Teorier om kvalme
Innlegg i Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/02.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
SOM FASTLEGE OG spesialist i allmennmedisin følger jeg interessert med i Dagens Medisin. Jeg har i nesten 20 år kontrollert kvinner gjennom svangerskap - og har ofte blitt konfrontert med klager over svangerskapskvalme. Min egen kone var svært plaget i hennes fire svangerskap. Således leste jeg med interesse artikkelen i bilaget om kvinnehelse i siste nummer.
Det som overrasker meg, er at en anerkjent forklaring/hypotese som bygger på såkalt evolusjonær, eller darwinistisk medisin, ikke er nevnt med et ord. Kan virkelig stud. psykol. Grethe Bakke ha unngått å støte på denne teorien ved grundige litteratursøk?
Evolusjonær tilpassing?
Omkring 1995 ble denne teorien presentert i artikler om evolusjonær medisin i Tidsskrift for den norske lægeforening, skrevet av biologen Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo. Teorien er godt forklart i en amerikansk lærebok fra 1995: Evolution and Healing - The new science of Darwinian medicine av Randolph M. Nesse og George C. Williams (ISBN 0-460-86140-9). Tilbake til teorien som er formulert av den kvinnelige biologen ved Universitetet i Seattle, Margie Prophet: Hun fant en parallell kurve mellom forløp av svangerskapskvalme og fosterets sårbarhet for påvirkning av fosterskadelige stoffer (teratogener). På denne bakgrunn formulerte hun teorien om at dette er en evolusjonær tilpassing for å ivareta fosterets interesser i den sårbare første delen av svangerskapet (1. trimester). Logisk og fornuftig
Svangerskapskvalme er jo kjennetegnet ved at den gravide blir ekstremt sensitiv for og til dels utvikler aversjon mot bitterstoffer, sterkt krydret mat og mat som er på randen til å bli bedervet. Ved å «adlyde kvalmen» og bare spise mat med mild og nøytral smak, hindrer hun påvirkning av fosteret med potensielt skadelige plantetoksiner etc. Denne hypotesen er ikke bevist, men den er meget logisk og fornuftig. Dessuten eliminerer den påstander om at kvalmen skyldes psykiske problemer eller er å betrakte som en slags sykdomstilstand. Siden jeg ble kjent med teorien i 1995, har jeg presentert den for min gravide pasienter med svangerskapskvalme - og det har uten unntak hatt en gunstig psykologisk effekt. Det virker som de finner trøst i at naturen har en hensikt med ubehaget, nemlig å beskytte deres kommende barn. Noen må innlegges
En annen vesentlig konsekvens av denne teorien, som kontrast til sykeliggjøring av fenomenet, er at det å gi kvalmestillende medisiner kan bidra til å blokkere kvinnens «skjerping av sansene» og i verste fall øke risikoen for fosterskade? Thalidomidskandalen på 1960-tallet er jo et tragisk eksempel på hvor galt det kan gå når man vil dempe svangerskapsplager. Det viste seg jo at selve legemiddelet var sterkt teratogent. Trøsten i denne teorien er selvsagt ikke nok for de mest ekstreme tilfellene av hyperemesis gravidarum med fullstendig næringsvegring. I enkelte tilfeller må jo slike pasienter innlegges i sykehus for hvile og kunstig ernæring. Opphav:
Omkring 1995 ble denne teorien presentert i artikler om evolusjonær medisin i Tidsskrift for den norske lægeforening, skrevet av biologen Iver Mysterud ved Universitetet i Oslo. Teorien er godt forklart i en amerikansk lærebok fra 1995: Evolution and Healing - The new science of Darwinian medicine av Randolph M. Nesse og George C. Williams (ISBN 0-460-86140-9). Tilbake til teorien som er formulert av den kvinnelige biologen ved Universitetet i Seattle, Margie Prophet: Hun fant en parallell kurve mellom forløp av svangerskapskvalme og fosterets sårbarhet for påvirkning av fosterskadelige stoffer (teratogener). På denne bakgrunn formulerte hun teorien om at dette er en evolusjonær tilpassing for å ivareta fosterets interesser i den sårbare første delen av svangerskapet (1. trimester). Logisk og fornuftig
Svangerskapskvalme er jo kjennetegnet ved at den gravide blir ekstremt sensitiv for og til dels utvikler aversjon mot bitterstoffer, sterkt krydret mat og mat som er på randen til å bli bedervet. Ved å «adlyde kvalmen» og bare spise mat med mild og nøytral smak, hindrer hun påvirkning av fosteret med potensielt skadelige plantetoksiner etc. Denne hypotesen er ikke bevist, men den er meget logisk og fornuftig. Dessuten eliminerer den påstander om at kvalmen skyldes psykiske problemer eller er å betrakte som en slags sykdomstilstand. Siden jeg ble kjent med teorien i 1995, har jeg presentert den for min gravide pasienter med svangerskapskvalme - og det har uten unntak hatt en gunstig psykologisk effekt. Det virker som de finner trøst i at naturen har en hensikt med ubehaget, nemlig å beskytte deres kommende barn. Noen må innlegges
En annen vesentlig konsekvens av denne teorien, som kontrast til sykeliggjøring av fenomenet, er at det å gi kvalmestillende medisiner kan bidra til å blokkere kvinnens «skjerping av sansene» og i verste fall øke risikoen for fosterskade? Thalidomidskandalen på 1960-tallet er jo et tragisk eksempel på hvor galt det kan gå når man vil dempe svangerskapsplager. Det viste seg jo at selve legemiddelet var sterkt teratogent. Trøsten i denne teorien er selvsagt ikke nok for de mest ekstreme tilfellene av hyperemesis gravidarum med fullstendig næringsvegring. I enkelte tilfeller må jo slike pasienter innlegges i sykehus for hvile og kunstig ernæring. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Kvalme kvinner - til å spy av? |
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/02
Morten Finckenhagen
