Lover abortloven for mye? 

1.juni 2025 trådte den nye abortloven i kraft – en historisk dag for kvinners rettigheter i Norge. Loven gir kvinner rett til selvbestemt abort frem til uke 18, færre møter i nemnd, og for første gang: en lovfestet rett til oppfølging etter abort. Men spørsmålet vi må stille er: Lover den for mye?

I dag er det lite som tyder på at helsetjenesten er rustet til å levere på utvidelsen av rettigheter som følger den nye loven. Kommuner og helseforetak pålegges et oppfølgingsansvar, men vi har ikke sett bevilgning eller systematisering av flere ressurser knyttet til dette ansvaret.

Et løfte uten ressurser

Amathea møter daglig kvinner som står i krevende valg og tiden etter. Mange forteller at de ikke får informasjon om hvor de kan få støtte, og at de ikke blir tilbudt samtale – verken før eller etter en abort. Det er alvorlig. For selv om retten til oppfølging nå er nedfelt i lov, sikres den ikke i praksis uten prioriterte ressurser og kompetanse.

Til sammenligning ble retten til oppfølging etter spontanabort Stortingsvedtatt i juni 2020. Nå, fem år senere er dette fortsatt ikke systematisert eller prioritert, og det er svært tilfeldig hva kvinner tilbys. Hvis en lovhjemlet rett etter provosert abort følger samme spor, er det urovekkende.

Vi er bekymret for at kvinner fortsatt vil møte et tilfeldig og ujevnt tilbud, dersom de får et tilbud i det hele tatt – avhengig av hvor i landet de bor, og hvem de møter i helsetjenesten.

Hva er status i dag?

Amathea har kartlagt tilbudet ved norske sykehus i april 2025 som viser at:

· kun 50 prosent tilbyr oppfølging etter provosert abort

· bare 25 prosent tilbyr oppfølging etter spontanabort

· 35 prosent har et tilbud om veiledning i valget om å avslutte eller fullføre et svangerskap

Når det gjelder veiledning og oppfølging etter abort er det bare å håpe at regjeringen har en plan for systematisering og finansiering av dette tilbudet- for alle kvinner i hele landet i tiden fremover.

Hva trenger kvinner?

Kvinner trenger mer enn en juridisk rett. De trenger:

· Å bli spurt om hva de trenger

· Å bli informert om hvor de kan få hjelp.

· Å bli tilbudt samtale og støtte – uavhengig av om de ber om det selv.

Det handler ikke om å undergrave kvinners autonomi. Tvert imot. Å sikre at alle får informasjon og mulighet til støtte er å ta kvinners rett til å velge på alvor. Mange vet ikke hva de har rett på, eller overskudd til å be om det.

Et felles ansvar

Amathea er en gratis og landsdekkende tjeneste som tilbyr samtaler før og etter abort, og ved uplanlagt graviditet. Vi har kompetanse, erfaring og kapasitet – men vi kan ikke bære dette ansvaret alene.

Helsepersonell i kommuner og helseforetak må også få mulighet til å bidra til å realisere rettighetene kvinner har. Det må stilles krav til helseforetakene. Og det må følge ressurser med lovens løfter.

For en lovfestet rett som ikke følges opp i praksis, er ikke en rettighet. Det er en illusjon.