Tillatt å tvangsernære

Overlege Stein Frostad, faglig leder ved Seksjon for spiseforstyrrelser ved avdeling for psykosomatisk medisin på Haukeland Universitetssykehus, mener endringene i psykisk-helsevernloven er et skritt i riktig retning:

- Tidligere har slik behandling vært utført på et usikkert juridisk grunnlag. Nå anser man imidlertid mat som medisin, og kan tilføre denne medisinen, sier han.

Sikres rettigheter
Frostad påpeker at det etterstrebes frivillig behandling før det iverksettes behandling ved hjelp av tvangsernæring. Han er lettet over at rettsgrunnlaget for tvungen omsorg nå er avklart.

- Dette betyr en sikring av pasientens rettigheter. Det har tidligere vært uavklart hvilke plikter og muligheter som ligger på helsevesenet når det gjelder behandling av alvorlige spiseforstyrrelser. Nødrettsparagrafen har tidligere gitt grunnlag for kortvarige inngrep som har hjulpet der og da, men denne har fungert som en kriseløsning for å redde pasientens liv, sier han.

Slutt på «brannslukking»
Ifølge avdelingsleder Sigrid Bjørnelv ved Det regionale kompetansesenteret for spiseforstyrrelser i Helse Nord-Trøndelag har mange i fagmiljøet ventet på disse reglene.
- Tidligere har problemet vært at det har vært lov med tvungen behandling med medikamenter, men ikke med mat, sier Bjørnelv, som mener at tvungen ernæring må ses i sammenheng med reell, kvalifisert behandling.

- Kan de nye reglene redde liv?

- Vi kan i hvert fall sørge for bedret livskvalitet hos disse pasientene. Tidligere har det skjedd at pasienter har vært innlagt på hastevedtak, blitt «foret» opp til ønsket kroppsmasseindeks (KMI), og så avsluttet. Nå kan vi redusere «kronifiseringen» av disse pasientene, sier hun.

Sinnslidelse
Kriteriene for å få denne behandlingen, er at pasientene må fylle vilkårene for en tvangsinnleggelse. Ifølge Bjørnelv innebærer dette at de har en alvorlig spiseforstyrrelse av en slik grad at den kan sidestilles med en alvorlig sinnslidelse.

- Dette handler om en kombinasjon av lav KMI, manglende sykdomsinnsikt, dårlig somatisk tilstand og manglende muligheter for å kunne nyttiggjøre seg frivillig behandling.  Det er en kombinasjon av disse elementene som til sammen blir en alvorlig sinnslidelse, sier Bjørnelv.

Målet er samarbeid
Hun sier at god psykiatrisk miljøterapi er en ønsket løsning dersom pasienten velger ikke å spise, men tror at det meget sjeldent vil bli nødvendig å binde pasienten fast for å tilføre mat gjennom sonde. - Målet er imidlertid samarbeid. Vi vil unngå å binde pasienten, men det er slik at når vedtaket er fattet, vil vi av og til være nødt til det for å gjennomføre behandlingen.

Det er fastsatt nærmere regler i forskrift om hvordan tvangsernæringen skal gjennomføres. Ernæring uten pasientens samtykke skal bare gjennomføres dersom dette fremstår som strengt nødvendig, ifølge Sosial- og Helsedirektoratet.

Har klagerett
Sjefpsykolog Per Johan Isdahl ved den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser, Ullevål Universitetssykehus, tror de nye reglene vil føre til redusert bruk av tvang:

- Min gjetning er at bruken av tvang går ned ettersom pasientene vet at man har lettere adgang til dette nå. Det er også viktig å presisere at pasienter og pårørende alltid har klagerett på slik behandling. De kan henvende seg til kontrollkommisjonen med slike klager, presiserer han.

Dagens Medisin 03/07