Tid for influensavaksine
Nå nærmer det seg tiden for influensavaksine til risikogruppene. Det er vanskelig å si hvor omfattende vinterens influensa blir, men i år ble flere enn vanlig slått ut av influensaen i Australia.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ved Folkehelseinstituttet er de alltid nøye med å anbefale at befolkningen i risikogruppen, det vil si særlig voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer og spesielt dem som har nedsatt lungekapasitet, tar influensavaksinen.
Forsker Olav Hungnes sier at med de signalene som er kommet fra den sørlige halvkulen, er det viktig - nå som alltid - at allmennlegene er flinke til å forklare risikopasienter at de bør ta vaksinen.
Influensaovervåking
Befolkningen i Norge har sluppet billig unna influensautbrudd de siste tre årene. Ifølge Hungnes er det ikke usannsynlig at vinterens influensaepidemi blir mer omfattende i år enn tidligere. Den kliniske influensaovervåkingen i vakttårnsystemet i MSIS begynte i forrige uke. Det betyr at det første meldingskortet skal sendes allerede nå. De 201 vakttårnene som deltar, har fått tilsendt det nye meldingskortet. Legekontorer som ikke er med i vakttårnsystemet, skal ikke rapportere klinisk influensa. Ikke i anmarsj ennå
Folkehelseinstituttet opplyser at selv om influensaovervåkingen begynner nå, er det ingen tegn til at sesongens influensa er i anmarsj. - Sesongens utbrudd har i MSIS historie aldri begynt før i uke 46, det vil si i begynnelsen av november, men starten er vanligvis mellom slutten av desember og slutten av januar. Tiden for influensavaksinasjon til risikogrupper nærmer seg derimot. Influensasykdom
Det finnes tre typer influensavirus: A, B og C. Type C har liten klinisk betydning, men type A og B er opphav til større eller mindre epidemier i vårt land hver eneste vinter. Influensavirus forårsaker årvisse epidemier i den kalde årstiden, her i landet som regel i perioden november til mars. Omfanget av vinterens epidemi avhenger av hvor stor del av befolkningen som har beskyttende immunitet mot virus - og det avhenger av hvor mye virus har forandret seg siden siste sesong, opplyser Folkehelseinstituttet. Vaksinasjon av helsepersonell
Det kan være aktuelt å vaksinere helsepersonell som tar hånd om pasienter i risikogruppene og helsepersonell som skal ta hånd om syke under en eventuell influensaepidemi. - På denne måten kan disse unngå sykdom under et utbrudd - og samtidig unngå å smitte pasienter som tåler influensa dårlig, sier Hungnes. Hvis store endringer i virus gir grunn til å frykte en alvorlig pandemi, kan det være indisert å vaksinere andre grupper, først og fremst helsepersonell som skal ta seg av dem som blir syke samt nøkkelpersonell i samfunnet generelt. Ved en alvorlig pandemi vil det bli gitt egne retningslinjer for bruk av vaksine, presiseres det. Hungnes sier til Dagens Medisin at Folkehelseinstituttet ikke går ut og aktivt anbefaler at vanlige folk skal ta vaksinen. På den annen side fraråder de det heller ikke. Legedebatt om pris
Hungnes anslår at 400.000 nordmenn tok influensavaksine i fjor. På diskusjonsforumet Eyr har en del allmennleger diskutert hvor mye de bør ta betalt for pasienter som kommer for å få vaksinen. Ivar Halvorsen fra Stavanger fortalte om en pasient som sendte en skriftlig klage til kommunen fordi vedkommende hadde betalt 350 kroner for influansavaksinen. Pasienten hadde på eget initiativ sjekket med venner og bekjente, og han erfarte at prisene varierte. 150 kroner i Stavanger
Samarbeidsutvalget (SU) i Stavanger har behandlet saken. Medlemmene var enige om at en skikkelig vaksinedekning er ønskelig og at en for høy pris hemmer dette. - Etter forslag fra legene i utvalget anbefalte vårt SU at influensavaksinering i vår by skal koste 150 kroner; alt inkludert. For alle, også ved vaksine innkjøpt fra apotek. (Det siste er litt mer kontroversielt enn det første). Også ved samtidig konsultasjon. Saken ble så drøftet og vant allmenn støtte i vårt allmennlegeutvalg. Noen syntes at det var billig, noen dyrt. Men det er enkelt og tydelig, og stimulerer til stort sett å bruke vaksiner for risikogruppene og ikke så mye annen vaksinering, skriver Ivar Halvorsen på Eyr. Halvorsen tror at cirka åtte av ti allmennleger i Stavanger tar 150 kroner for influensavaksinen, og mener at det er en god løsning. Opphav:
Befolkningen i Norge har sluppet billig unna influensautbrudd de siste tre årene. Ifølge Hungnes er det ikke usannsynlig at vinterens influensaepidemi blir mer omfattende i år enn tidligere. Den kliniske influensaovervåkingen i vakttårnsystemet i MSIS begynte i forrige uke. Det betyr at det første meldingskortet skal sendes allerede nå. De 201 vakttårnene som deltar, har fått tilsendt det nye meldingskortet. Legekontorer som ikke er med i vakttårnsystemet, skal ikke rapportere klinisk influensa. Ikke i anmarsj ennå
Folkehelseinstituttet opplyser at selv om influensaovervåkingen begynner nå, er det ingen tegn til at sesongens influensa er i anmarsj. - Sesongens utbrudd har i MSIS historie aldri begynt før i uke 46, det vil si i begynnelsen av november, men starten er vanligvis mellom slutten av desember og slutten av januar. Tiden for influensavaksinasjon til risikogrupper nærmer seg derimot. Influensasykdom
Det finnes tre typer influensavirus: A, B og C. Type C har liten klinisk betydning, men type A og B er opphav til større eller mindre epidemier i vårt land hver eneste vinter. Influensavirus forårsaker årvisse epidemier i den kalde årstiden, her i landet som regel i perioden november til mars. Omfanget av vinterens epidemi avhenger av hvor stor del av befolkningen som har beskyttende immunitet mot virus - og det avhenger av hvor mye virus har forandret seg siden siste sesong, opplyser Folkehelseinstituttet. Vaksinasjon av helsepersonell
Det kan være aktuelt å vaksinere helsepersonell som tar hånd om pasienter i risikogruppene og helsepersonell som skal ta hånd om syke under en eventuell influensaepidemi. - På denne måten kan disse unngå sykdom under et utbrudd - og samtidig unngå å smitte pasienter som tåler influensa dårlig, sier Hungnes. Hvis store endringer i virus gir grunn til å frykte en alvorlig pandemi, kan det være indisert å vaksinere andre grupper, først og fremst helsepersonell som skal ta seg av dem som blir syke samt nøkkelpersonell i samfunnet generelt. Ved en alvorlig pandemi vil det bli gitt egne retningslinjer for bruk av vaksine, presiseres det. Hungnes sier til Dagens Medisin at Folkehelseinstituttet ikke går ut og aktivt anbefaler at vanlige folk skal ta vaksinen. På den annen side fraråder de det heller ikke. Legedebatt om pris
Hungnes anslår at 400.000 nordmenn tok influensavaksine i fjor. På diskusjonsforumet Eyr har en del allmennleger diskutert hvor mye de bør ta betalt for pasienter som kommer for å få vaksinen. Ivar Halvorsen fra Stavanger fortalte om en pasient som sendte en skriftlig klage til kommunen fordi vedkommende hadde betalt 350 kroner for influansavaksinen. Pasienten hadde på eget initiativ sjekket med venner og bekjente, og han erfarte at prisene varierte. 150 kroner i Stavanger
Samarbeidsutvalget (SU) i Stavanger har behandlet saken. Medlemmene var enige om at en skikkelig vaksinedekning er ønskelig og at en for høy pris hemmer dette. - Etter forslag fra legene i utvalget anbefalte vårt SU at influensavaksinering i vår by skal koste 150 kroner; alt inkludert. For alle, også ved vaksine innkjøpt fra apotek. (Det siste er litt mer kontroversielt enn det første). Også ved samtidig konsultasjon. Saken ble så drøftet og vant allmenn støtte i vårt allmennlegeutvalg. Noen syntes at det var billig, noen dyrt. Men det er enkelt og tydelig, og stimulerer til stort sett å bruke vaksiner for risikogruppene og ikke så mye annen vaksinering, skriver Ivar Halvorsen på Eyr. Halvorsen tror at cirka åtte av ti allmennleger i Stavanger tar 150 kroner for influensavaksinen, og mener at det er en god løsning. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Fakta / Influensavaksine
Disse bør ta influensavaksine:
- Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt dem som har nedsatt lungekapasitet. - Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt dem med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon. - Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens. - Beboere på alders- og sykehjem. - Andre personer over 65 år. |
Dagens Medisin 14/03
Tine Dommerud