Urovekkende mange risiko-keisersnitt
Én av fire kvinner som gjennomgår akutt keisersnitt mens de er i fødsel, er kommet så langt i fødselen at det er full mormunnsåpning. Ved slike tilfeller oppstår det komplikasjoner hos nesten hver tredje kvinne.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
LILLEHAMMER/OSLO: - Dette var overraskende og urovekkende mange, sier overlege Torill Kolås ved Sykehuset Innlandet Lillehammer.
Ved en mormunnsåpning på ni til ti centimeter var komplikasjonsraten ved akutt keisersnitt på 32,6 prosent, ifølge to norske studier. Keisersnittprosjektet har involvert blant andre overlege Torill Kolås ved gynekologisk/fødeavdeling ved Sykehuset Innlandet Lillehammer og overlege Renate Häger ved Rikshospitalet.
Kolås sin studie om indikasjoner for keisersnitt er antatt for publisering i American Journal of Obstetrics and Gynecology. Hägers artikkel om komplikasjoner er sendt til publisering.
Spekulasjoner
Seksjonsoverlege Eli Smedvig ved fødeavdelingen på Sentralsjukehuset i Rogaland sier til Dagens Medisin at sykehuset ikke har egne data på dette, men at hun, i likhet med Kolås, er overrasket. Undersøkelsen gir ikke noe svar på om legene kan foreta keisersnitt på et tidligere stadium i fødselsforløpet. - Vi vet at hos noen er mislykket bruk av tang og vakuum årsaken, og da er jo kvinnen kommet langt i fødselen. Vi kan spekulere i om det på et tidligere tidspunkt er mulig å luke ut hvilke fødsler som ikke kan gjennomføres vaginalt, sier Torill Kolås. Flere fosterdata
CTG gjøres rutinemessig i Norge. Studien viste at nyere metoder for bedre fosterovervåking i liten grad ble brukt, som pH og STAN. Slike metoder kan avdekke surstoffmangel på en bedre måte. pH er analyse av sur- hetsgraden i fosterblodet. STAN (ST-analysator) måler ST-segmentet i fosterets QRS-kompleks, via impulser fra en elektrode som er festet til barnets hode. - Etter at den norske studien ble avsluttet, er det riktignok stadig flere fødeavdelinger som har tatt disse metodene i bruk, kommenterer Kolås, som legger til at flere data bidrar ikke bare til tidligere igangsatte keisersnitt når det er nødvendig, men kan også avkrefte en mistanke om surstoffmangel. Ved fødeavdelingen på Sentralsjukehuset i Rogaland brukes pH og STAN. - Vi ser at dette kan være til hjelp blant annet for å unngå keisersnitt der det ikke er nødvendig, kommenterer Eli Smedvig. Blodtap hyppig
Ved planlagte (elektive) keisersnitt får i overkant av 16 prosent komplikasjoner. Kvinner som gjennomgår akutt keisersnitt, har en komplikasjonsrate på over 24 prosent. - Flest komplikasjoner oppstår under operasjonen, med blodtap som hyppigst forekommende, forteller Renate Häger ved Rikshospitalets kvinneklinikk. Uavhengige risikofaktorer for komplikasjoner er anestesi, stort barn og stor mormunnsåpning.
Dårlig fosterlyd og mislykket fremdrift Hvert femte akutte keisersnitt skjer på grunn av dårlig fosterlyd, og hos nesten like mange kvinner er det mislykket fremdrift som er årsaken. De viktigste indikasjonene for elektive keisersnitt var tidligere gjennomført keisersnitt og keisersnitt på eget ønske fra flergangsfødende kvinner. Snaut ni prosent har indikasjonen tidligere keisersnitt, og hos litt over åtte prosent var indikasjonen setefødsel etter 34 uker. Det var 7,6 prosent av kvinnene som selv hadde ønsket keisersnitt. Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) sto for 6,2 prosent av keisersnittene, mens hos fire prosent var årsaken mislykket igangsetting av fødselen. Første i sitt slag
Den nasjonale, prospektive undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge og omfatter data fra i alt 24 av 26 større norske fødeavdelinger, definert som mer enn 500 fødsler i året. Dataene ble innhentet fra knapt 3000 keisersnitt i perioden 1. desember 1998 til 30. juni 1999. Dette representerer cirka 70 prosent av alle keisersnitt og fødsler i Norge i denne perioden. Prosjektet har vært initiert av Legeforeningen i samarbeid med Norsk gynekologisk forening og Medisinsk fødselsregister. Kunnskapsløft
Leder Oddvar Sviggum i Norsk gynekologisk forening forteller at det overordnede målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen slik at de keisersnittene som gjennomføres, er nødvendige: - Dette kan bety at noen som i dag får keisersnitt, bør føde normalt, mens andre som føder vaginalt, kan hende burde ha vært forløst med keisersnitt. Bedre registrering
Flere og flere fødeavdelinger registrerer nå fødsler ut fra Robsons grupper, og dataene meldes til Medisinsk fødselsregister. Denne grupperingen skiller klart mellom indikasjoner og komplikasjoner ut fra type fødsel, for eksempel første- eller flergangsfødende, hodeleie eller annet leie, tvillingfødsel osv. - Så spesifiserte data er nyttige for å kunne sile ut risikosvangerskapene. Tidlig planlegging er også et viktig aspekt med tanke på å organisere fødestuer og fødeavdelinger, fremholder Oddvar Sviggum. Opphav:
Seksjonsoverlege Eli Smedvig ved fødeavdelingen på Sentralsjukehuset i Rogaland sier til Dagens Medisin at sykehuset ikke har egne data på dette, men at hun, i likhet med Kolås, er overrasket. Undersøkelsen gir ikke noe svar på om legene kan foreta keisersnitt på et tidligere stadium i fødselsforløpet. - Vi vet at hos noen er mislykket bruk av tang og vakuum årsaken, og da er jo kvinnen kommet langt i fødselen. Vi kan spekulere i om det på et tidligere tidspunkt er mulig å luke ut hvilke fødsler som ikke kan gjennomføres vaginalt, sier Torill Kolås. Flere fosterdata
CTG gjøres rutinemessig i Norge. Studien viste at nyere metoder for bedre fosterovervåking i liten grad ble brukt, som pH og STAN. Slike metoder kan avdekke surstoffmangel på en bedre måte. pH er analyse av sur- hetsgraden i fosterblodet. STAN (ST-analysator) måler ST-segmentet i fosterets QRS-kompleks, via impulser fra en elektrode som er festet til barnets hode. - Etter at den norske studien ble avsluttet, er det riktignok stadig flere fødeavdelinger som har tatt disse metodene i bruk, kommenterer Kolås, som legger til at flere data bidrar ikke bare til tidligere igangsatte keisersnitt når det er nødvendig, men kan også avkrefte en mistanke om surstoffmangel. Ved fødeavdelingen på Sentralsjukehuset i Rogaland brukes pH og STAN. - Vi ser at dette kan være til hjelp blant annet for å unngå keisersnitt der det ikke er nødvendig, kommenterer Eli Smedvig. Blodtap hyppig
Ved planlagte (elektive) keisersnitt får i overkant av 16 prosent komplikasjoner. Kvinner som gjennomgår akutt keisersnitt, har en komplikasjonsrate på over 24 prosent. - Flest komplikasjoner oppstår under operasjonen, med blodtap som hyppigst forekommende, forteller Renate Häger ved Rikshospitalets kvinneklinikk. Uavhengige risikofaktorer for komplikasjoner er anestesi, stort barn og stor mormunnsåpning.
Dårlig fosterlyd og mislykket fremdrift Hvert femte akutte keisersnitt skjer på grunn av dårlig fosterlyd, og hos nesten like mange kvinner er det mislykket fremdrift som er årsaken. De viktigste indikasjonene for elektive keisersnitt var tidligere gjennomført keisersnitt og keisersnitt på eget ønske fra flergangsfødende kvinner. Snaut ni prosent har indikasjonen tidligere keisersnitt, og hos litt over åtte prosent var indikasjonen setefødsel etter 34 uker. Det var 7,6 prosent av kvinnene som selv hadde ønsket keisersnitt. Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) sto for 6,2 prosent av keisersnittene, mens hos fire prosent var årsaken mislykket igangsetting av fødselen. Første i sitt slag
Den nasjonale, prospektive undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge og omfatter data fra i alt 24 av 26 større norske fødeavdelinger, definert som mer enn 500 fødsler i året. Dataene ble innhentet fra knapt 3000 keisersnitt i perioden 1. desember 1998 til 30. juni 1999. Dette representerer cirka 70 prosent av alle keisersnitt og fødsler i Norge i denne perioden. Prosjektet har vært initiert av Legeforeningen i samarbeid med Norsk gynekologisk forening og Medisinsk fødselsregister. Kunnskapsløft
Leder Oddvar Sviggum i Norsk gynekologisk forening forteller at det overordnede målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen slik at de keisersnittene som gjennomføres, er nødvendige: - Dette kan bety at noen som i dag får keisersnitt, bør føde normalt, mens andre som føder vaginalt, kan hende burde ha vært forløst med keisersnitt. Bedre registrering
Flere og flere fødeavdelinger registrerer nå fødsler ut fra Robsons grupper, og dataene meldes til Medisinsk fødselsregister. Denne grupperingen skiller klart mellom indikasjoner og komplikasjoner ut fra type fødsel, for eksempel første- eller flergangsfødende, hodeleie eller annet leie, tvillingfødsel osv. - Så spesifiserte data er nyttige for å kunne sile ut risikosvangerskapene. Tidlig planlegging er også et viktig aspekt med tanke på å organisere fødestuer og fødeavdelinger, fremholder Oddvar Sviggum. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 03/03
Lisbeth Nilsen
