Vi må snakke mer med unge kvinner om ja-mat!

GRAVIDE OG AMMENDE har et høyere behov for energi og flere næringsstoffer, slik som kalsium og jod. Samtidig vet vi at mange i denne gruppen sliter med både frykt for å legge på seg, usikkerhet rundt hva som er sunn og trygg mat – og redsel for å spise noe som kan skade fosteret. De trenger en trygg stemme som enkelt og greit forteller dem hva som er «ja-mat», og at det ikke er likegyldig hvor den ekstra energien man trenger hentes fra; den bør komme fra næringstett mat.

I dag er det en økende andel av gravide som er overvektige, og i disse tilfellene er det også viktig å tidlig i svangerskapet komme med gode råd til hvordan oppnå en vektøkning i graviditeten som er mest mulig hensiktsmessig både for mor og barn. Vi vet for eksempel at man ikke skal «spise for to», og at man bør hjelpe kvinner med et vanskelig forhold til mat til å få best mulige kostholdsvaner når man er gravid.

TRYGG KUNNSKAP. I jungelen av kostholdsråd, influensere, trend-dietter og fokuset på nei-mat, trenger også gravide noen som forsikrer dem om at maten de vokste opp med, helt vanlig mat som grønnsaker, grovt brød, magert kjøtt og fisk, melk og meieriprodukter, er bra nok. Kostrådene til Helsedirektoratet er tydelige, og et kosthold i tråd med de offentlige anbefalingene kan ha mange fordeler for mor og barn.

Dette trenger mange å bli minnet på, om så bare i en kort samtale ved første svangerskapskontroll. Fastlegene har her en viktig rolle i det å trygge den gravide og gi gode og kunnskapsbaserte råd, som en motvekt til den jungelen av «eksperter» som finnes i alle kanaler. Fastlegen kan på dette området være den aller største influenseren for kvinnen.

JOD-ALARM. Når unge kvinner stadig ekskluderer flere matvarer fra kostholdet, får det konsekvenser. De siste 20 årene har det vært en tydelig nedgang i inntaket av fisk og melk, noe som har resultert i at urovekkende mange gravide, ammende – og kvinner i fertil alder – ikke får i seg nok av mineralet jod. Vi har få kilder til jod i kostholdet, og melk og hvit fisk er det som bidrar med mest.

Det ble slått alarm allerede i 2016 da Nasjonalt råd for ernæring kom med rapporten «Risiko for jodmangel i Norge – identifisering av et akutt behov for tiltak».

I 2019 var ikke situasjonen noe bedre, og det er den etter alt å dømme heller ikke i 2023. Studier fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at selv mild til moderat jodmangel hos mor kan påvirke barnets kognitive utvikling.

FORBEDRINGSPOTENSIAL. Dette kan vi ikke ta for gitt at norske kvinner skal gå rundt og vite. Ei heller hvordan de skal få i seg nok jod. For drøyt 20 år siden gikk de færreste gravide rundt og tenkte på folat heller. Informasjonen må ut og det offentlige tilbudet er viktig for å forebygge sosial ulikhet på dette området.

Det er trolig slik at helsepersonell kan lite om jod, og snakker lite om det på svangerskapskontrollene, selv om det faktisk står i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen at jod skal nevnes i forbindelse med samtale om levevaner og kosthold. 

Det er nok et forbedringspotensial her, som oftest vil være et enkelt og lite arbeidskrevende tiltak til det beste for både den gravide og barnet hun bærer. Vi mener det beste er å gi råd om hvordan den gravide kan få i seg nok næringsstoffer gjennom vanlig mat, fremfor å automatisk anbefale kosttilskudd. Tilskudd bør imidlertid anbefales dersom den gravide ikke ønsker eller klarer å ha et kosthold som gir nok jod.

DE ENKLE SPØRSMÅLENE. Et enkelt spørsmål som «spiser du fisk?» eller «drikker du melk?», kan være sensitivt nok for å avdekke om kvinnen står i fare for å få i seg for lite jod. Dette er fordi melk, meieriprodukter og hvit fisk er de desidert største kildene til jod i det norske kostholdet. Spørsmålet kan også sette i gang en verdifull samtale om kosthold. Både fisk og meieriprodukter er en del av helsemyndighetenes kostråd og bidrar med flere næringsstoffer utover jod.

Gjennom et daglig inntak av tre porsjoner magre meieriprodukter og én til to måltider med hvit fisk i uken, kan gravide og ammende få nok jod fra kostholdet. To av tre meieriprodukter bør være melk eller yoghurt ettersom de er gode kilder til jod. Egg bidrar med noe jod og kan være lurt å inkludere i kostholdet.

Å påminne norske kvinner om dette, er viktig folkehelsearbeid i 2023.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn profesjon og yrkesroller de besitter. De presiserer at synspunktene i artikkelen er deres egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven.