SYKEHUSMEDISINER: – De siste to årene har de mest krevende diskusjonene om forholdet mellom legemiddelkostnad og effekt stort sett dreid seg om sykehuslegemidler, ifølge avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i SLV. Foto:

Blåreseptnemnda har ikke møttes på to og et halvt år

– Vi konfererer heller med kliniske eksperter og aktuelle pasientgrupper fra sak til sak, sier avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Legemiddelverket.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I 2004 så Blåreseptnemnda dagens lys – et diskusjonsforum som skulle bistå Statens legemiddelverk (SLV) i å kvalitetssikre grunnlaget for beslutninger om forhåndsgodkjent refusjon. Imidlertid har det ikke vært oppnevnt noen ny nemnd siden juni 2014, og det har ikke vært avholdt møte i Blåreseptnemnda siden mars 2013.
I en kronikk i siste utgave av Dagens Medisin tar Hans Olav Melberg – førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo – til orde for at nemnda bør legges ned. «Legemiddelverket selv har fått så god kompetanse at de ikke trenger å ha en nemnd til å kvalitetssikre avgjørelsene», heter det blant annet i Melbergs kronikk.


Ikke prioritert
Ifølge regelverket er det SLVs oppgave å innkalle nemnda til møter ved behov. Legemiddelverket skal dessuten foreslå medlemmer overfor Helse- og omsorgsdepartementet når en ny nemnd skal oppnevnes. Ifølge avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Legemiddelverkets avdeling for legemiddeløkonomi har det ikke en vært en prioritert sak å foreslå medlemmer til en ny nemnd.
– Tanken bak Blåreseptnemnda var god i sin tid, da dette var et nytt saksfelt. Nå har vi fått mye erfaring med slike saker, og det er kanskje ikke lenger behov for en så bredt sammensatt gruppe. Vi konfererer heller med kliniske eksperter og aktuelle pasientforeninger fra sak til sak når vi trenger råd, sier Bryn.
Hun peker dessuten på at de vanskeligste diskusjonene om hvorvidt legemiddelkostnader står i rimelig forhold til effekten, i hovedsak har handlet om sykehuslegemidler de siste to årene. Disse legemidlene er ikke omfattet av blåreseptordningen, men tas inn etter beslutning fra de regionale helseforetakenes Beslutningsforum, på bakgrunn av metodevurderinger fra SLV.
– Det er også en ganske omstendelig saksbehandling knyttet til Blåreseptnemnda. Vi må nøye vurdere bruken av ressursene våre, sier Bryn.


– Nyttig med bred debatt
Det var Stortinget som i 2004 vedtok å opprette Blåreseptnemnda, for å «utforme, utdype og kvalitetssikre grunnlaget for beslutninger om godkjenning av legemidler for pliktmessig refusjon».
Sveinung Stensland (H), medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, kaller Melbergs innspill interessant. At nemnda blir såpass lite brukt, tyder ifølge stortingsrepresentanten på at ordningen fungerer dårlig i sin nåværende form. Samtidig mener han det kan være nyttig å diskutere spørsmål om legemiddelrefusjon i et bredt sammensatt forum.
– Det er bedre å ha en kvalifisert debatt om dette i et slikt forum, enn en debatt som er styrt av hvem som roper høyest på forsiden av VG, sier Stensland.
«En gyllen anledning»
– Når Legemiddelverket velger ikke å bruke nemnda, tyder det på at de liker å gjøre ting på egenhånd. Det kan likevel være nyttig å løfte debatten om refusjon av legemidler forbi hva fagpersoner i Legemiddelverket mener fra dag til dag. Vi må ha en diskusjon om hvorvidt vi bør ha et slikt forum, og behandlingen av Legemiddelmeldingen er en gyllen anledning til å ta en slik diskusjon.
Legemiddelmeldingen planlegges behandlet i Stortinget i februar 2016.

Powered by Labrador CMS