At risikoen for psykose ved ADHD-behandling er liten, betyr ikke at den ikke finnes
Food and Drug Administration (FDA) i USA publiserte for 20 års siden kontrollert forskning om psykotiske bivirkninger ved ADHD-behandling. Likevel hevder en professor i psykiatri med fagområde psykoseforskning at slik forskning ikke finnes.
Annonse kun for helsepersonell
Solveig Klæbo Reitan skriver i Dagens Medisin 20.10.2026 at det ikke er kjent studier som viser at ADHD-legemidler i foreskrevne doser gir psykose, og at hun ikke kjenner til forskningsfunn som tilsier økt psykoserisiko. Hun utfordrer samtidig klinikere som mener dette, til å dokumentere sammenhengen med vitenskapelige metoder fremfor «følelser og opplevelser og frykt».
Systematiske oversikter over randomiserte, kontrollerte studier (RCT) regnes blant de sterkeste formene for vitenskapelig dokumentasjon når man skal vurdere årsakssammenhenger. Reitans kategoriske påstand er vanskelig å forene med nettopp slike undersøkelser og med godkjente preparatomtaler.
det er vesentlig forskjell på å hevde at risikoen er liten, og å hevde at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for den.
Allerede i 2006 publiserte Ross en gjennomgang i American Journal of Psychiatry basert på blant annet FDAs data fra randomiserte, dobbeltblindede, placebokontrollerte studier av ADHD-legemidler. Det ble rapportert 13 psykotiske eller manilignende hendelser blant 5 717 pasienter som fikk aktiv behandling, mot ingen blant 3 990 placebobehandlede. Forskjellen er statistisk signifikant ved etterberegning (p = 0,0012). Ross anslo forekomsten av slike reaksjoner ved terapeutisk behandling til 0,25 prosent, tilsvarende én av 400 pasienter.
Uttrykkelig beskrevet
I 2009 publiserte Mosholder og medarbeidere fra FDA en mer detaljert gjennomgang av 49 randomiserte, placebokontrollerte studier. Her ble det registrert 11 psykotiske eller maniske bivirkningshendelser under 743 personår med aktiv behandling, mot ingen under 420 personår med placebo. Forskjellen er statistisk signifikant ved etterberegning (p = 0,0099).
FDAs individuelle kasusbeskrivelser viser at ti av de elleve hendelsene omfattet psykotiske symptomer eller psykotisk lidelse, mens én var isolert hypomani.
Annonse kun for helsepersonell
Hendelsene omfattet blant annet hallusinasjoner, paranoid atferd og en psykotisk lidelse som medførte sykehusinnleggelse. Dette var bivirkninger registrert under randomisert, kontrollert legemiddelbehandling, ikke ved rusmisbruk eller overdosering.
Slik risiko beskrives også uttrykkelig i godkjente preparatomtaler. I Attentins SPC står følgende:
«En samlet analyse av ulike kortvarige, placebokontrollerte studier viste at slike symptomer forekom hos omtrent 0,1 prosent av pasientene (4 av 3482) som ble behandlet med deksamfetamin eller amfetamin i flere uker, mens ingen av pasientene i placebogruppen ble berørt av disse symptomene.»
At risikoen er liten, betyr ikke at den ikke finnes
Den amerikanske preparatomtalen for Adderall XR oppgir uttrykkelig «psychotic episodes at recommended doses» under rapporterte bivirkninger.
Preparatomtalene for metylfenidatpreparater som Concerta, Medikinet og Ritalin beskriver psykotiske lidelser og hallusinasjoner som mindre vanlige bivirkninger, tilsvarende frekvenskategorien ≥ 0,1 prosent til < 1 prosent. Det fremgår også at nyoppståtte psykotiske symptomer kan forekomme ved vanlige doser hos pasienter uten tidligere psykotisk sykdom eller mani. Tilsvarende advarsler finnes i preparatomtalene for lisdeksamfetamin.
Det er urovekkende at en professor i psykiatri fremsetter så kategoriske påstander uten å forholde seg til denne dokumentasjonen. Med Reitans faglige bakgrunn innen biologisk psykiatri og psykoseforskning burde hun være særlig kvalifisert til å vurdere nettopp slike funn.
At ADHD-legemidler kan gi betydelige behandlingsgevinster, er ikke omstridt her. Heller ikke at psykose er en sjelden bivirkning. Men det er vesentlig forskjell på å hevde at risikoen er liten, og å hevde at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for den.
Annonse kun for helsepersonell
Mulige interessekonflikter: Thor Kvakkestad er ansvarlig overlege og eier av Psykia AS. Senteret tilbyr utreding og behandling av psykiske lidelser (inkludert ADHD) for voksne i privat regi.
Referanser
1. Ross RG. Psychotic and Manic-like Symptoms During Stimulant Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder. American Journal of Psychiatry. 2006;163(7):1149-1152. DOI: 10.1176/ajp.2006.163.7.1149.
2. Mosholder AD et al. Hallucinations and Other Psychotic Symptoms Associated With the Use of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Drugs in Children. Pediatrics. 2009;123(2):611-616. DOI: 10.1542/peds.2008-0185.
3. FDA. Review of Psychiatric Adverse Events Associated With ADHD Drugs. 3. mars 2006, særlig tabell 4 med individuelle kasusbeskrivelser.
