Undersøker tvillinger på nytt

For ti år siden ble nesten 3 000 tvillinger dybdeintervjuet om personlighetstrekk og psykisk helse.

Nå ønsker forskere ved Folkehelseinstituttet å studere de samme tvillingene for å se nærmere på betydningen av arv og miljø over tid, melder instituttet på sine nettsider.

Stabilitet og endring over tid
Folkehelseinstituttet har fått midler fra Norges forskningsråd.
Formålet denne gangen er å se på hvilken betydning gener og miljøfaktorer har for stabilitet og endring av psykiske lidelser og personlighetstrekk over tid.
Forskerne har planlagt studien i over fire år.
Vet minst om arv
Prosjektleder Ted Reichborn-Kjennerud sier at man vet en del om hvordan miljøfaktorer påvirker stabilitet og endring i psykiske lidelser og personlighet, men mye mindre om hva arvelige faktorer har å si.
– Så lenge deltakerne er tvillinger, har vi mulighet til å kontrollere for genetiske faktorer på en måte som er umulig i andre typer studier, sier prosjektlederen, ifølge nettstedet.
Resultater fra forrige studie
Dette viste den forrige intervjuundersøkelsen som ble gjennomført av nesten 3 000 tvillinger i perioden 1999-2004:

• Omkring én av seks unge voksne har vært alvorlig deprimerte i løpet av livet
• Gener spiller en viktig rolle for utviklingen av depresjon, men miljøfaktorer er viktigere
• Depresjon er ofte forbundet med ufunksjonelle personlighetstrekk som manglende stabilitet. Denne sammenhengen kan for en stor del forklares ved felles genetisk sårbarhet som disponerer for både depresjon og disse personlighetstrekkene.
• Fobier – det vil si ekstrem angst for høyder, dyr eller åpne plasser – er i vesentlig grad påvirket av gener
• Felles genetiske sårbarhetsfaktorer disponerer i stor grad for ulike angstlidelser som panikk, sosial fobi og tvangslidelse
• Den nåværende inndelingene i diagnoser for psykiske lidelser stemmer ikke så godt overens med de bakenforliggende årsakene. (kab)