Vil lovfeste rett til tolk i helsevesenet
Rådgiver Bente Mari Bjørnås i tolketjenesten i Trondheim mener at rett til tolk i helsevesenet bør lovfestes: - Ofte brukes familiemedlemmer som tolker, sier hun. Sonja Irene Sjøli i Helse- og omsorgskomiteen tar opp tolkeproblemet med helse- og omsorgsministeren.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Jeg tror bestemt at tolk blir altfor lite brukt av leger. Det er ingen egen lov som gir fremmedspråklige rett til tolk i helsevesenet, men legene har plikt til å undersøke at den som mottar informasjon, har forstått. Ofte nikker pasienten og sier ja for å være høflig, uten at hun har forstått. Dette må legene sjekke, og de må tilkalle tolk når det er nødvendig, sier rådgiver Bente Mari Bjørnås, som jobber i den kommunale tolketjenesten.
Hun mener det bør lovfestes at fremmedspråklige har rett til å få tolk når de trenger det.
Ikke akseptabelt
Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H) i Helse- og omsorgskomiteen er enig med Bjørnås i at dette er et problem. - Det er ikke akseptabelt at fremmedspråklige pasienter ikke får nødvendig tolking ved legebesøk, sier hun. Sjøli påpeker at legene allerede har plikt til å sørge for at pasientene forstår informasjonen som blir gitt, og mener derfor det ikke er nødvendig til å innføre en lovfestet rettighet til tolk. - Problemet er at rettighetene som allerede finnes, ikke følges i praksis. Jeg vil gjennom et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren ta opp denne saken, både for å få kartlagt omfanget av problemet og ikke minst for å høre hva statsråden vil gjøre for å sikre en ansvarlig og kvalifisert tolketjeneste for fremmedspråklige pasienter, sier Sjøli. SV vil ikke kommentere saken på grunn av tidspress. Ble lurt til abort
I mange tilfeller benytter også legene familiemedlemmer som tolk, istedenfor å tilkalle en profesjonell tolk. - Familiemedlemmer og nære venner er inhabile. Fagpersonen har her et klart ansvar for å ivareta pasienten, og forsikre seg om at informasjonen har gått videre, sier Bjørnås. Hun har flere eksempler på historier som har vært fatale for pasienten. - Jeg leste en notis i Dagbladet om en ektemann i Malmø som hadde tolket for sin kone og sagt til legen at hun ønsket en abort. Kvinnen trodde hun var på sykehuset for kontroll, og hun fikk vite om aborten først etter at den var utført. For et par uker siden fikk jeg vite at nøyaktig det samme har skjedd her i Trondheim, forteller Bjørnås. Bruker barn
Barn brukes også ofte som tolker i helsevesenet. - De har ikke kompetanse verken språklig eller faglig, og ansvaret blir for stort for små skuldre. Dessuten er et familiemedlem aldri upartisk, og vil ofte sile informasjonen, selv om de ikke har ondsinnede hensikter, sier Bjørnås. Sonja Irene Sjøli mener pasientene må informeres bedre om hvilke muligheter de har for å få tolk. - Problemet med at ektemenn insisterer på å være tolk for sin ektefelle, er et langt mer komplisert problem fordi det ofte handler om kultur og holdninger. At barn skal pålegges dette store ansvaret, er uholdbart. De har verken den faglige innsikt eller modenhet til å skulle bære et slikt ansvar, sier hun. Må ta ansvaret på alvor
Sjøli påpeker at det er Helsetilsynet og Fylkesmannen som har ansvar for å påse at pasientenes rett til informasjon blir fulgt opp. - Ut fra eksemplene kan det tyde på at tilsynsmyndighetene på dette området må ta sitt ansvar mer på alvor. Jeg har en mistanke om at mye av problemet skyldes at det rett og slett er mangel på kvalifiserte tolker, og at kapasiteten derfor må utvides, sier hun. Bjørnås mener også det er svært store forskjeller på tilgang på tolk i de ulike kommunene, og at tolketjenesten bør være et statlig ansvar istedenfor et kommunalt. - Men også i de store kommunene er kompetansen svært varierende, for hvem som helst kan kalle seg tolk og drive formidling av tolketjenester, påpeker Bjørnås. Allmennlege Harald Sundby er svært godt fornøyd med tolketilbudet i Trondheim. - Uten tolketjenesten ville jeg ha vært hjelpeløs i å utføre jobben som tverrkulturell lege, sier Sundby.
Vil høre pasientens historie Allmennlege Harald Sundby mener allmennleger må la pasienter som har hatt traumatiske opplevelser, fortelle om dem. - Slik oppstår respekt, sier Sundby. Allmennlege Harald Sundby fra Kalvskinnet legesenter i Trondheim har i mange år jobbet med flyktninger. Under kurset Tverrkulturell kommunikasjon i norsk helsevesen holdt han foredrag for leger, sykepleiere og annet helsepersonell. - Angst og depresjon er overrepresentert blant gruppen. Det samme er posttraumatisk stressyndrom, det er en normal reaksjon på en ekstrem belastning, sier Sundby. Tillitsforhold
Han mener at det er ekstra viktig for en fastlege å etablere et tillitsforhold til pasienter som er vant til at ting går galt. - Jeg lar pasienten fortelle. Jeg vil vite pasientens historie, og dermed kan jeg ved timens slutt ærlig si at jeg gleder meg til neste time. Respekt oppstår når pasienten forteller, og slik får pasienten også respekt for seg selv. Vi leger synder når vi ikke tar oss tid til å høre pasientens historie, vi har plikt til å finne ut hvorfor pasienten kontakter oss, sier Sundby. Priviligert
Slik identifiserer han også mestringsstrategiene til pasienten. - Jeg kan blant annet spørre: «Hvordan klarte du å komme deg gjennom dette?» Det er viktig å legge merke til positive endringer hos pasienten, sier Sundby. Han mener han er privilegert som får behandle fremmedkulturelle. - Jeg lærer så mye, også om min egen rolle som lege, sier Sundby. Opphav:
Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H) i Helse- og omsorgskomiteen er enig med Bjørnås i at dette er et problem. - Det er ikke akseptabelt at fremmedspråklige pasienter ikke får nødvendig tolking ved legebesøk, sier hun. Sjøli påpeker at legene allerede har plikt til å sørge for at pasientene forstår informasjonen som blir gitt, og mener derfor det ikke er nødvendig til å innføre en lovfestet rettighet til tolk. - Problemet er at rettighetene som allerede finnes, ikke følges i praksis. Jeg vil gjennom et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren ta opp denne saken, både for å få kartlagt omfanget av problemet og ikke minst for å høre hva statsråden vil gjøre for å sikre en ansvarlig og kvalifisert tolketjeneste for fremmedspråklige pasienter, sier Sjøli. SV vil ikke kommentere saken på grunn av tidspress. Ble lurt til abort
I mange tilfeller benytter også legene familiemedlemmer som tolk, istedenfor å tilkalle en profesjonell tolk. - Familiemedlemmer og nære venner er inhabile. Fagpersonen har her et klart ansvar for å ivareta pasienten, og forsikre seg om at informasjonen har gått videre, sier Bjørnås. Hun har flere eksempler på historier som har vært fatale for pasienten. - Jeg leste en notis i Dagbladet om en ektemann i Malmø som hadde tolket for sin kone og sagt til legen at hun ønsket en abort. Kvinnen trodde hun var på sykehuset for kontroll, og hun fikk vite om aborten først etter at den var utført. For et par uker siden fikk jeg vite at nøyaktig det samme har skjedd her i Trondheim, forteller Bjørnås. Bruker barn
Barn brukes også ofte som tolker i helsevesenet. - De har ikke kompetanse verken språklig eller faglig, og ansvaret blir for stort for små skuldre. Dessuten er et familiemedlem aldri upartisk, og vil ofte sile informasjonen, selv om de ikke har ondsinnede hensikter, sier Bjørnås. Sonja Irene Sjøli mener pasientene må informeres bedre om hvilke muligheter de har for å få tolk. - Problemet med at ektemenn insisterer på å være tolk for sin ektefelle, er et langt mer komplisert problem fordi det ofte handler om kultur og holdninger. At barn skal pålegges dette store ansvaret, er uholdbart. De har verken den faglige innsikt eller modenhet til å skulle bære et slikt ansvar, sier hun. Må ta ansvaret på alvor
Sjøli påpeker at det er Helsetilsynet og Fylkesmannen som har ansvar for å påse at pasientenes rett til informasjon blir fulgt opp. - Ut fra eksemplene kan det tyde på at tilsynsmyndighetene på dette området må ta sitt ansvar mer på alvor. Jeg har en mistanke om at mye av problemet skyldes at det rett og slett er mangel på kvalifiserte tolker, og at kapasiteten derfor må utvides, sier hun. Bjørnås mener også det er svært store forskjeller på tilgang på tolk i de ulike kommunene, og at tolketjenesten bør være et statlig ansvar istedenfor et kommunalt. - Men også i de store kommunene er kompetansen svært varierende, for hvem som helst kan kalle seg tolk og drive formidling av tolketjenester, påpeker Bjørnås. Allmennlege Harald Sundby er svært godt fornøyd med tolketilbudet i Trondheim. - Uten tolketjenesten ville jeg ha vært hjelpeløs i å utføre jobben som tverrkulturell lege, sier Sundby.
Vil høre pasientens historie Allmennlege Harald Sundby mener allmennleger må la pasienter som har hatt traumatiske opplevelser, fortelle om dem. - Slik oppstår respekt, sier Sundby. Allmennlege Harald Sundby fra Kalvskinnet legesenter i Trondheim har i mange år jobbet med flyktninger. Under kurset Tverrkulturell kommunikasjon i norsk helsevesen holdt han foredrag for leger, sykepleiere og annet helsepersonell. - Angst og depresjon er overrepresentert blant gruppen. Det samme er posttraumatisk stressyndrom, det er en normal reaksjon på en ekstrem belastning, sier Sundby. Tillitsforhold
Han mener at det er ekstra viktig for en fastlege å etablere et tillitsforhold til pasienter som er vant til at ting går galt. - Jeg lar pasienten fortelle. Jeg vil vite pasientens historie, og dermed kan jeg ved timens slutt ærlig si at jeg gleder meg til neste time. Respekt oppstår når pasienten forteller, og slik får pasienten også respekt for seg selv. Vi leger synder når vi ikke tar oss tid til å høre pasientens historie, vi har plikt til å finne ut hvorfor pasienten kontakter oss, sier Sundby. Priviligert
Slik identifiserer han også mestringsstrategiene til pasienten. - Jeg kan blant annet spørre: «Hvordan klarte du å komme deg gjennom dette?» Det er viktig å legge merke til positive endringer hos pasienten, sier Sundby. Han mener han er privilegert som får behandle fremmedkulturelle. - Jeg lærer så mye, også om min egen rolle som lege, sier Sundby. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 21/05
Mari Rian Hanger
