Sluttrapport gir råd for å lykkes med Samhandlingsreformen

Nylig leverte Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen sin sluttrapport. De har møttes siden 2011.

Åm har hatt en bistilling som prosjektdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, samtidig som han har vært samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital.

Ti råd for å lykkes
Nettverket skulle jobbe med innføringen av samhandlingsreformen ut 2015.

– Men oppgaven er jo ikke ferdig, og i rapporten kommer vi med ti råd for veien videre. For regjeringen er nok ikke begrepet samhandlingsrefom like viktig som før, men målene om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester er enda viktigere, sier han.

KS og RHF-ene ønsker å fortsette nettverket, men i en annen form.

Pasientens helsetjeneste
Åm påpeker at "Pasientens helsetjeneste" handler om mye av det samme som Samhandlingsreformen– at nivåene skal jobbe godt sammen, til beste for og sammen med pasienten, og at det må jobbes med folkehelse og forebyggende helsearbeid for å dempe veksten i behovet for helsetjenester.

Et vakuum i kommunene
Det er viktig at det etableres økonomiske insentiver for at kommunene skal overta oppgaver fra sykehusene, ifølge utvalget.

I 2012 ble det innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene.

– Nettverket mener det oppsto et vakuum da dette ble fjernet i 2015. Kommunene har nå ikke noe trykk på seg for å etablere alternativer til bruk av spesialisthelstjenesten, de blir ikke premiert for det, sier Åm.

Savner kunnskap og forskning
Nettverket etterlyser mer forskning på det helsefremmende og forebyggende arbeidet og på kommunale helse- og omsorgstjenester.

– Det er viktig at kommunene bygger arbeidet på kunnskap istedenfor på skjønn og meninger. Norge bruker like mye penger på kommunale helse- og omsorgstjenester som på spesialisthelsetjenester, og pengene må brukes riktig. På sykehusene etterspør man hele tiden forskningsbasert kunnskap, påpeker Åm.

Sykehusene må ta ansvar
Spesialisthelsetjenesten må på sin side ta et større ansvar for å spille kommunene gode, slik at kommunene kan håndtere mest mulig selv.

– Sykehusene må være med på å utvikle alternativer til bruk av spesialisthelsetjenesten. Vi vet at terskelen for bruk av spesialisthelsetjenester varierer mye rundt om i landet, sier han.

Dette handler om mangel på tilbud i kommunene, og om ulike kulturer for bruk av egne tjenester på sykehusene, ifølge Åm.

– For eksempel kalles mange jevnlig inn til kontroller på noen sykehus, der jobben like gjerne kunne vært gjort i kommunene, eller pasientene kunne selv tatt kontakt når det var behov for oppfølging, sier Åm.

Utfordring
Nettverket har tidligere påpekt at spesialisthelsetjenesten i mindre grad enn kommunene har tatt inn over seg behovet for endring. Slik er det fortsatt på mange sykehus, ifølge Åm.

– Det er fortsatt en stor utfordring å få sykehusene til å bidra med sin kunnskap og nye typer tjenester for å bistå kommunene med å ta et større ansvar, sier han.

Færre utskrivningsklare
– Har implementeringen kommet så langt som du hadde håpet?

– Forskergruppene som har studert effekten av virkemidlene i samhandlingsreformen finner ingen tydelig reduksjon i bruken av spesialisthelsetjenester. Men det er langt færre utskrivningsklare pasienter ved norske sykehus nå enn for fire år siden, sier han.

Bevissthet
Det er ifølge Åm skapt en bevissthet i kommunene om innbyggernes bruk av spesialisthelsetjenester, og folkehelsesarbeid har kommet på dagsorden.

– Det har også blitt et annet samarbeidsklima mellom sykehus og kommuner. Det er opprettet mange dialogarenaer, som jeg mener vil gi effekt over tid, sier Åm.

Han føler seg trygg på at dialogen vil fortsette.

– Samarbeidsavtalene er lovpålagte. Det er skapt en plattform, og slik sett mener jeg implementeringen har vært vellykket, sier Åm.

– Peker på flere utfordringer
Statssekretær Lisbeth Normann sier Helse- og omsorgsdepartementet nå vil gjennomgå sluttrapporten.

– Den peker på flere utfordringer, blant annet når det gjelder organisering, tilgjengelighet til tjenestene og variasjoner i kvalitet. Dette samsvarer med tilbakemeldingene vi fikk i arbeidet med meldingen Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, som Stortinget sluttet seg til i høst, sier hun.

Sammenhengende tjeneste
Stortingsmeldingen inneholder en rekke tiltak for å utvikle en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste i kommunen med helsepersonell som arbeider i flerfaglige team.

– Andre viktige tiltak er å øke ansattes kompetanse og styrke ledelsen. Dette mener vi er nødvendig for å oppfylle samhandlingsreformens mål om å gi pasienter og brukere tidlig og god hjelp der de bor, sier hun.