Finansiering via refusjon, ja takk!

Tove Bring Solum, klinisk sosionom og cand.polit, sykehussosionom og styremedlem i Sosionom reis deg (SRD)
ER REFUSJON for sosialfaglig arbeid – og for andre yrkesgruppers arbeid i somatiske sykehus – den eneste muligheten for reell tverrfaglig og helhetlig tilnærming for pasienter med alvorlige sykdommer og skader?
I dagens samfunn har politikerne valgt en finansieringsløsning for sykehusene som gjør at enkelte yrkesgrupper er mer sårbare for kutt enn andre. Dersom man ønsker en helhetlig og tverrfaglig tilnærming i pasientbehandlingen, må finansieringssystemet endres. Jeg ønsker å fortelle hvordan finansieringsløsningen påvirker sosionomtjenesten ved sykehusene, men også andre yrkesgrupper jeg jobber sammen med er påvirket.
PSYKOSOSIAL HELSE. Jeg jobber som klinisk sosionom i somatisk sykehus. Mitt arbeidsfelt er pasienters psykososiale helse. Jeg kartlegger, har støttesamtaler med fokus på mestring og motivasjon, pårørendesamtaler, gir informasjon om rettigheter og hjelp til å komme i kontakt med andre instanser utenfor sykehuset. Jeg jobber i nært samarbeid med legene slik at de kan konsentrere seg om sin jobb, og jeg kan jobbe med håndtering av pasienter med rusproblemer, boligvansker, psykiske problemer og familievanskeligheter som gjør at behandlingen av sykdommen eller skaden vanskeliggjøres.
Andre yrkesgrupper jeg jobber nært sammen med, er ergoterapeut, fysioterapeut og klinisk ernæringsfysiolog. De kartlegger eksempelvis kognitiv svikt, fysiske problemer og ernæringsstatus, foretar opptrening av funksjoner og veileder om hjelpemidler, iverksetter nødvendig trening og gir råd om ernæring ut fra den enkeltes sykdomssituasjon. De er også berørt av inntjeningssystemet.
INNTJENING. Sosionomtjenesten ved sykehuset er en del av en spesialisthelsetjeneste til pasientene som sykehuset behandler. På lik linje som at det er viktig å ha leger på sykehuset selv om det også er fastleger i hver kommune, er det også viktig å ha sosionomer på sykehus, selv om det også bør være sosionomer ansatt i kommunene. De siste årene har jeg hørt argumenter fra helseforetaksledere om at sykehusene kan redusere sosialfaglige ansatte, eller holde antallet sosionomer på et lavt nivå, fordi kommunene i tråd med samhandlingsreformen skal bygge opp tilbudet. Dette blir feil fokus. Det må være nok sosionomer på sykehusene for at samhandlingsreformen skal fungere optimalt.
De siste årene har økonomien i helseforetakene ført til at ledere i helsevesenet må se på hvem som kan tjene inn penger til sykehusene. I den sammenheng har jeg savnet koder og takster som medfører at den jobben vi som sykehussosionomer og andre faggrupper gjør, kan tilføre midler til sykehusene, et arbeid som er viktig for at legene og andre får gjort den jobben de skal og for at pasientene skal kunne få den behandlingen de trenger.
KJERNEKOMPETANSE. Uten en mulighet for inntjening til sykehuset stiller min faggruppe svakt for å få flere ressurser selv om vi har mer enn nok å gjøre. En lokal kartlegging viser at mange inneliggende pasienter ikke får nødvendig sosionomsamtale fordi vi ikke har nok sosionomer ansatt.
Bruk kjernekompetansen i hver yrkesgruppe! Det psykososiale henger sammen med det medisinske, og dersom det er for få sosionomer ved sykehusene, vanskeliggjøres resten av behandlingen. Uten en god sosionomtjeneste i sykehusene er det vanskelig for pasientene å få de tjenestene de trenger under og etter sykehusoppholdet, fordi det er vi som har kjernekompetansen til å kartlegge og jobbe med psykososiale problemer. La sykepleierne og legene gjøre jobben sin, så kan vi gjøre vår!
BEDRE HJELP PÅ SIKT. Jo raskere sykehussosionomene tar tak i pasienter som sliter psykososialt, desto bedre blir den helhetlige behandlingen – og pasienter kan komme raskere og sikrere fra sykehuset til kommunene. Erfaringene viser at selv få samtaler allerede på sykehuset kan gjøre en forskjell i etterkant. Det blir galt dersom sosionomtjenesten kuttes ned på grunn av innsparinger ut fra begrunnelsen om at kommunene skal ta over mer av jobbingen.
Sosionomer i sykehusene kan spare sykehusene for penger, samtidig som andre yrkesgrupper kan få tid til å jobbe med det de kan og pasientene får det tverrfaglige tilbudet de trenger.
REFUSJON. I dag får ikke sykehusene refusjon for det arbeidet vi ufører. Dette hemmer pasientenes behandling og behov for en fullverdig tverrfaglig spesialisthelsetjeneste. Stillinger som kan dra inntekt til sykehuset, blir prioritert.
Jeg mener vårt arbeid i spesialisthelsetjenesten er verdt finansiering via refusjon. Mitt ønske er at Helsedirektoratet gjør noe med koder og takster både for inneliggende og polikliniske pasienter i somatikken, slik at sykehusene også får inntekt av våre tjenester. Slik jeg ser det nå, er dette den eneste reelle muligheten til å få ansatt nok personell og beholde nødvendige sosionomer i sykehusene.
Interessekonflikt/disclaimer:
Sosionom reis deg (SRD) er en forening til fremme for sosialt arbeid
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2015