumentert, poengterer Lærum. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Mer inkluderende arbeidsliv Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk i oktober i fjor en avtale om å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Målene er å redusere sykefraværet med minst 20 prosent innen år 2006, å få tilsatt langt flere arbeidtakere med redusert funksjonsevne enn i dag - og øke den reelle pensjonsalderen. Dette er virkemidler for bedrifter som inngår slike avtaler: - Aktiv sykemelding kan brukes uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten - Egen, fast kontaktperson i Trygdeetatens arbeidslivssenter skal hjelpe til med å følge opp bedriftens sykmeldte. - Bedriftshelsetjenesten får en egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å få langtidssykmeldte og uførepensjonister tilbake i arbeid. - Arbeidstakere kan bruke egenmelding i åtte dager pr. sykefraværstilfelle, med et samlet øvre tak på 24 dager årlig. - En utvidet egenerklæring vektlegger funksjonsevne. Arbeidstaker vurderer dette selv. |
| Se også: | - Syk - men arbeidsfør |
Dagens Medisin 08/02
Hilde Kari Nylund
