FREMTIDIGE STUDIER: – Jeg tror det kommer studier hvor man prøver å behandle Epstein Bar infeksjonen, men det tror jeg kanskje ikke vil føre frem, sier Trygve Holmøy, overlege ved Ahus og professor ved UiO.

Foto: Michael Chr. A. Simonsen

Forskjell i virus-reaksjon skyldes sykdom og ikke genetikk

ECTRIMS-kongressens siste presentasjon handlet om personer med multippel sklerose (MS) sin immunrespons mot Epstein-Barr-viruset.

ECTRIMS 2022, AMSTERDAM (Dagens Medisin): På MS-kongressen ECTRIMS´ siste dag og «late breaking»-sesjon holdt Tilman Schneider-Hohendorf fra Tyskland en muntlig presentasjon om studien «Broader Epstein-Barr virus-specific T-cell receptor repertoire in patients with multiple sclerosis».

Studien finner at personer med MS har en litt annen immunrespons mot Epstein-Barr-viruset enn personer som ikke har MS. I tillegg har forskerne sammenlignet eneggede tvillinger hvor én av tvillingene har MS og den andre ikke.

– De finner det samme der, dermed kan de si at det ikke skyldes genetisk forskjell hos dem som har MS og dem som ikke har det. Og det skyldes heller ikke noe tidlig i livet eller miljøet deres, fordi tvillinger jo har delt gener og vokst opp sammen som en-eggede tvillinger, sier Trygve Holmøy, overlege ved Akershus universitetssykehus til Dagens Medisin.

Ikke ulik norske studier

Holmøy peker på at det ikke ble funnet store forskjeller i immunrespons.

– Det er en ganske liten forskjell.

Holmøy sier studien til Schneider-Hohendorf ikke er ulik studier som er gjennomført ved Universitetet i Oslo tidligere.

– Våre resultater er ganske like dem som presenteres her i dag. Også ved Universitetet i Oslo fant vi at hvis man tar ut T-celler fra spinalvæsken fra MS-pasienter, så ser vi at de har flere T-celler i spinalvæsken som har reagert mot Epstein-Barr-viruset.

Holmøy har bidratt til flere studier på Epstein-Barr-viruset og multippel sklerose, blant annet «High-throughput sequencing of TCR repertoires in multiple sclerosis reveals intrathecal enrichment of EBV-reactive CD8+ T cells» som Andreas Lossius er førsteforfatter av. Studieartikkelen er publisert i European Journal of Immunology.

LATE BREAKING: Tilman Schneider-Hohendorf hadde årets siste presentasjon på ECTRIMS 2022. Foto: Michael Chr. A. Simonsen

Usikker på bakgrunnen for forandring

I januar publiserte forskere ved Harvard, deriblant Kjetil Lauvland Bjørnevik og Marianna Cortese, begge med doktorgrad fra MS-miljøet i Bergen, en studie om MS og Epstein-Barr-viruset.

Studien ble publisert i Science. Funnet blir omtalt som det største gjennombruddet innen MS på tjue år.

I studien undersøkte forskerne blodprøver fra 955 amerikanske militære som fikk MS. 801 av dem hadde tilgjengelige blodprøver for EBV-analyser, og de kunne vurderes opp mot blodprøver fra 1566 friske kontroller.

Etter å ha analysert prøvene, fant forskningsgruppen fra Harvard en 32-ganger økt risiko for å utvikle MS etter Epstein-Barr-infeksjon.

Forskerne skrev at det er mange ganger høyere enn noen annen kjent risikofaktor for sykdommen, og de konkluderte med at viruset, eller immunrespons mot viruset, sannsynligvis er hovedårsaken til MS.

Les også: – Det største gjennombruddet innen MS på tyve år

Holmøy sier man kan se mange studier i sammenheng, men mener problemet med slike studier er at forskjellen mellom dem som har MS og dem som ikke har MS ikke er stor.

– Vi vet ikke om de forandringene vi finner, om de er en konsekvens av at personen har MS eller om det er en konsekvens av eller en forklaring på MS.

Han sier at det er vanskelig å kontrollere for at det ikke er MS som påvirker immunsystemet.

– Skulle man virkelig funnet ut av det, måtte man undersøkt personer rett før de fikk MS. Det er i praksis umulig fordi man ikke vet hvem det er.

MS driver antistoffproduksjonen?

Det er der studien som Bjørnevik og Cortese har bidratt til, skiller seg ut.

– De har kunne følge millioner av mennesker i register, og ser hvordan immunresponsen på MS og ser at den endrer seg før de får viruset. Da kan de se at det produseres antistoffer og at det har vært smitte av viruset før man får MS.

Men Holmøy er ikke helt overbevist. Han tror sykdommen starter veldig tidlig, lenge før man har noen form for symptomer.

– Og da kan det være det skjer noe med immunsystemet, kan tenkes at det skjer noe som gjør at det begynner å lage antistoffer, mye mer, mot Epstein Bar-viruset. At det er MS som driver antistoff-produksjonen og ikke omvendt.

Men i og med at det i studien fra Harvard ble vist at det kun er mot Epstein-Barr-viruset immunresponsen slår ut på måten det gjør, så tror han det er sannsynlig at de har rett i at Epstein-Barr-viruset kommer før MS.

Tror ikke det kommer sterkere bevis

– Hva tror du er neste steg for studier innenfor dette?

– Jeg tror det kommer studier hvor man prøver å behandle Epstein Bar infeksjonen, men det tror jeg kanskje ikke vil føre frem.

Han forklarer at pasient da må stå på virusmedisin hele tiden fordi det viruset flyr rundt mennesker konstant, og dermed er det fare for ny smitte.

– Men det blir et spørsmål om det er en fordel å bli kvitt det og få smitten på nytt? Om det er bedre i forhold til MS.

Avslutningsvis sier Holmøy at han tror det er vanskeligere å komme med sterkere bevis for at Epstein-Barr-viruset er årsaken til MS enn det som er gjort.

– Det tror jeg Bjørnevik og dem har gjort så godt som det er mulig å gjøre.

Interessekonflikter: Trygve Holmøy oppgir at de har mottatt foredragshonorar fra alle firmaene som har MS-medikamenter.

Powered by Labrador CMS