Virker røyketelefonen?
Flere slutter dersom man ringer tilbake til dem som tar kontakt med røyketelefonen. Dette viser en oppdatert oversikt over all tilgjengelig og pålitelig forskning.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Til en viss grad er det mulig å bidra overfor folk som vil slutte å røyke. Man kan påvirke med råd og støtte - eller med legemidler. Begge typer tiltak hjelper noe - og noen. Råd og støtte kan gis ansikt til ansikt - individuelt, i grupper eller pr. telefon.
Fordelene med telefon er åpenbare; man kan nå mange på en rimelig måte. Dette forutsetter imidlertid at tiltaket virker. Ikke alle former for røykerådgivning pr. telefon virker like godt - ifølge en oppdatert Cochrane-oversikt (1).
Norsk oppfølging
Telefonstøtte kan komme til erstatning for - eller supplere - annen kontakt med behandlere og/eller farmakoterapi. Den kan være proaktiv: «Vi ringer deg» eller reaktiv: «Du ringer oss». Proaktive tilbud kan være oppringninger i kjølvannet av kontakt med helsetjenesten: «God dag, du har vært innlagt hos oss nylig. Hvordan går det med...?» - eller oppringinger etter utsendelse av selvhjelpsmateriell. Eksempler på reaktive tilbud er de fleste røyketelefoner («quitlines»). Vår hjemlige variant er en kombinasjon; den som ringer kan be om å få oppfølging. Kunnskapsgrunnlaget
48 randomiserte kontrollerte studier møtte inklusjonskriteriene i oversikten. Til sammen er det data fra cirka 36.000 deltakere, som typisk var godt voksne mennesker. De fleste studiene var fra USA og Australia. De fleste forsøkene vurderte effekten av proaktive tjenester. Antall, varighet og innhold i telefonsamtalene varierte mye. Randomiseringsprosedyren var kun beskrevet tilfredsstillende i seks forsøk. Kun telefon
Et forsøk randomiserte fylker til enten å få satt opp en «quitline» eller ikke (2). Mens 4,0 prosent av røykere som kun fikk tilsendt selvhjelpsmateriell sluttet, var andelen på 6,6 prosent blant røykere i områder der det også ble satt opp (og reklamert for) en røyketelefon. En annen studie fant ingen effekt. Ulike telefontilbud
To forsøk sammenlignet ulike former for reaktiv støtte i løpet av én enkelt samtale med folk som ringte en røyketelefon. Det ene var målrettet mot afroamerikanere, det andre mot personer med lav sosioøkonomisk status. Det var ingen ekstra effekt av disse spesialsydde tiltakene. Både i intervensjons- og kontrollgrupper anga 15-20 prosent at de hadde sluttet etter seks måneder - altså ganske høye sluttrater. Ring tilbake
Åtte studier vurderte effekten av å ringe tilbake til folk som har ringt til en røyketelefon - for å tilby selvhjelpsmateriell eller kortvarig rådgivning. Slik oppfølging førte til en tydelig økning i antall personer som permanent sluttet, fra om lag åtte prosent (559 av 7501 kontroller) til elleve prosent (1152 av 10967 som ble oppringt). Det svarer til en odds ratio (OR) på 1,4 med en feilmargin fra 1,3 til 1,6. Proaktiv rådgiving
I 29 forsøk ringte man opp til personer som selv ikke hadde kontaktet noen røyketelefon. Tiltaket var rettet mot nokså ulike grupper - og noen ga tilbud om tilleggsbehandlinger. På tross av forskjellene var det en gjennomgående effekt av oppringningene. Mens 532 av 6551 (åtte prosent) i kontrollgruppene sluttet permanent, var tallet 702 blant 6253 (elleve prosent) personer i intervensjonsgruppene (OR på 1,4 med en feilmargin fra 1,2 til 1,5). Ring flere ganger
En nærmere analyse av forskjeller i ringemønster viste at det synes å være en effekt av å ringe til folk flere ganger. Det var ingen tydelig effekt av røyketelefon der man bare snakket med folk én eller to ganger (syv forsøk), men tydelig effekt der man tilbød mellom tre og seks samtaler (19 forsøk). Den sterkeste effekten fant man i forsøk der tilbudet var på syv eller flere samtaler: Her sluttet 18 prosent i intervensjonsgruppene mot ni prosent blant kontrollene. Sterk motivasjon hjelper
Effekten av å ringe opp folk var større dersom det hadde vært en seleksjon på basis av motivasjon. Én av fem særlig motiverte som ble oppringt flere ganger, sluttet permanent. I forsøk der det ikke var noen seleksjon av høyt motiverte, sluttet elleve prosent i intervensjonsgruppene, mot ni prosent i kontrollgruppene (én av femti). Implikasjoner
Rådgiving via telefon til røykere virker. De fleste av dem man ringer, har døve ører, men et tydelig mindretall er påvirkbare. Mindretallet er stort nok til å forsvare et slikt tiltak. En passiv telefontjeneste har liten effekt (kortvarig kontakt for å motivere de umotiverte), mens intensiv oppfølging av tydelig motiverte personer har relativt stor effekt. Forskning som læreform
Røyketelefonen er et godt eksempel på en helsetjeneste med beskjeden effekt. Det kan likevel være viktig å hente ut slike effekter, særlig når tiltaket når mange, som får en relativt stor helsegevinst. Men det er opplagt at tiltaket kan videreutvikles. Da er det viktig å lære av andres forskning og selv integrere forbedringsforskning som en del av praksis. Det trengs mer forskning om kombinasjon av ulike typer rådgiving (møter og telefonoppfølging). Røyketelefonen i Norge kan forbedre sine resultater ved å bruke forskning som læreform. Andre deler av helsetjenesten bør prøve ut røyketelefoner av røykende pasienter de har hatt kontakt med. Kilder:
1) Telephone counselling for smoking cessation. The Cochrane Library 2006, issue 3. Se www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane.
2) Effect of a smokes hotline: results of a 10-county self-help trial. Journal of Consulting and Clinical Psychology 1991; 59: 325-32
Klinisk kommentar: Røyken blir borte - etter hvert UNDERSØKELSER SOM Statistisk sentralbyrå har utført, viser at cirka 7000 av landets totalt 650.000 forhenværende røykere har fått hjelp til å slutte fra Røyketelefonen. KARL ERIK LUND ,
Forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Han har en doktorgrad i sosiologi og forsket på tobakks-adferd i cirka 20 år. Av landets én million praktiserende røykere har cirka 20.000 vært i kontakt med Røyketelefonen. Til tross for 6800 veiledningssamtaler pr. år og høy oppmerksomhet - 75 prosent kjenner til tjenesten - er altså telefonisk konsultasjon med profesjonelle rådgivere relativt lite benyttet av norske røykere. Flere kommer til...
Kun 1-2 prosent av røykerne har ringt Røyketelefonen. Til sammenligning bruker 10-15 prosent av røykerne snus eller nikotinholdige legemidler ved slutteforsøk. Mye tyder på at Røyketelefonen kommer til å bli mer brukt. Undersøkelser viser at 100.000 av dagens røykere har intensjoner om å slutte i løpet av de nærmeste 30 dagene. Ytterligere 480.000 har slutteplaner for de påfølgende fem månedene, mens hele 690.000 av de nåværende røykerne ser seg selv som røykfrie fem år frem i tid. Negativt
Det normative klimaet rundt røyking er endret. Mens aktiviteten for noen tiår siden var fasjonabel, raffinert og konvensjonell på de fleste sosiale arenaene, viser undersøkelser at røyking nå har fått et negativt symbolinnhold. Trendanalytikere bruker stempler som «harryfisert», «trashifisert» og «stupidifisert». I tillegg har fryktaktiverende budskap i intensive kampanjer, en aggressiv avgiftspolitikk og innføring av røykfrie serveringssteder endret de samfunnsmessige rammevilkårene for røyking. Skadereduksjon
Cochrane-oversikten viser at konsultasjoner via telefon - i likhet med alle andre kjente teknikker for røykeavvenning - gir moderat effekt på individnivå. Fravær av de helt store resultatene fra terapeutiske tiltak har fått mange i det internasjonale forskningsmiljøet til å promovere skadereduksjon - eksempelvis overgang til snusbruk - istedenfor total røykeslutt, som en mer pragmatisk vei til bedret helse for innbarkede røykere. Opphav:
Telefonstøtte kan komme til erstatning for - eller supplere - annen kontakt med behandlere og/eller farmakoterapi. Den kan være proaktiv: «Vi ringer deg» eller reaktiv: «Du ringer oss». Proaktive tilbud kan være oppringninger i kjølvannet av kontakt med helsetjenesten: «God dag, du har vært innlagt hos oss nylig. Hvordan går det med...?» - eller oppringinger etter utsendelse av selvhjelpsmateriell. Eksempler på reaktive tilbud er de fleste røyketelefoner («quitlines»). Vår hjemlige variant er en kombinasjon; den som ringer kan be om å få oppfølging. Kunnskapsgrunnlaget
48 randomiserte kontrollerte studier møtte inklusjonskriteriene i oversikten. Til sammen er det data fra cirka 36.000 deltakere, som typisk var godt voksne mennesker. De fleste studiene var fra USA og Australia. De fleste forsøkene vurderte effekten av proaktive tjenester. Antall, varighet og innhold i telefonsamtalene varierte mye. Randomiseringsprosedyren var kun beskrevet tilfredsstillende i seks forsøk. Kun telefon
Et forsøk randomiserte fylker til enten å få satt opp en «quitline» eller ikke (2). Mens 4,0 prosent av røykere som kun fikk tilsendt selvhjelpsmateriell sluttet, var andelen på 6,6 prosent blant røykere i områder der det også ble satt opp (og reklamert for) en røyketelefon. En annen studie fant ingen effekt. Ulike telefontilbud
To forsøk sammenlignet ulike former for reaktiv støtte i løpet av én enkelt samtale med folk som ringte en røyketelefon. Det ene var målrettet mot afroamerikanere, det andre mot personer med lav sosioøkonomisk status. Det var ingen ekstra effekt av disse spesialsydde tiltakene. Både i intervensjons- og kontrollgrupper anga 15-20 prosent at de hadde sluttet etter seks måneder - altså ganske høye sluttrater. Ring tilbake
Åtte studier vurderte effekten av å ringe tilbake til folk som har ringt til en røyketelefon - for å tilby selvhjelpsmateriell eller kortvarig rådgivning. Slik oppfølging førte til en tydelig økning i antall personer som permanent sluttet, fra om lag åtte prosent (559 av 7501 kontroller) til elleve prosent (1152 av 10967 som ble oppringt). Det svarer til en odds ratio (OR) på 1,4 med en feilmargin fra 1,3 til 1,6. Proaktiv rådgiving
I 29 forsøk ringte man opp til personer som selv ikke hadde kontaktet noen røyketelefon. Tiltaket var rettet mot nokså ulike grupper - og noen ga tilbud om tilleggsbehandlinger. På tross av forskjellene var det en gjennomgående effekt av oppringningene. Mens 532 av 6551 (åtte prosent) i kontrollgruppene sluttet permanent, var tallet 702 blant 6253 (elleve prosent) personer i intervensjonsgruppene (OR på 1,4 med en feilmargin fra 1,2 til 1,5). Ring flere ganger
En nærmere analyse av forskjeller i ringemønster viste at det synes å være en effekt av å ringe til folk flere ganger. Det var ingen tydelig effekt av røyketelefon der man bare snakket med folk én eller to ganger (syv forsøk), men tydelig effekt der man tilbød mellom tre og seks samtaler (19 forsøk). Den sterkeste effekten fant man i forsøk der tilbudet var på syv eller flere samtaler: Her sluttet 18 prosent i intervensjonsgruppene mot ni prosent blant kontrollene. Sterk motivasjon hjelper
Effekten av å ringe opp folk var større dersom det hadde vært en seleksjon på basis av motivasjon. Én av fem særlig motiverte som ble oppringt flere ganger, sluttet permanent. I forsøk der det ikke var noen seleksjon av høyt motiverte, sluttet elleve prosent i intervensjonsgruppene, mot ni prosent i kontrollgruppene (én av femti). Implikasjoner
Rådgiving via telefon til røykere virker. De fleste av dem man ringer, har døve ører, men et tydelig mindretall er påvirkbare. Mindretallet er stort nok til å forsvare et slikt tiltak. En passiv telefontjeneste har liten effekt (kortvarig kontakt for å motivere de umotiverte), mens intensiv oppfølging av tydelig motiverte personer har relativt stor effekt. Forskning som læreform
Røyketelefonen er et godt eksempel på en helsetjeneste med beskjeden effekt. Det kan likevel være viktig å hente ut slike effekter, særlig når tiltaket når mange, som får en relativt stor helsegevinst. Men det er opplagt at tiltaket kan videreutvikles. Da er det viktig å lære av andres forskning og selv integrere forbedringsforskning som en del av praksis. Det trengs mer forskning om kombinasjon av ulike typer rådgiving (møter og telefonoppfølging). Røyketelefonen i Norge kan forbedre sine resultater ved å bruke forskning som læreform. Andre deler av helsetjenesten bør prøve ut røyketelefoner av røykende pasienter de har hatt kontakt med. Kilder:
1) Telephone counselling for smoking cessation. The Cochrane Library 2006, issue 3. Se www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane.
2) Effect of a smokes hotline: results of a 10-county self-help trial. Journal of Consulting and Clinical Psychology 1991; 59: 325-32
Klinisk kommentar: Røyken blir borte - etter hvert UNDERSØKELSER SOM Statistisk sentralbyrå har utført, viser at cirka 7000 av landets totalt 650.000 forhenværende røykere har fått hjelp til å slutte fra Røyketelefonen. KARL ERIK LUND ,
Forskningsleder ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Han har en doktorgrad i sosiologi og forsket på tobakks-adferd i cirka 20 år. Av landets én million praktiserende røykere har cirka 20.000 vært i kontakt med Røyketelefonen. Til tross for 6800 veiledningssamtaler pr. år og høy oppmerksomhet - 75 prosent kjenner til tjenesten - er altså telefonisk konsultasjon med profesjonelle rådgivere relativt lite benyttet av norske røykere. Flere kommer til...
Kun 1-2 prosent av røykerne har ringt Røyketelefonen. Til sammenligning bruker 10-15 prosent av røykerne snus eller nikotinholdige legemidler ved slutteforsøk. Mye tyder på at Røyketelefonen kommer til å bli mer brukt. Undersøkelser viser at 100.000 av dagens røykere har intensjoner om å slutte i løpet av de nærmeste 30 dagene. Ytterligere 480.000 har slutteplaner for de påfølgende fem månedene, mens hele 690.000 av de nåværende røykerne ser seg selv som røykfrie fem år frem i tid. Negativt
Det normative klimaet rundt røyking er endret. Mens aktiviteten for noen tiår siden var fasjonabel, raffinert og konvensjonell på de fleste sosiale arenaene, viser undersøkelser at røyking nå har fått et negativt symbolinnhold. Trendanalytikere bruker stempler som «harryfisert», «trashifisert» og «stupidifisert». I tillegg har fryktaktiverende budskap i intensive kampanjer, en aggressiv avgiftspolitikk og innføring av røykfrie serveringssteder endret de samfunnsmessige rammevilkårene for røyking. Skadereduksjon
Cochrane-oversikten viser at konsultasjoner via telefon - i likhet med alle andre kjente teknikker for røykeavvenning - gir moderat effekt på individnivå. Fravær av de helt store resultatene fra terapeutiske tiltak har fått mange i det internasjonale forskningsmiljøet til å promovere skadereduksjon - eksempelvis overgang til snusbruk - istedenfor total røykeslutt, som en mer pragmatisk vei til bedret helse for innbarkede røykere. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Røyketelefonen Røyketelefonen - 800 400 85 - er en gratis veiledningstjeneste i spørsmål som gjelder tobakk, røykeslutt og helse tilknyttet røyking. Fra mobil gjelder egne takster. - Røyketelefonen tilbyr personlig veiledning i slutteprosessen med oppfølging over tid for dem som ønsker det. Gratis informasjonsmateriell kan bestilles ved å ringe Røyketelefonen. - Røyketelefonen beskrives som et supplement til andre tiltak. Dersom noen ønsker videre oppfølging i slutteprosessen, kan de bli ringt opp av røyketelefonens veiledere over en periode på inntil ett år. All informasjon er taushetsbelagt. - Røyketelefonen er bemannet med deltidsansatte veiledere; cirka tre årsverk. - I 2004 ringte i overkant av 26.000 personer til Røyketelefonen. Innringerne er i hovedsak dagligrøykere som ønsker tips, veiledning og støtte når de skal slutte å røyke. - Mange av innringerne har nettopp sluttet og ønsker ekstra støtte og motivasjon for å holde seg røykfrie, samt gode råd om hva de kan gjøre når de opplever røyksug. - Tjenesten inngår i et europeisk nettverk for hjelpetelefoner eller såkalte 'Quitlines'. Epost: royketelefonen@shdir.no. Se også www.shdir.no/tobakk/r_ykeslutt/r_yketelefonen/ |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 13/06
Arild Bjørndal
