Legene er fornøyde

Leger er i grunnen fornøyde med det meste – og spesielt med muligheten til å bruke egne evner.  Dette viser en undersøkelse med flere enn 1000 leger. Mest fornøyd er allmennlegene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Rykter og påstander om generell misnøye blir slått tilbake med undersøkelsen til Magne Nylenna og Olaf Gjerløw Aasland. Legegruppen er ikke sammenlignet med andre grupper enn leger, men forfatterne har fulgt norske leger systematisk fra 1993.
Undersøkelsen ble nylig publisert i Tidsskriftet.
Ingen elendighetsbeskrivelse
– Konklusjonen vår er at alt ståket om «krise» og all elendighetsbeskrivelse ikke har noen rot i virkeligheten. Det meste har blitt bedre - der som ellers, sier Magne Nylenna til Dagens Medisin.
Høsten 2008 besvarte 1072 leger et spørreskjema om jobbtilfredshet og generell tilfredshet med tilværelsen. 
– Målet var å undersøke norske legers aktuelle jobbtilfredshet samt avdekke eventuelle systematiske forskjeller i tilfredshet mellom legegruppene.
Legeforeningens forskningsinstitutt har siden1994 fulgt et representativt utvalg på opprinnelig 1200 yrkesaktive leger. Dette Referansepanelet har mottatt spørreskjemaer annethvert år. Pensjonister er byttet ut med yngre leger ved to anledninger.
«Gammel» allmennlege fornøyd
Resultatene viser at norske leger har en høy jobbtilfredshet, og tilfredsheten med jobben og livet generelt økte med alderen. Privatpraktiserende spesialister var ekstra fornøyde. 
– Vurdert etter spesialitetsgrupper hadde samfunnsmedisinerne og allmennmedisinerne høyest jobbtilfredshet, mens leger i kirurgiske og indremedisinske fag hadde lavest jobbtilfredshet, opplyser Magne Nylenna.
Egne evner - og valg
Over halvparten av legene anga en meget høy generell tilfredshet; 6 eller 7, på en skala fra 1 i bunn og til 7 på topp. Mange av legene oppga at de var svært fornøyde med muligheten til å bruke egne evner. Jevnt over var legene fornøyde med muligheten til å velge egne arbeidsmetoder, kolleger og medarbeidere, variasjon i arbeidsoppgave og arbeidsmengde.
Legene var mindre fornøyd med lønn, arbeidstid, og anerkjennelse for arbeidet de gjør. De viste også mer misnøye overfor de fysiske forholdene på arbeidsplassen.
Magne Nylenna og Olaf G. Aasland mener funnene peker på en grunnleggende profesjonsidentitet og tilfredshet – som bygger på indre verdier mer enn på ytre forhold.
Forskerne minst tilfreds med lønn
Legene er også spurt om hvor fornøyd de er med lønnen sin.
Privatpraktiserende leger var mest fornøyd, dernest allmennlegene og på bunnen lå forskerne. Men heller ikke de var direkte misfornøyd.
På samme skala, fra 1 til 7, endte forskerne på 3,98, mens gjennomsnittet for praktiserende leger var 5,85.
Avmakt
Dagens Medisin har vært til stede under årsmøtene til Overlegeforeningen, Allmennlegeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin. Der har ikke debattene akkurat struttet av overskudd og begeistring for legeyrket.
Overlegene ga uttrykk for en opplevelse av avmakt, mens allmennlegene var misfornøyde med myndighetenes interesse for deres fag.
Politisk ukorrekt
Magne Nylenna antyder da også at funnene på mange måter er politisk ukorrekte, og han utdyper dette slik:
– Helsepersonellets fagforeninger har sine egne motiver for å beskrive tingenes tilstand, og lever på mange måter av en misnøye som også må vedlikeholdes. Det er ikke rart at pasienter som ikke bare får effektiv behandling, men også omsorgsfull pleie, skriver leserbrev i lokalavisene der de gir utrykk for sin overraskelse. Er denne elendighetsfokuseringen en drivkraft for forbedring? Kanskje, men like sannsynlig er det at det blant helsepersonell og andre sprer seg en avmakt og en opplevelse av at misnøyen er selvforsterkende og smittsom – og skaper en negativ spiral uten nødvendigvis så mange positive effekter. Særlig gunstig for rekrutteringen til helsesektoren kan det heller ikke være.


Arbeidstid teller negativt

Lang arbeidstid og liten autonomi skiller sykehuslegene negativt ut fra resten av legegruppen.
Slik oppsummerer leder Arne Lauvdal Refsum i Overlegeforeningen (OF) funnene til Nylenna og Aasland.
Leger over grenser
- Norske leger er generelt tilfreds med livet og med jobben, men noe av det nye vi ser, er at lang arbeidstid teller negativt. Selv om gjennomsnittlig arbeidstid visstnok har gått betydelig ned for sykehusleger de senere årene, jobber vi fortsatt langt ut over arbeidsmiljølovens grenser, påpeker Arne Lauvdal Refsum.
Han spår at dette vil bli redusert i årene som kommer.
Alvorlig varsku
Refsum er bekymret over at yngre leger er mindre fornøyde enn de eldre og tror det kan ha sammenheng med arbeidstid, men også med grad av autonomi i legerollen.
- Jeg tror at sammenlignet med hvordan man trodde yrket som lege skulle være, kommer den gjennomregulerte hverdagen - der ethvert øyeblikk er planlagt og skal registreres som en nedtur. Vi ser jo at følelsen av å være faglig oppdatert, gir høyere tilfredshet. Derfor er det et alvorlig varsko når arenaene for faglig diskusjon og refleksjon, som internundervisning, morgenmøter og røntgenmøter, er under press.


Ingen god utvikling

- Jeg har ingen sans for ubegrunnet sutring. Men det uroer meg når medlemmer jeg ellers aldri hører fra, skriver til meg med dyp bekymring over en arbeidssituasjon hvor kvalitet i arbeidet og omsorg for pasientene blir vanskelig å ivareta.
Dette sier president i Legeforeningen, Torunn Janbu, til Nylennas kommentar.
Må bedre rammebetingelsene
- Leger er opptatt av jobben sin. Faget gir identitet og behandling av pasienter gir glede og tilfredshet.  Dette er Legeforeningen helt enig i, men vi må jobbe for gode rammebetingelser
Janbu mener det er Legeforeningens oppgave å jobbe for at rammebetingelsene blir best mulig. - Vi må arbeide for at det skal bli bedre, fastslår hun.
Pressede leger
Ifølge Janbu er det ikke til å komme bort ifra at det blir stadig mindre tid til å ta seg av pasientene på sykehusene - legene gjør mer og mer administrativt arbeid.
- Det blir mindre tid til faglig oppdatering, forskning og undervisning presses. Dette kan vi dokumentere med tall, og det er ingen god utvikling, poengterer hun.


Kjærlighet til faget

Leder av Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, tror kjærligheten til faget og frihet på arbeidsplassen er årsaken til den høye tilfredsheten blant allmennlegene.
- Den generelt høye jobbtilfredsheten blant alle leger reflekterer sannsynligvis en faglig entusiasme, der leger rett og slett er glad i faget sitt og dermed også i jobben sin, sier han.
Hansen mener ellers det mest slående funnet i denne undersøkelsen er at næringsdrivende leger har høyere jobbtilfredshet enn ansatte leger.

- Jeg tror det handler mest om det å kunne forme sin egen arbeidsplass, organisere arbeidet best mulig, slik at man får brukt mest mulig av tiden på pasientmøter, som er den delen av jobben som de fleste leger liker best.
- Jeg håper at myndighetene ser legers jobbtilfredshet som en ressurs, ikke som et problem.
Dagens Medisin 10/10

Powered by Labrador CMS