IKKE UMULIG: - Vi finner ikke støtte for at det er umulig å drive gode sykehus uten akuttkirurgi – og at dersom kirurgien tas bort, forsvinner indremedisinen, sier spesialrådgiver Andreas Moan i Helse- og omsorgsdepartementet. Arkivfoto Foto:

Én av to akuttkirurgiske pasienter behandles på lokalsykehuset

Tall fra 14 mindre lokalsykehus viser at over halvparten av akuttkirurgiske pasienter blir sendt videre til andre sykehus, mens det samme gjelder én av fire indremedisinske akuttinnlagte.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Om de som overføres får bedre eller dårligere behandling på andre sykehus lar seg ikke måle vitenskapelig, og manglende data er dilemmaet vårt. Andreas Moan, spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet

Det viser rapporten fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). En arbeidsgruppe med representanter fra helseforetakene har sett på akuttinnleggelser ved et utvalg på 14 mindre lokalsykehus.
På NSH og HOD sin konferanse om fremtidens sykehus i dag, tirsdag, holder spesialrådgiver og dr.med. Andreas Moan i HOD innlegg om «vi har lært og hva vi ikke har lært» etter to års arbeid med Nasjonal helse- og sykehusplan. Planen skal legges frem i løpet av høsten.
Moan forteller til Dagens Medisin at ifølge rapporten, opereres i gjennomsnitt 46 prosent av pasienter som trenger akuttkirurgi ved eget lokalsykehus, mens de øvrige fraktes videre eller direkte til et større sykehus. Andelen som opereres på småsykehus varierer fra 30 til 66 prosent.
Vet ikke hvorfor
- Vi vet ikke hvorfor over halvparten av pasientene får sin operasjon på andre sykehus enn lokalsykehuset. Om de som overføres får bedre eller dårligere behandling på andre sykehus lar seg ikke måle vitenskapelig, og manglende data er dilemmaet vårt, sier Moan til Dagens Medisin.
I gjennomsnitt går det ti dager mellom hver gang en akuttkirurgisk pasient innlegges om natten og blir operert i løpet av oppholdet.  Antallet dager varierer fra 5 til 20 mellom sykehusene.
Moan viser til at for indremedisinske pasienter, tas 75 prosent av disse pasientene hånd om i eget  lokalsykehus. Andelen varierer fra 64 til 86 prosent.
- Det viser at mange av småsykehusene allerede har en ganske klar indremedisinsk innretning, mener Moan.
Ifølge rapporten ble til sammen 14 multi-traumepasienter innlagt på småsykehusene i fjor. Seks av de 14 sykehusene fyller ikke kriteriene for traumesykehus.
Av de 14 pasientene, hadde 13 bruddskader, og bare én av de 14 trengte gastrokirurgi.
Her finner du HODs rapport fra småsykehusene.
Ingen påstått rasering
Moan mener tallene i rapporten ikke gir støtte for det han kaller en påstått rasering av småsykehusene dersom flere lokalsykehus mister akuttkirurgien.
- Vi finner ikke støtte for at det er umulig å drive gode sykehus uten akuttkirurgi – og at dersom kirurgien tas bort, forsvinner indremedisinen. Vi har mange eksempler på at sykehus med bare indremedisinsk akuttberedskap fungerer godt. Det er krevende å kombinere akuttkirurgi på alle sykehus med god kvalitet og god ressursbruk, hevder Moan.
Han legger til at de negative konsekvensene av å fjerne akuttkirurgien på småsykehus har fått mye omtale, mens det reelle antallet akuttkirurgiske pasienter ved småsykehusene ikke har vært godt nok kommunisert.
-På vår reise rundt til alle helseforetakene har vi snakket med mange som arbeider i akuttsykehus uten akuttkirurgi. Vi har vært nysgjerrige på hvor ofte medisinerne har opplevde det som et problem at de ikke kirurg ved siden av seg i døgnvakt. «Jeg kan faktisk ikke huske at det har hendt», var svaret jeg fikk på ett sykehus, bemerker Moan.
Én av elleve
Tallene fra de 14 lokalsykehusene med et nedslagsfelt på under 60.000 innbyggere, viser at én av elleve akuttinnlagte pasienter er en akuttkirurgisk pasient.
I NRK P2s politiske kvarter nylig uttalte helseminister Bent Høie at det lave antall pasienter og antallet dager mellom hver operasjon ikke umiddelbart fører til dårligere kvalitet.
- Men over tid gir det problemer med å opprettholde kvaliteten på tilbudet, og over tid blir det vanskelig å få kirurger til å jobbe og ha kirurgisk vakt med så lav aktivitet.
Olaug Bollestad (Krf), medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité, var også med P2-sendingen:
- Når det brukes én akuttoperasjon i døgnet som parameter, er det andre parametere som er viktige for å beholde akuttkirurgien. Krf tenker at akuttkirurgi betyr noe for det kirurgiske fagmiljøet, for resten av fagmiljøet og for pasientene, sa Bollestad, som viste til at løsningen ikke er å flytte alt til store sykehus som «er sprengt når det kommer mange akutt- og traumepasienter».
Sentralisering
Debatten om eventuell sentralisering av akuttkirurgien eller nedleggelse av lokalsykehus har skapt stort engasjement hos både politikere og helsepersonell. Krf og Sp vil ha akuttkirurgi ved alle sykehus.
Legeforeningen og Norsk kirurgisk forening mener at størrelsen på nedslagsfelt ikke skal være avgjørende for om lokalsykehus skal ha akuttkirurgi, men reisetid, geografi og værforhold samt at sykehusene må gis ressurser for å kunne opprettholde god kvalitet.

Powered by Labrador CMS