Ydmyk terrier
Karita Bekkemellem sier hun er ydmyk når det kommer til legemiddelindustrien: - Det våkner en terrier i meg i forhold til de utfordringene og mulighetene vi har.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Legemidler er, som innsatsfaktor i det norske samfunnet, veldig undervurdert. Jeg tar selvkritikk med en gang: Som politiker har jeg ikke vært klar over betydningen dette har for vår helse, og hvor viktig det er å ta del i forskning og utvikling.
- Jeg kan snakke meg varm om dette, fastslår Karita Bekkemellem, fersk direktør i Legemiddelindustriforeningen (LMI) og djevelsk engasjert fra og med første ord.
Sutrer ikke
Hun gyver løs på inn- og utpust:
- Det må da være like legitimt for vår industri, som for andre, at det må være lov å snakke om rammebetingelser? Og, det kan ikke være slik at vi skal holde kjeft hver gang det skjer endringer i industrien; endringer som fører til at folk mister jobben - som at nedskjæringer i internasjonale firmaer får konsekvenser for arbeidsplasser i Norge og så videre?
- Skal vi aldri få lov å si dette høyt fordi vi da snakker for vår syke mor?
Bekkemellem spør.
Og Bekkemellem svarer: - Eller skal vi få lov å fortelle at vi har en bransje som har levert på en konstruktiv måte?
Når terrieren våkner…
- Hvorfor fikk du jobben?
- Spør dem som ansatte meg. Jeg har ikke noen formening om det, men jeg har jobbet i mange år for spørsmål jeg syns er viktig - selv om det har vært kontroversielle temaer: Alt fra spørsmål om homofiles rettigheter, abortspørsmålet, kjønnslemlestelse og religionsfrihet. Det har vært mitt lodd i mitt politiske liv at jeg har stått opp i verdibaserte diskusjoner i det offentlige rom. Dette har gitt meg en trygghet på at dersom en tror på noe, nytter det å ha gode argumenter, sier hun.
- Jeg har ikke behov for å være noe annet enn en god leder for denne bransjen. Men jeg ser jo at det er så mange viktige debatter å ta i forhold til betydningen av dette feltet; at politikeren i meg absolutt er til stede. Jeg er oppriktig engasjert etter det innsynet jeg allerede har fått her, og det våkner en terrier i meg i forhold til de utfordringene og mulighetene vi har, sier Bekkemellem.
Ubeskrevet blad
- Hvilket forhold til hadde du til LMI før du ble ansatt?
- For meg er bransjen og våre medlemsbedrifter et nytt felt, men jeg er ydmyk. Jeg kommer inn i et miljø med mange dyktige folk, og jeg er opptatt av at jeg skal sitte på lærebenken. Jeg har brukt, og vil bruke, mye tid på å oppdatere meg hver eneste dag. Jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb overfor våre medlemmer, også for norske pasienter. Jeg vil også legge stor vekt på godt samarbeid med profesjonsorganisasjonene, sier hun.
- Dessuten tror jeg at en i fremtiden vil definere ledelse annerledes: Vi får et arbeidsliv som ser annerledes på rekruttering og kompetanse enn man tradisjonelt har gjort, legger Bekkemellem til - for øvrig LMIs første kvinnelige sjef.
Må få være med
- Hvorfor er befolkningen så uttalt kritisk til legemiddelindustrien?
- Dette handler blant annet om at det er vanskelig å komme ut med viktig informasjon hvis en ikke engang får sitte ved bordet der viktige ting blir diskutert; hos departementene, i Stortinget eller hos underliggende etater. Det har hersket en klar oppfatning om at dette er en bransje som bare er opptatt av den kommersielle biten. Dette er ikke riktig. Den fagligheten og ordentligheten som industrien representerer, er veldig underkommunisert, og det er viktig at vi tar utviklingen på dette feltet på en litt annen måte enn det har vært gjort til nå, sier hun.
Ifølge Bekkemellem må det gjøres en langsiktig og møysommelig jobb for hva bransjen står for - både når det gjelder helse- samt det nærings- og forskningspolitiske feltet.
- Hvor viktig er det å snu det negative bildet?
- Det er avgjørende for meg og deg som pasient at vi gjør det. Det industrien har å kommunisere av viktige budskap, har betydning for behandlingen vi får i det øyeblikket vi kan få en alvorlig lidelse.
Aggressiv befolkning
- I fremtiden vil det ligge en stor grad av aggresjon hos befolkningen hvis den ikke får den beste behandlingen som fins på markedet, mener Bekkemellem.
Hun mener industrien nå må tørre å snakke pasientens sak. - Legemidler handler faktisk om vår helse, minner hun om.
- Er industrien for lite flink til å snakke pasientens sak?
- Det er viktig å ha fremtidsfokus; å formidle at våre bedrifter er opptatt av å levere trygge, gode produkter til det beste for folkehelsen. Kreft er ett eksempel - her er det noe mer enn at det er penger å tjene. Det er mye idealisme hos dem som jobber i denne bransjen: De er veldig stolt av fagfeltet sitt, og jeg syns de har fått unaturlig mye pes.
Utålmodig - for pasientene
For tiden inviterer Bekkemellem seg rundt til fagmiljøer og bedrifter for å lære, og for å ta tak i debatten, som hun sier: - Jeg ser mange viktige prinsipielle diskusjoner og debatter, som jeg håper å få tatt med de mange viktige profesjonene som jobber innenfor feltet, sier hun.
- Der myndighetene fortjener kritikk, der skal de få konstruktiv kritikk. Vi skal være utålmodig - på vegne av norske pasienter - med å ta i bruk det beste på markedet. Dette mener jeg at vi har en legitim rett til å fortelle.
- Og så må vi spørre, er det lurt å gi ut bok nå?
- Etter min avgang har jeg hatt forespørsler fra mange forlag som har ønsket å gi ut bok. Dette blir en fortelling om noe av det jeg har opplevd, og som har preget meg fra oppvekst til opplevelser jeg har hatt gjennom 20 år i norsk politikk, sier Bekkemellem.
Folk i farten, Dagens Medisin 15/09