Kritiserer Høies tolkning av stedlig ledelse-vedtak

– Vedtaket om stedlig ledelse er ikke noe man kan ha et helt fleksibelt forhold til, sier Torgeir Micaelsen (Ap).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Da helseminister Bent Høie (H) ble spurt om han ville gripe inn og sikre stedlig ledelse ved Helse Møre og Romsdal HF, svarte statsråden at han vil «formidle stortingets vedtak» til de regionale helseforetakene under foretaksmøtet 4. mai, men at det er viktig å gi helseforetakene «fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov».

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen er ikke imponert over helseministerens tolkning av stortingsvedtaket om at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved norske sykehus.

– Formuleringen om stedlig ledelse er ment på alvor fra vår side, og det er ikke noe man kan ha et helt fleksibelt forhold til. Det ser ut som at Høie er mest opptatt av å understreke alle unntakene til regelen. Det skal svært gode grunner til hvis man skal avvike fra regelen om stedlig ledelse, sier Micaelsen til Dagens Medisin.

FORVENTER OPPFØLGING AV PLANEN: Helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen i Arbeiderpartiet.

– Dårlig eksempel
Ifølge Ap-politikeren er Helse Møre og Romsdal et dårlig eksempel på den typen unntak stortingsvedtaket om stedlig ledelse er ment å åpne for. Han forventer at helseministeren gjør alvor av vedtaket, og sikrer at stedlig ledelse blir innført, når han møter de regionale helseforetakene i foretaksmøte i mai.

– Jeg har ingen planer om å foreslå at Stortinget instruerer regjeringen i denne saken. Men da forventer jeg tilbake at Høie følger opp det som er blant de mest konkrete utfallene av hans egen helse- og sykehusplan. Foretaksmøtet i mai er siste frist for å gjøre dette, etter mitt syn, sier han.

– Hvordan vil Arbeiderpartiet reagere hvis helseministeren i foretaksmøtet ikke følger opp vedtaket på en tilfredsstillende måte?

– Det vil jeg ikke spekulere på nå. Først og fremst vil jeg klargjøre Arbeiderpartiets syn på saken. Jeg vil tro at helseministeren har en viss interesse for å vite hva det største partiet på Stortinget mener om dette.

– Lakmustest for sykehusplanen
Det var Senterpartiets Kjersti Toppe som opprinnelig spurte om helseministeren ville gripe inn mot Helse Møre og Romsdal. Toppe peker på at helseministeren ikke svarer klart ja eller nei på dette spørsmålet, men hun tolker statsrådens vilje til å gi foretakene «fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller» som en støtte til Helse Møre og Romsdals beslutning. Hun mener for øvrig helseministerens svar bryter med Stortingets intensjon.

– Spørsmålet om helseministeren vil gripe inn overfor Helse Møre og Romsdal, blir den første lakmustesten på om det er Stortinget gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan som styrer sykehuspolitikken, eller om det er foretakene. Vi kan ikke vente til 4. mai med å få det svaret, sier Toppe.

Hun karakteriserer det dessuten som en svakhet at stortingsvedtaket ikke definerer stedlig ledelse, og mener dette gir foretakene og helseministeren stort rom for tolkning.

Ber om forståelse for variasjon
Forpliktelsen om å innføre stedlig ledelse som hovedregel ved norske sykehus kom først i avtalen regjeringspartiene inngikk med Venstre for å sikre flertall om sykehusplanen. Dette punktet var et «viktig premiss» for avtalen, fortalte Venstres helsepolitiske talsperson Ketil Kjenseth da partiene la frem sin overenskomst.

Venstre-politikeren stiller seg bak Høies uttalelse om at det er viktig å gi foretakene lokal fleksibilitet i spørsmålet om stedlig ledelse.

– Jeg mener vi må ha forståelse for at sykehus er forskjellige, og at det finnes ulike måter å organisere seg på, sier Kjenseth til Dagens Medisin.

– Uheldig tidspunkt
Ettersom han ikke kjenner prosessen ved Møre og Romsdal inngående, ønsker han ikke å ta stilling til hva som bør bli utfallet ved dette foretaket spesifikt.

– Avtalen mellom Venstre og regjeringspartiene ble offentliggjort 14 dager før planen ble vedtatt, så det var ikke ukjent at stedlig ledelse ville komme frem som et prinsipp. I lys av dette, er det litt uheldig at vedtaket i Møre og Romsdal kom akkurat da det gjorde, og de kunne kanskje gått en ny runde etter at planen var behandlet. Men når departementet skal rulle ut det vi har vedtatt, skjer ikke det nødvendigvis dagen etter at vedtaket er fattet: Det er mange instrukser som skal gis fra helseministeren til sykehusene – både gjennom eiermøter og på andre måter, sier Kjenseth.

Powered by Labrador CMS