Valla-psykiater tar til motmæle
Professor Lars Weisæth benekter at psykiaterne skrev en legeerklæring som inneholdt diagnose eller personlighetstrekk om Gerd-Liv Valla. Weisæth er en av de to psykiaterne i Fougner-utvalget. For første gang letter han på sløret og forteller om arbeidet i den omstridte LO-saken.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
FRA AVISEN: Psykiater og professor Lars Weisæth sier at Gerd-Liv Valla fikk innsyn i psykiaternes vurderinger.
- Det var ikke hemmelig, og selvfølgelig hadde hun mulighet til å lese det vi skrev, men hun fikk ikke kopiere rapporten. Valla engasjerte også en psykiater, Torgeir Huseby. Han har selvsagt også hatt anledning til å lese det vi skrev, sier Weisæth.
- Hvorfor kunne ikke partene få en kopi av dette dokumentet?
- Rapporten inneholdt informasjon om begge parter. Dette er informasjon som vanligvis er taushetsbelagt, blant annet om helse. Derfor ville utvalget at dette ikke skulle kopieres.
Hvorfor ble Yssen syk?
- Juristene i utvalget trengte fagkompetanse på to områder; 1) En ansatt i en bedrift som mente seg syk på grunn av arbeidsmiljøet, og 2) en leders handlinger og uttalelser i forhold til en ansatt. De tre juristene skulle avgjøre om lederens handlinger var i strid med arbeidsmiljøloven. Vi som har erfaring med forskning på mobbing og helsekonsekvenser, skulle vurdere om dette kunne forklare Yssens helseskade.
- Vi skulle ta stilling til om sykdommen til arbeidstaker Ingunn Yssen skyldtes arbeidsmiljøet, og spesielt se på det som foregikk mellom henne og Valla som leder. Dernest skulle vi vurdere Vallas handlinger og uttalelser til Yssen.
Weisæth benekter at det ble skrevet en legeerklæring som inneholdt diagnose eller personlighetstrekk om Valla.
Krenkende uttrykk
Han oppyser at det i tillegg til en samtale med Valla og Yssen forelå en arbeidsmiljøundersøkelse, der ansatte beskrev hvordan de opplevde miljøet på jobben. Denne undersøkelsen ble utført av et firma, og Weisæth sier at det fra denne arbeidsmiljøundersøkelsen fremkom enkelte krenkende utrykk. Han legger til at det var lekkasjene fra arbeidsmiljøundersøkelsen som brakte disse uttalelsene videre.
- Vi har gjengitt informasjon derfra, men ikke beskrevet eller diagnostisert henne. I tillegg til dette var det over 30 andre vitner som belyste arbeidsmiljøet.
- Ville du ha gjort noe annerledes?
- Det har gått et år uten at vi har kommentert saken. Vi skulle nok ha gått ut tidligere og kommet med noen oppklaringer, blant annet redegjort hva det vil si å være med i en gransking.
Weisæth sier til Dagens Medisin at han opplever det som vanskelig at kolleger karakteriserer hans arbeid i Fougner-utvalget uten at de har tatt kontakt med ham.
Må følge spillereglene
Psykiateren synes det er tankevekkende at to tillitsvalgte, Trond Markestad og Jan Olav Johannessen, uttaler seg om psykiaternes rolle i Valla-saken uten å ta kontakt med dem.
- Jeg har alltid vært en forkjemper for at de tillitsvalgte i Legeforeningen skal utøve en sterk indre kontroll. Men dette forutsetter at de følger elementære spilleregler - blant annet at de sjekker ut saken på forhånd. Dessuten burde de åpne for tilsvar, slik for eksempel pressen gjør.
- Du er selv Norges fremste ekspert på medieoffersyndromet, hva slags tanker har du gjort deg om Valla og hennes situasjon?
- Lekkasjene var et stort problem. Vi visste at lekkasjene ikke kom fra utvalget. Likevel har jeg den største medfølelse med Valla, som opplevde et massivt press og en voldsom rykteflom. Det har vært et dilemma for meg.
En stor belastning
Weisæth poengterer at man som sakkyndig skal få frem sannheten, og som lege skal en ikke gjøre noe som skader en pasient.
- I granskning kan det komme frem forhold som kan være skadelig for mennesker. Valla fikk alle rettigheter oppfylt i granskingen. Men jeg visste samtidig at dette ensidige mediekjøret må ha vært en stor belastning. Slik var dette vanskelig for meg, som visste hvordan disse mekanismene virker.
- Har krav på å lese erklæring
Leder Trond Markestad i Rådet for legeetikk i Legeforeningen mener at dersom det er karakteristikker av Gerd-Liv Valla i rapporten som er gjort ut ifra en psykiatrisk vurdering, er det en legeerklæring.
- Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth er jo begge psykiatere. Dersom de har brukt sin psykiatriske kompetanse til å stille diagnoser og beskrive personlighetstrekk, er det liten tvil om at det må oppfattes som en legeerklæring, sier Trond Markestad, leder for Legeforeningens etiske råd.
I strid med etikken
- At det samtidig i Valla-saken ble lekket ut en del konklusjoner fra rapporten som var en beskrivelse av hennes personlighetstrekk, var dobbelt ille, mener han.
Ifølge Gerd-Liv Valla fikk hun kun anledning til å lese i rapporten en time før den ble lagt frem, og da på advokat Fougners kontor.
Krav på å lese erklæringen
Markestad tar forbehold om at han ikke har lest rapporten. Han presiserer at på generelt grunnlag har folk krav på å lese legeerklæringer som angår dem selv.
- Var det en legeerklæring Hellesøy og Weisæth la frem?
- Jeg vet ikke, og jeg er litt usikker på hva Valla-granskningen egentlig gikk ut på. Men dersom det er karakteristikker av Gerd-Liv Valla i rapporten som er gjort ut i fra en psykiatrisk vurdering, er det en legeerklæring. Dersom Hellesøy og Weisæth har brukt sin psykiatriske kompetanse til å stille diagnoser og beskrive personlighetstrekk, er det liten tvil om at det må oppfattes som en legeerklæring.
- Når to psykiatere vurderer en person, er det mulig ikke å bruke sin psykiatriske kompetanse?
- Dersom en psykiater får i oppdrag å vurdere karaktertrekk hos en person, er det nettopp for å benytte sin spesielle kompetanse som psykiater, men hvorvidt dette var psykiaternes mandat i Valla-saken, vet jeg ikke.
Rådet tar saken
Trond Markestad opplyser at rådet for legeetikk skal diskutere saken på neste møte. - Vi gjør det litt uformelt i første omgang. Det hele står og faller på hva oppdraget har gått ut på, hva partene har blitt enige om på forhånd, inklusive Valla, og graden av åpenhet rundt prosess og konklusjon.
- Hva synes du om at psykiatere blir benyttet som konsulenter utenfor retten?
- Både psykiatere og psykologer bør kunne benyttes som organisasjonskonsulenter - mange har spesielt god kompetanse på konflikter. Men en forutsetning er at man er ryddig om sin rolle. Konsulenten kan finne årsaken til en arbeidskonflikt og foreslå løsninger, men ikke stille psykiatriske diagnoser eller sette personkarakteristikker.
Skulle ha takket nei
Markestads bekymring deles av leder Jan Olav Johannesen i Norsk Psykiatrisk forening. Han går enda lengre i sin kritikk av Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth:
- Det er vanskelig å forstå beveggrunnene for at disse to respekterte kollegene lot seg involvere i granskningen av Valla. De har i praksis medvirket til at hun ble utsatt for en uetisk behandling - i strid med alle intensjonene i helselovgivingen. De skulle ha takket nei til oppdraget, sier han i et oppslag i Klassekampen.
Rapporten
Etter striden mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla i LO ble det opprettet et utvalg som skulle vurdere personalsaken.
- Fougner-utvalget knyttet til seg to psykiatere, Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth.
- Psykiaterne skrev en rapport som er unntatt offentligheten, men tilgjengelig for partene på advokat Fougners kontor.
Dagens Medisin 02/08