Transplantasjon er eneste løsning
Nordmenn har større sjanse for å få den sjeldne leversykdommen primær skleroserende kolangitt enn verdens øvrige befolkning. Levertransplantasjon er eneste behandling. Med nye prognostiske metoder kan flere transplanteres i tide - før de får kreft.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ubehandlet vil 50 prosent av pasientene med den sjeldne lidelsen primær skleroserende kolangitt dø innen ti til femten år.
- Levertransplantasjon er i dag eneste reelle behandling, sier professor Erik Schrumpf ved Rikshospitalet.
To av tre som får sykdommen er menn. De fleste diagnostiseres i 30-årsalderen, og har ofte en inflammatorisk tarmsykdom, ulcerøs kolitt, med utfall i leverprøver. Symptomer kan være tretthet, smerte på høyre side, noen kan være gule i huden. Diagnosen stilles ved endoskopisk undersøkelse av gallegangene, ER-CP.
Flest i verden
- Det er i Oslo vi har sett flest pasienter i verden med denne sjeldne leversykdommen; 160 pasienter på 20-25 år. Med et samarbeide med Danmark, Sverige, Finland og Norge har vi i dag verdens største materiale på pasienter som er levertransplantert på grunn av primær skleroserende kolangitt, i alt 220 pasienter, forteller Schrumpf, og legger til: - Foruten leversvikt er det et stort problem at 15 til 20 prosent av pasientene utvikler kreft i gallegangene, kolangiokarsinom. Disse kan ikke transplanteres, det er allerede for sent. Spørsmålet er på hvilket tidspunkt de utvikler karsinom. Hvis vi kunne forutsi hvem som får kolangiokarsinom, kunne de tilbys transplantasjon før de fikk kreft, sier Schrumpf som leder en EU-studie der man arbeider med å finne prognostiske kriterier. Vevstypen viser risikopasienter?
Schrumpfs forskergruppe har sett på flere mulige indikatorer, blant annet tidlig dysplasi og genetiske forandringer. Mest lovende er imidlertid resultatene vedrørende eventuelle vevstyper, såkalte HLA-typer. Vevstypen kan kanskje gi svar på hvilke pasienter som utvikler kreft i gallegangene: - Spørsmålet er om også denne sykdommen er HLA-assosiert, som så mange autoimmune sykdommer. Jeg kan fortelle at vi nå har fastslått de reelle HLA-assosiasjonene for primær skleroserende kolangitt. I tillegg har vi funnet holdepunkter som tyder på at de pasientene som har én spesiell HLA-type, har en særlig risiko for å utvikle kolangiokarsinom, forteller Schrumpf. - Kan dere ved hjelp av HLA-typing plukke ut dem som har kreftrisiko, og som bør transplanteres i god tid? - Jeg tør ikke røpe resultatene her og nå. Vi er nå i sluttfasen av dette arbeidet, men det vil ikke være å ta for hardt i om jeg sier at resultatene vil få stor betydning for bestemmelsen av hvilke pasienter som bør levertransplanteres, sier professor Erik Schrumpf. For få lever-transplanteres i Norge Få pasienter levertransplanteres i Norge sammenlignet med våre naboland. Flere bør utredes. Ny praksis åpner for at barn kan få en bit av mors eller fars lever. Seksjonsoverlege Inge Bjørn Brekke ved transplantasjonskirurgisk seksjon på Rikshospitalet, har følgende beskjed til norske allmennpraktikere: - Levertransplantasjoner er i dag en etablert behandling både for kroniske og akutte leverskader. Resultatene er så gode at allmennpraktikerne burde ha dette i mente, de bør vurdere å sende flere pasienter til utredning med tanke på en levertransplantasjon. Som ved alle organtransplantasjoner er det avstøtning som har vært det store problemet. I dag er imidlertid be-handlingen med immunsuppremerende medikamenter kommet så langt at avstøtning er et mindre problem, her har det skjedd store fremskritt, forteller Brekke. Fra levende giver
- Mange av dem som transplanteres her på Rikshospitalet er barn. Den minste var fire måneder. Siden vi har få barnegivere, kan vi i stedet dele en voksenlever. En ny metode er å overføre en leverdel fra levende giver. Leveren har den unike egenskapen at den regenereres. Man kan fjerne en ganske stor del, og i løpet av noen måneder er giverens lever normal igjen. Vi har forsøkt en slik levertransplantasjon på Rikshospitalet. En seks måneder gammel jente fikk en bit av farens lever. Riktignok måtte hun senere få ny lever, en bit fra en død donor. Men vi har åpnet for denne praksisen, og vi informerer nå foreldrene om denne muligheten slik at de skal ha muligheten til å tenke på dette i tilfelle en akutt situasjon skulle oppstå, forteller Brekke. Opphav:
- Det er i Oslo vi har sett flest pasienter i verden med denne sjeldne leversykdommen; 160 pasienter på 20-25 år. Med et samarbeide med Danmark, Sverige, Finland og Norge har vi i dag verdens største materiale på pasienter som er levertransplantert på grunn av primær skleroserende kolangitt, i alt 220 pasienter, forteller Schrumpf, og legger til: - Foruten leversvikt er det et stort problem at 15 til 20 prosent av pasientene utvikler kreft i gallegangene, kolangiokarsinom. Disse kan ikke transplanteres, det er allerede for sent. Spørsmålet er på hvilket tidspunkt de utvikler karsinom. Hvis vi kunne forutsi hvem som får kolangiokarsinom, kunne de tilbys transplantasjon før de fikk kreft, sier Schrumpf som leder en EU-studie der man arbeider med å finne prognostiske kriterier. Vevstypen viser risikopasienter?
Schrumpfs forskergruppe har sett på flere mulige indikatorer, blant annet tidlig dysplasi og genetiske forandringer. Mest lovende er imidlertid resultatene vedrørende eventuelle vevstyper, såkalte HLA-typer. Vevstypen kan kanskje gi svar på hvilke pasienter som utvikler kreft i gallegangene: - Spørsmålet er om også denne sykdommen er HLA-assosiert, som så mange autoimmune sykdommer. Jeg kan fortelle at vi nå har fastslått de reelle HLA-assosiasjonene for primær skleroserende kolangitt. I tillegg har vi funnet holdepunkter som tyder på at de pasientene som har én spesiell HLA-type, har en særlig risiko for å utvikle kolangiokarsinom, forteller Schrumpf. - Kan dere ved hjelp av HLA-typing plukke ut dem som har kreftrisiko, og som bør transplanteres i god tid? - Jeg tør ikke røpe resultatene her og nå. Vi er nå i sluttfasen av dette arbeidet, men det vil ikke være å ta for hardt i om jeg sier at resultatene vil få stor betydning for bestemmelsen av hvilke pasienter som bør levertransplanteres, sier professor Erik Schrumpf. For få lever-transplanteres i Norge Få pasienter levertransplanteres i Norge sammenlignet med våre naboland. Flere bør utredes. Ny praksis åpner for at barn kan få en bit av mors eller fars lever. Seksjonsoverlege Inge Bjørn Brekke ved transplantasjonskirurgisk seksjon på Rikshospitalet, har følgende beskjed til norske allmennpraktikere: - Levertransplantasjoner er i dag en etablert behandling både for kroniske og akutte leverskader. Resultatene er så gode at allmennpraktikerne burde ha dette i mente, de bør vurdere å sende flere pasienter til utredning med tanke på en levertransplantasjon. Som ved alle organtransplantasjoner er det avstøtning som har vært det store problemet. I dag er imidlertid be-handlingen med immunsuppremerende medikamenter kommet så langt at avstøtning er et mindre problem, her har det skjedd store fremskritt, forteller Brekke. Fra levende giver
- Mange av dem som transplanteres her på Rikshospitalet er barn. Den minste var fire måneder. Siden vi har få barnegivere, kan vi i stedet dele en voksenlever. En ny metode er å overføre en leverdel fra levende giver. Leveren har den unike egenskapen at den regenereres. Man kan fjerne en ganske stor del, og i løpet av noen måneder er giverens lever normal igjen. Vi har forsøkt en slik levertransplantasjon på Rikshospitalet. En seks måneder gammel jente fikk en bit av farens lever. Riktignok måtte hun senere få ny lever, en bit fra en død donor. Men vi har åpnet for denne praksisen, og vi informerer nå foreldrene om denne muligheten slik at de skal ha muligheten til å tenke på dette i tilfelle en akutt situasjon skulle oppstå, forteller Brekke. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Mage og tarmbilag, Dagens Medisin 17/99
Tor Godal
