To av tre nye psykiatere er ikke norske

100 leger ble godkjent som psykiatere i Norge i fjor, av dem var 37 norske statsborgere. - Bekymringsfullt at det utdannes så få norske psykiatere, sier leder Tordis Sørensen Høifødt i Spesialitetskomiteen for psykiatri.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


FRA AVISEN: Sentralstyret i Den norske legeforening godkjente i alt 100 spesialister i psykiatri i 2007. Dette er det høyeste tallet noensinne.
Tallene for 2006 og 2005 var henholdsvis på 83 og 68.
Utdannet i Norge
Av de 100 ble 57 godkjent etter anbefaling fra Spesialitetskomiteen i psykiatri og er hovedsakelig utdannet i Norge. To år tidligere var det ti psykiatere som fikk sin spesialitet konvertert fra EØS-land.
43 av de 57 spesialistene er konvertert fra EU/EØS-land. 22 er fra Sverige, ni fra Danmark, åtte fra Tyskland og fire fra Ungarn. En av de konverterte er norsk statsborger.
58 menn
Til sammenligning var det 31 psykiatere som i 2006 fikk sin spesialitet konvertert fra EØS-land, derav 23 fra Norden.
I 2005 ble ti spesialistgodkjenninger konvertert fra EØS-land, derav ni fra Norden.
Av de 100 godkjente spesialistene i 2007 var det 42 kvinner og 58 menn.
Ukjent antall fra Norden
- Som vi ser av tallmaterialet, kommer en god del av spesialistene fra Sverige og Danmark. Mange av dem er nok født i nabolandene også, men vi kjenner ikke antallet. Vi vet også at mange utlendinger utdanner seg til å bli psykiatere, sier Tordis Sørensen Høifødt.
Hun mener opplysningene om så mange ikke-norske psykiatere kan tolkes på flere måter. - Det er bra å få fagfolk med et annet språk og kulturkompetanse, og som kan forstå pasienter som selv har en annen bakgrunn. Samtidig er språk og kultur spesielt viktig i vårt fag. Derfor er det bekymringsfullt at så få norske psykiatere rekrutteres.
Kurs
Norsk psykiatrisk forening har tematisert dette i forhold til å lage kurs for leger fra andre land, og Spesialitetskomiteen har drøftet disse temaene med dem som er ansvarlige for spesialistutdanning rundt om i landet.
- Vi forsøker å sikre kvaliteten og legge forholdene til rette, sier Tordis Sørensen Høifødt.
Arbeidsgiver står fritt
- Vi er bekymret for at de forskjellige helseforetakene ikke sjekker godt nok om psykiaterne som blir ansatt, snakker godt nok norsk. Vi får tilbakemelding på at det ansettes leger som ikke har de nødvendige språkferdighetene. Det er mer formelle språkkrav til leger fra utenfor EØS/ EU, men arbeidsgiver står fritt til å kreve tilstrekkelige språkferdigheter av alle. Det tilbys i dag gode språkkurs. Derfor er det viktig at helseforetakene snakker med legen de tilsetter og vurderer deres språkferdigheter før de ansettes.
- Det er av og til utfordringer knyttet til kulturell bakgrunn. Psykiatere i Norge må «tone» seg inn mot den kulturelle konteksten vi har. Vi ser at noen strever med å tilpasse seg rollen som psykiater slik den er i vårt system.
Kvalitetskrav
- Hvorfor er det slik at så mange med utenlandsk bakgrunn ønsker å bli psykiatere?
- Dette er et fag med mange nye stillinger, i tillegg til at det er mange vakante stillinger. Mange av dem som søker på jobbene har også arbeidet med psykiatri i sitt hjemland.  Vi er imidlertid bekymret dersom det er slik at leger fra andre land oppfatter at det er enkelt å bli psykiater - i den betydning at kravene som stilles for å bli spesialist, er lavere enn for andre medisinske spesialiteter. Vi er opptatt av å ha faglige kvalitetskrav som selvfølgelig skal gjelde både for norske leger og leger med annen språklig og kulturell bakgrunn.
Janbu: Positivt tilskudd
President Torunn Janbu i Legeforeningen mener psykiatere fra andre land i seg selv ikke er et problem, men et positivt tilskudd. Hun innrømmer likevel at språkferdighetene er en utfordring.
- Dersom man har manglende språkkunnskaper, er det vanskelig for både legen og pasientene. Dette har både Legeforeningen og Norsk psykiatrisk forening tatt opp. Blant annet har Norsk psykiatrisk forening arrangert et kurs for leger med norsk som andrespråk, hvor utfordringene kom tydelig frem. God psykiatrisk behandling er avhengig av god kontakt med pasienten, og dette krever både gode språk- og kulturkunnskaper, sier hun.
Tilrettelegging
Janbu presiserer at Legeforeningen mener at sikring av god språkkunnskap ikke skal være et ansvar for arbeidsgiver slik det er i dag, men i stedet være et nasjonalt myndighetsansvar. - Det tror vi også vil være et bedre tilbud og ønskelig for de legene som kommer til Norge.
Legeforeningen har ingen innflytelse på hvem som kommer til Norge.
- Vi ser at mange leger fra andre land kan bringe med seg kompetanse som vi har glede av å få til Norge. Det er dog viktig at de får den støtten og hjelpen de trenger for å tilegne seg språket og bli godt integrert i norsk kultur og arbeidsliv. Det jobber vi med å få til, sier Janbu.
Helseombudet overrasket
Helse- og sosialombud Peter Holm blir svært overrasket over at det ble godkjent så mange utenlandske psykiatere i fjor.
- Min umiddelbare reaksjon er at dette må fagmiljøet, i første rekke Norsk psykiatrisk forening, ta hånd om.  Som ombud får vi inn mange saker der kommunikasjonsproblemer er sentrale, og en del av dem gjelder utenlandske leger. At det er viktig med språklige nyanser innen psykiatrien, er åpenbart - samtidig som vi har et stort behov for psykiatere, fastslår Holm.

Statsborgerskapet til godkjente psykiatere 2007

 Land - Prosent
 Norge - 37.0
 Sverige - 22.0
 Tyskland - 19.0
 Danmark - 7.0
 Ungarn - 4.0
 Russland - 3.0
 Ukjent*: - 2.0
 Spania - 1.0 
 Pakistan - 1.0
 Iran - 1.0
 Finland - 1.0
 Litauen - 1.0
 Nederland - 1.0
* (overført fra Danmark)
Kilde: Dnlf

Dagens Medisin 02/08

Powered by Labrador CMS