Randomiserte studier også ved organisatoriske tiltak?

I helsetjenesteorganisering og helsepolitikk brukes forskning langt sjeldnere og mindre systematisk som beslutningsgrunnlag enn i klinisk medisin. Bør vi bruke randomiserte forsøk for å framskaffe pålitelige resultater også om virkningene av organisatoriske tiltak?
Det er større muligheter for å gjennomføre kontrollerte undersøkelser av effekten av organisatoriske endringer enn man skulle tro. Randomiserte forsøk regnes som den sikreste metoden for å framskaffe pålitelige resultater om virkningene av organisatoriske tiltak.
Dette var ett av mine poenger overfor Helse- og omsorgskomiteen som hadde invitert oss til en høring om Nasjonal helse- og sykehusplan på Stortinget den 18. januar. Kunnskapssenteret, nå en del av Folkehelseinstituttet, støtter kunnskapsbaserte beslutninger ved å innhente, vurdere, oppsummere og formidle forskningsbasert kunnskap både til helseforvaltningen og helsetjenesten.
Må styrke kunnskapsgrunnlaget
Mangelen på forskningsbasert dokumentasjon, særlig for organisatoriske tiltak, gjør at beslutninger ofte må fattes på annet grunnlag enn ved kliniske beslutninger. Styrking av kunnskapsgrunnlaget er derfor nødvendig for å fremme kunnskapsbaserte helsepolitiske beslutninger. Dette kan gjøres ved at nye tiltak og reformer i helsetjenesten innføres på en måte som legger til rette for solid, forskningsmessig evaluering.
Vi som møter etterspørselen etter slik kunnskap, ønsker oss at nye prosjekter og omorganiseringer ikke bare skal medføre den forventede effekten, men at de også produserer kunnskap som kan brukes ved andre og senere anledninger. Da må erfaringene systematiseres og publiseres på en måte som gjør dem gjenfinnbare ved behov.
Mulighetene er der
Det er større muligheter for å gjennomføre kontrollerte undersøkelser av effekten av organisatoriske endringer enn man skulle tro. Slike studier (randomisert forsøk) regnes som den sikreste metoden for å framskaffe pålitelige resultater om virkningene også av organisatoriske tiltak.
Noen ganger, for eksempel ved nasjonale kampanjer eller omorganiseringer, er det likevel umulig å gjennomføre studier med kontrollgrupper. Et alternativ kan da være å bruke en serie målinger fra periodene før og etter iverksetting av tiltaket, en såkalt avbrutt tidsserieanalyse.
Vi er der for kunnskapens skyld
Målet må være at alle beslutninger i helsetjenesten, ikke bare knyttet direkte til pasientbehandling, bør være så kunnskapsbaserte som mulig. Da må vi sørge for at den nødvendige kunnskapen blir produsert og at den blir gjort tilgjengelig for dem som har behov for den.

Det er blant våre oppgaver i Kunnskapssenteret, også nå som vi er blitt en del av Folkehelseinstituttet.