NY BEHANDLING? – Vi vil at norske pasienter i størst mulig grad skal få tilgang til de siste medisinske nyvinningene, men hvis vi prioriterer noe inn, risikerer vi å prioritere bort noe som har større nytte i behandlingen av andre, skriver artikkelforfatteren.

Tid for dilemmaer

Gjennom å diskutere dilemmaene i helsetjenesten, kan vi foreslå endringer i hvordan vi prioriterer.

Publisert Sist oppdatert
Stig Slørdahl

Alt vi gjør, må finansieres innenfor den rammen Stortinget har satt

UNDER ET STYRESEMINAR ved Linköping universitet nylig diskuterte vi blant annet akademisk frihet. Det handlet både om ansatte som er opptatt av å sikre at forskning og undervisning er fri for politisk, økonomisk eller religiøs påvirkning – og om å sikre institusjonens autonomi, som blant annet handler om at myndighetene ikke overstyrer den faglige utviklingen ved universitetet.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at den akademiske friheten er truet i mange land, mens de utfordringene vi ser hos oss, er på et annet nivå og krever en litt annen tilnærming. Vi endte derfor opp med å diskutere dilemmaer rundt akademisk frihet. Dette er en flott måte å bli gjort bevisst på problemstillinger hvor det ikke finnes enkle og kanskje riktige svar

HELSEDILEMMAER. Det er ikke vanskelig å finne dilemmaer å diskutere i helsetjenesten heller. I Beslutningsforum har vi en sterk motivasjon for å godkjenne nye legemidler eller metoder til bruk i spesialisthelsetjenesten. Vi vil jo at norske pasienter i størst mulig grad skal få tilgang til de siste medisinske nyvinningene, men vi vet også at hvis vi prioriterer noe inn i helsetjenesten – særlig hvis nytten er usikker eller lav og prisen er høy – risikerer vi å prioritere bort noe som har større nytte i behandlingen av andre pasienter. Alt vi gjør, må finansieres innenfor den rammen Stortinget har satt.

Vi har en lang tradisjon for å diskutere prioritering i Norge, og de fleste har forståelse for at det er nødvendig å prioritere. Prioriteringskriteriene, som vektlegger alvorlighet, nytte og ressursbruk, har bred politisk støtte – og har vært viktig for å sikre god prioritering på tvers av ulike sykdomsgrupper.

Så finnes det også dilemmaer rundt at vi i Beslutningsforum prioriterer på gruppenivå. En ung pasient i en diagnosegruppe der de fleste er eldre, vil gi en annen vurdering for gruppen som helhet enn for en ung pasient i en diagnosegruppe som rammer stort sett yngre. Vi ser heller ikke på det totale kostnadsbildet for samfunnet når vi vurderer nytten av en ny metode, men på hva som eventuelt spares i helsetjenesten. Det er ved å diskutere slike dilemmaer at vi kan foreslå endringer i hvordan vi prioriterer.

Det er ikke mange som står på barrikadene for pasienter innen psykisk helse og rus, mens andre pasientgrupper lettere får større oppmerksomhet for krav om større ressurser

PASIENTENES ADVOKAT. Et annet viktig dilemma rundt prioritering er at ikke alle pasienter stiller likt i fordelingen av ressursene i helsetjenesten, fordi noen pasientgrupper har en tendens til å bli prioritert foran andre uten at det nødvendigvis er en bevissthet rundt dette. Det er ikke mange som står på barrikadene for pasienter innen psykisk helse og rus, mens andre pasientgrupper lettere får større oppmerksomhet når det gjelder krav om mer ressurser.

I de ti årene jeg hadde ansvaret for legeutdanningen ved NTNU i Trondheim, holdt jeg tale til de nyutdannede legene ved utdelingen av vitnemålene. Ett av budskapene var at de ikke skulle være pasientens advokat, men pasientenes advokat. I dette ligger det å tenke på at alle pasienter må få sin rettmessige og nødvendige del av fellesskapets ressurser for å sikre en likeverdig helsetjeneste. En del av jobben vår som helsepersonell er å ivareta at alle pasientgrupper sikres en god helsetjeneste selv om behandlingsansvaret vårt er begrenset til en mindre gruppe pasienter.

GODE PROSESSER. Helsepersonellkommisjonens utredning viser at vi står overfor store endringer og utfordringer i helsetjenesten fremover. Vi opplever allerede et kjempeproblem med å rekruttere fagfolk innen enkelte fagområder, og ser at dette delvis er relatert til geografi. Egentlig viser utredningen en rekke dilemmaer som vi må diskutere fremover. Hvordan skape sterke fagmiljøer versus muligheten for helsetilbud nær dem som bor i et område. Her vil perspektivet være avhengig av hvor de enkelte bor.

Det er likevel mulig å diskutere dilemmaene rundt de valgene vi må ta, og sikre gode prosesser. Målet må uansett være å sikre et godt og likeverdig helsetilbud for hele befolkningen. De største dilemmaene rundt lokalisering er plassering av sykehus. Vi har sett hvor smertefulle slike prosesser kan være i forbindelse med lokaliseringen av nytt sykehus på Hjelset for Nordmøre og Romsdal.

BEVISSTGJØRING. Et annet stort dilemma for spesialisthelsetjenesten er kjøp av private helsetjenester. De regionale helseforetakene skal sørge for en god spesialisthelsetjeneste i egen region, og dette løser vi via egne sykehus og kjøp fra private leverandører. Vi er avhengig av å supplere den offentlige helsetjenesten med kjøp fra private hvis vi skal levere på oppdraget vårt. Samtidig ser vi mer og mer at kjøp fra private også medfører at vi mister verdifulle medarbeidere til de leverandørene vi har avtale med, og noe av ønsket om å levere flere helsetjenester, går tapt i redusert virksomhet i egne sykehus. Heller ikke her finnes enkle løsninger, men vi må være bevisst de dilemmaene vi møter i forbindelse med slike anskaffelser.

Dilemmaer er et godt utgangspunkt for å diskutere og belyse vanskelige problemstillinger. Det betyr ikke at vi nødvendigvis blir enige om hva som er den beste løsningen, men den vil bevisstgjøre oss rundt de temaene som diskuteres – og kanskje også gjøre det lettere å forstå og respektere dem som ender opp med andre konklusjoner. Under styremøtet i Sverige fikk vi mange gode diskusjoner om de dilemmaene vi identifiserte rundt akademisk frihet.

Kanskje har du et dilemma som bør løftes blant kolleger eller venner?


Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er medlem i, og tidligere leder av, Beslutningsforum.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven

Powered by Labrador CMS