Utelukker hjertesykdom
Et dataprogram bedrer legenes evne med 40 prosent til å utelukke hjertesykdom hos pasienter som innlegges akutt for smerter i brystet. Samtidig halveres andelen av infarktpasienter som feilaktig blir lagt på en vanlig sengepost - uten tilstrekkelig overvåking og behandling.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
AKERSHUS: En arbeidsgruppe ved Akershus universitetssykehus har utviklet det databaserte diagnosehjelpesystemet (DHS). Sykehuset (Ahus) har fått status som kompetansesenter for utvikling av diagnosehjelpesystemer.
- Vi har fått uttelling i begge «ender» ved at flere hjertesyke pasienter er blitt plassert på riktig post - og at pasienter som viser seg ikke å ha hjertesykdom, ikke tar opp dyre og ressurskrevende plasser på hjerteovervåkingen, forteller assistentlege Einar Gude ved sykehusets medisinske avdeling.
Enkeltsymptomer forstyrrer
I studien, som er gjennomført ved sykehuset, var det uten bruk av DHS 22 prosent av overvåkingstrengende pasienter som ble plassert på vanlig sengepost - mot bare ti prosent når legene benyttet datasystemet. - I den kliniske vurderingen er det lett å fokusere bare enkelte sider ved sykdomsbildet. Et standardisert spørreskjema reduserer faren for at enkeltsymptomer overskygger helhetsvurderingen. Men når resultatene fra datasystemet står i kontrast til legens skjønn, skal den kliniske vurderingen alltid veie tyngst, sier Gude. 2000 pasienter årlig
Brukergruppens evne til korrekt å utelukke akutt koronarsykdom hos brystsmertepasienter, var 40 prosent bedre enn hos kontrollgruppen. Sistnevnte luket ut 52 prosent som ikke skulle overvåkes, mens brukergruppen klarte å utelukke korrekt 76 prosent av brystsmertepasientene. Årlig innlegges omkring 2000 pasienter med brystsmerter ved Ahus. Tall fra USA viser at 50-80 prosent av pasienter som innlegges på hjerteovervåking, ikke har akutt koronarsykdom. - I Norge er tallet noe lavere, mener Gude. - Det er imidlertid utopi å tro at vi i mottakelsen kan luke ut alle som ikke er hjertesyke. Det er heller ikke noe mål. Dataprogrammet reduserer overbelegget på hjerteovervåking og fanger opp flere av de sykeste, kommenterer Gude. Brystsmerteenhet
Ved Haukeland sykehus legges brystsmertepasienter der det er tvil om diagnosen, på observasjonspost til dagen etter. - Vi har ikke egne data på dette, men min erfaring er at få på observasjonspost er alvorlig syke, så jeg tror ikke vi overser mange som burde ha fått behandling tidlig. Samtidig ser jeg at vi nok kunne ha skrevet ut flere pasienter tidligere - pasienter som viser seg ikke å ha hjertesykdom, kommenterer overlege Jørund Langørgen ved hjerteavdelingen på sykehuset. Langørgen kjenner ikke til dataprogrammet ved Ahus. Han forteller imidlertid at Haukeland sykehus nå vurderer å lage en egen brystsmerteenhet for å bli flinkere til å stille rask og riktig diagnose, og at han ser frem til publiseringen av dataene fra Sykehuset i Akershus. Kvinner gunstig ut
En av fordelene med datasystemet er at rett behandling kan igangsettes før svar på blodprøver foreligger. - Dette betyr at infarktpasienter raskt får riktig medikamentell behandling, og at vi unngår belastningen med å gi slik medisin til friske, sier Gude. Resultatene viser at særlig kvinner kommer gunstig ut ved bruk av dataprogrammet: - Kvinner rapporterer oftere andre symptomer og flere symptomer enn menn, iblant symptomer som ikke har noe med hjertesykdommen å gjøre. Disse kan «forstyrre» den kliniske vurderingen og bidra til at hjertesykdom overses. Rask utfylling
Tidligere retrospektive undersøkelser av omlag 5000 av sykehusets brystsmertepasienter har vist god effekt av datasystemet. Den omtalte prospektive studien pågikk fra november 1999 til juni 2000. Alle medisinske leger i mottakelsen ble randomisert til en brukergruppe som benyttet datahjelpesystemet, og en kontrollgruppe som ikke fikk tilgang til verktøyet. 1338 pasienter ble inkludert, hvorav 571 av dem var overvåkingstrengende. Systemet, som har navnet CORrect, bygger på statistisk analyse av en detaljert brystsmerteanamnese og består av 28 spørsmål. Det tar bare et par minutter å fylle ut data, informasjon som uansett skal stå i journalen. Nå arbeides det med å redusere antallet spørsmål til cirka 15. Håpet er at systemet etter hvert kan brukes av sykepleiere, annet pleiepersonell og i ambulanser. Det finnes andre lignende systemer på markedet, hvorav noen også er basert på EKG-resultater. Overlegene Jørgen Jonsbu og Arnfinn Rollag har utviklet det nye systemet - i samarbeid med resten av arbeidsgruppen. Den består av Einar Gude, Johan Bodegård og Jan Erikssen fra sykehuset og Knut Liestøl fra Universitetet i Oslo. Opphav:
I studien, som er gjennomført ved sykehuset, var det uten bruk av DHS 22 prosent av overvåkingstrengende pasienter som ble plassert på vanlig sengepost - mot bare ti prosent når legene benyttet datasystemet. - I den kliniske vurderingen er det lett å fokusere bare enkelte sider ved sykdomsbildet. Et standardisert spørreskjema reduserer faren for at enkeltsymptomer overskygger helhetsvurderingen. Men når resultatene fra datasystemet står i kontrast til legens skjønn, skal den kliniske vurderingen alltid veie tyngst, sier Gude. 2000 pasienter årlig
Brukergruppens evne til korrekt å utelukke akutt koronarsykdom hos brystsmertepasienter, var 40 prosent bedre enn hos kontrollgruppen. Sistnevnte luket ut 52 prosent som ikke skulle overvåkes, mens brukergruppen klarte å utelukke korrekt 76 prosent av brystsmertepasientene. Årlig innlegges omkring 2000 pasienter med brystsmerter ved Ahus. Tall fra USA viser at 50-80 prosent av pasienter som innlegges på hjerteovervåking, ikke har akutt koronarsykdom. - I Norge er tallet noe lavere, mener Gude. - Det er imidlertid utopi å tro at vi i mottakelsen kan luke ut alle som ikke er hjertesyke. Det er heller ikke noe mål. Dataprogrammet reduserer overbelegget på hjerteovervåking og fanger opp flere av de sykeste, kommenterer Gude. Brystsmerteenhet
Ved Haukeland sykehus legges brystsmertepasienter der det er tvil om diagnosen, på observasjonspost til dagen etter. - Vi har ikke egne data på dette, men min erfaring er at få på observasjonspost er alvorlig syke, så jeg tror ikke vi overser mange som burde ha fått behandling tidlig. Samtidig ser jeg at vi nok kunne ha skrevet ut flere pasienter tidligere - pasienter som viser seg ikke å ha hjertesykdom, kommenterer overlege Jørund Langørgen ved hjerteavdelingen på sykehuset. Langørgen kjenner ikke til dataprogrammet ved Ahus. Han forteller imidlertid at Haukeland sykehus nå vurderer å lage en egen brystsmerteenhet for å bli flinkere til å stille rask og riktig diagnose, og at han ser frem til publiseringen av dataene fra Sykehuset i Akershus. Kvinner gunstig ut
En av fordelene med datasystemet er at rett behandling kan igangsettes før svar på blodprøver foreligger. - Dette betyr at infarktpasienter raskt får riktig medikamentell behandling, og at vi unngår belastningen med å gi slik medisin til friske, sier Gude. Resultatene viser at særlig kvinner kommer gunstig ut ved bruk av dataprogrammet: - Kvinner rapporterer oftere andre symptomer og flere symptomer enn menn, iblant symptomer som ikke har noe med hjertesykdommen å gjøre. Disse kan «forstyrre» den kliniske vurderingen og bidra til at hjertesykdom overses. Rask utfylling
Tidligere retrospektive undersøkelser av omlag 5000 av sykehusets brystsmertepasienter har vist god effekt av datasystemet. Den omtalte prospektive studien pågikk fra november 1999 til juni 2000. Alle medisinske leger i mottakelsen ble randomisert til en brukergruppe som benyttet datahjelpesystemet, og en kontrollgruppe som ikke fikk tilgang til verktøyet. 1338 pasienter ble inkludert, hvorav 571 av dem var overvåkingstrengende. Systemet, som har navnet CORrect, bygger på statistisk analyse av en detaljert brystsmerteanamnese og består av 28 spørsmål. Det tar bare et par minutter å fylle ut data, informasjon som uansett skal stå i journalen. Nå arbeides det med å redusere antallet spørsmål til cirka 15. Håpet er at systemet etter hvert kan brukes av sykepleiere, annet pleiepersonell og i ambulanser. Det finnes andre lignende systemer på markedet, hvorav noen også er basert på EKG-resultater. Overlegene Jørgen Jonsbu og Arnfinn Rollag har utviklet det nye systemet - i samarbeid med resten av arbeidsgruppen. Den består av Einar Gude, Johan Bodegård og Jan Erikssen fra sykehuset og Knut Liestøl fra Universitetet i Oslo. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Hjerte og kar, Dagens Medisin 21/02
Lisbeth Nilsen
