- Vekk med røyksuget

Røykeavvenning er hardt arbeid for både pasienten og legen. - Vi allmennleger har en unik mulighet til å hjelpe røykere å slutte. Dette handler mer om struktur og engasjement enn mangel på tid, hevder Anders Østrem.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Anders Østrem er allmennpraktiker i Oslo og leder av nettverket Lunger i praksis. Han ivrer for at legene skal bli mer aktive overfor pasienter som røyker. - Det å få røykere til å slutte, er noe av det viktigste arbeidet vi gjør. Styrken for oss allmennpraktikere er at vi har så god anledning til å følge pasientene over tid. Det letter arbeidet med røykeavvenning. - Alle monner drar
Selv minimal intervensjon fra legen gir resultater. Undersøkelser viser at legene bidrar til å øke andelen som klarer å slutte å røyke - gjennom å stille to enkle spørsmål: - Røyker du?
- Har du tenkt på å slutte? Bare det å bringe temaet på bane, uavhengig av hva pasienten svarer på spørsmål om å slutte, øker motivasjonen for å stumpe røyken, sier Østrem. Han stiller selv disse spørsmålene til sine pasienter. Ofte svarer de: - Ja, jeg har jo prøvd, men klarte det ikke. Dette åpner for en samtale. Da er det naturlig å spørre: Hvorfor gikk det ikke den gangen? Fikk du hjelp? Brukte du røykeplaster eller nikotintyggegummi? - Vi leger bør betrakte pasienter som røyker på samme måte som andre pasienter med kronisk sykdom. Mye dreier seg om forståelsen av nikotinavhengighet. Mislykkede forsøk på å slutte å røyke handler ikke alene om manglende viljestyrke. Full pakke
I USA er legene flinke til å tilby full pakke ved røykeavvenning. Den omfatter nikotinerstatning, antirøykepille og samtaler. - Jeg tror vi må ta i bruk alle de hjelpemidlene vi har, sier Østrem. - Hva er et godt opplegg for røykeavvenning? - Først og fremst må legen være tålmodig; dette er arbeid som gjerne strekker seg over lang tid. Det opplegget jeg selv anbefaler, omfatter fire til fem konsultasjoner i løpet av kort tid. Den første for å bli enige om hvordan dette skal gjøres. Hvis pasienten får antirøykepille, (Zy-ban), avtaler jeg neste time samme dag pasienten slutter å røyke. Når de kommer hit, er de stolte som unger: «Nå har jeg klart det». Jeg gir dem masse ros og oppmuntring som fortjent, og det virker like godt som på barn. Pasienter som går på antirøykepillen, får time flere ganger underveis. Ofte er det nødvendig med oppfølging ut over den tiden de bruker preparatet (7 uker). For noen kan ytterligere oppfølgingstimer være fornuftig. Østrem forklarer at mange har nytte av plaster, tyggegummi eller inhalator i tillegg til samtaler og eventuelt pille. - Hvis de bruker plaster, bør det settes på dagen før røykeslutt. Min erfaring er at mange pasienter trapper for fort ned erstatningsproduktene. De kan hjelpe på abstinensen, men har også begrensinger. De virker ikke så raskt som nikotin og gir heller ikke de høye toppene av velvære som nikotin. Når det gjelder Zyban, er det viktig å tilby samtaler i tilegg. Medikamentet hjelper i første rekke til å bryte vaner - ved at det demper suget etter nikotin. Handler om struktur
- Få tviler på effekten av å stumpe røyken, men hvorfor unnlater mange leger å ta opp røyking og røykeslutt? Anders Østrem tror at en del leger føler de ikke har tid. - Hos mange pasienter er det like viktig å snakke om røykeslutt som å måle blodtrykket. Jeg tror at røykeavvenning i stor grad handler om struktur. Klarer vi leger å systematisere dette arbeidet, behøver det slett ikke ta så mye tid. I dag er det flere dataprogrammer for røykeavvenning som kan være til god hjelp i oppfølgingen. Gevinsten ved å snakke om røykeslutt, er at vårt engasjement faktisk har effekt overfor pasientene. Røykfrie pasienter holder seg friskere og løper sjeldnere til legen, konstaterer Anders Østrem engasjert.
Opphav:

Spesialbilag om lunger, Dagens Medisin 03/01

Lisbeth Nilsen

Powered by Labrador CMS