Advarer mot å forenkle dødstall for heroinoverdoser
– Det er tull at Norge er på topp når det gjelder overdosedødsfall av heroin, mener professor Helge Waal, som advarer mot å forenkle dødstall for heroinoverdoser.
– Man vet ikke hva folk faktisk dør av, ettersom tallene ikke er spaltet opp i hvilke type rusmidler dødsfallene skyldes. Skal vi komme videre, må vi vite hva folk faktisk dør av, sier Helge Waal, professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo. Se også: Fakta og feil om overdoserVerst i klassen?Det er EMCDDA, Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk, som sammenstiller og utgir tallene. Norge rangeres ofte som det verste landet når det kommer til dødelighetsraten: Mer enn fire ganger den europeiske gjennomsnittsraten, og åtte ganger mer enn for eksempel Nederland. – Men tolkningen av ulike nasjonale nivå av dødelighet er mer kompleks enn det som vanligvis tas hensyn til, mener Waal. Han har sett seg lei på den stadig tilbakevendende påstanden om at Norge har det relativt sett høyeste antallet dødsfall i Europa på grunn av heroinoverdoser.Svartmaling av rusmisbrukere– Påstanden fremmes gjerne sammen med en generell svartmaling av behandlingen av rusmiddelbrukere, fremholder Waal.Like før årets stortingsvalg presenterte de fire borgerlige partiene kommende tiltak som de mener er et krafttak for å gi flere rusmisbrukere rask og lengre behandling. Private og ideelle aktører skal i stor grad benyttes for å gi raskere behandling av rusavhengige, lovte de fire, som i pressemeldingen formulerer det som «helt uakseptabelt at Norge ligger på Europa-toppen når det gjelder overdoser». – Dette er tull, sier Waal. Sammen med den engelske professoren Michael Gossop, som har gjesteprofessorat ved Seraf, har han analysert grunnlaget for statistikken og det mønsteret som kommer frem av dette. Funnene er nå nettpublisert i tidsskriftet European Addiction Research.Konkurrerende dødsårsaker– For det første er det en rekke statistiske problemer. Dette gjør tallene så upålitelige at rangeringen av landene blir tilsvarende unøyaktig. Dessuten er det slik at en del land har en høy andel av stoffmisbrukere som dør av aids eller hepatitt C-virus før de «rekker å» dø av overdoser, sier Waal, som viser til at dette gjerne omtales som konkurrerende dødsårsaker.Noen land har også høye tall av dødsfall uten angitt årsak: - Mange av dem er sannsynligvis overdosedødsfall. Tar man med disse forholdene, blir det store endringer i rangeringen. Bør kartlegge mønstreI stedet for å rangere, bør en se på mønstre, ifølge Waal. - Man kan for eksempel gruppere land med lav, middels og høy overdosedødelighet. Norge kommer da sammen med de andre skandinaviske landene, de baltiske landene, Skottland, og i virkeligheten også Canada, med i gruppen med relativt høy dødelighet, sier han. – Disse landene har en del likhetstrekk og alle, for eksempel i spritbeltet, preges av rusvaner som lørdagsfyll, for eksempel.Han mener en også bør se på kulturelle faktorer som drikkemønster, sosiale nettverk og lignende.Sprøytebruk-frekvensEt annet forhold er sprøytebruk. – En vet at der det er mye sprøytebruk, er det mye overdose. Heller ikke dette har noen entydig sammenheng med narkotikapolitikken i de ulike landene. Vi ser at det er mer sprøytebruk nord i Europa enn i sør. De fleste landene i Øst-Europa var lenge beskyttet av jernteppet og har fått en annen utvikling. Men uansett: Sprøytebruk er risikabelt, og det er derfor viktig å finne ut hvordan man kan påvirke sprøytebruk-frekvensen.– Jeg er selvsagt enig i at vi har for mange overdosedødsfall i Norge, men det finnes ingen enkle svar. Skal man komme videre, må man undersøke hva folk faktisk dør av, sier han.En femdel av dem som dør av overdose i Oslo, dør av kombinasjoner av smertestillende midler – oftest sammen med alkohol og antidepressiva, for eksempel. - En må derfor spalte opp i hvilken type dødsfall som ligger bak tallene, sier Waal. Oppsøkende virksomhet– Skal man så komme videre, må vi danne oss et bilde av hvem som utgjør risikogruppen for disse dødsfallene. Én gruppe er unge folk, de i begynnerfasen som faller ut av ulike former for tilpassing og eksperimenterer med sprøyter. Her burde både uteseksjonen, skolen og kommunale aktører drive oppsøkende virksomhet. Mange av disse ungdommene befinner seg utenfor Oslo. Så må vi se på sentrumsmiljøene i Oslo og styrke deres forbindelse, slik at de får rask hjelp. En tredje gruppe er folk som har høyt alkoholbruk og som er i ferd med å rakne. – Vi ligger altså relativt høyt, men det er ikke sikkert at vi ligger høyere enn andre tall det er naturlig å sammenligne oss med, ikke i toppen. En rekke kulturelle faktorer er vesentlige her, sier Waal. AdvarerI studien skriver Waal og medforfatter Gossop at man kun kan forstå avhengighetsproblematikk innenfor sosiale omgivelser. De advarer mot overforenklede sammenligninger av tall på overdosedødsfall. - Noen mener at overdosenivåer kan tilskrives effekten av nasjonal narkotikapolitikk. I så fall bør man evaluere politikken. Men dersom dødelighetsnivået skyldes flere faktorer, bør man finne løsninger som er sammensatte, konkluderer Gossop og Waal. Klikk for å forstørre. Illustrasjon: Per CorneliussenDagens Medisin 16/2013
