Ta hørsel på alvor!
Én krone inn gir 30 kroner tilbake! Å investere i hørselsomsorgen er derfor noe av det smarteste vi som samfunn kan gjøre for folkehelsen. Likevel tas ikke hørsel på alvor av politikerne. Fredag ble ny folkehelsemelding lagt frem, men hørsel ble knapt nevnt.
NEDSATT HØRSEL koster det norske samfunnet fire milliarder kroner i året i direkte eller indirekte kostnader, ifølge en rapport fra Oslo Economics, som ble utført på oppdrag for oss i Hørselshemmedes Landsforbund.
Legger vi til tapt livskvalitet, er samfunnskostnadene oppe i 36 milliarder.
UTENFORSKAP. Å skape gode liv er målet i folkehelsepolitikken. Tilgang til, og deltakelse i gode sosiale fellesskap, skal motvirke ensomhet og utenforskap. Hørselshemmede blir satt på sidelinjen i regjeringens folkehelsemelding. I dag er det lite kunnskap om hørsel i befolkningen og oppfølgingen av den enkelte mager.
Vi trenger flere hender, friske midler og økt kvalitetssikring
At det ikke gis god nok behandling, kan føre til stor psykisk påkjenning for både hørselshemmede og nærpersoner. Vi vet også hvor avgjørende bruk av høreapparat er for å forebygge demens.
Dette angår oss alle. Én million nordmenn har problemer med hørselen. I dag er det over tre hundre tusen høreapparatbrukere, og antallet øker raskt i takt med en aldrende befolkning.
GOD HØRSEL ER FOLKEHELSE. God hørsel er av avgjørende betydning for helsen. Derfor må hørsel være en del av folkehelseperspektivet. Det handler om bedre livskvalitet og mulighet for deltakelse. God hørselshelse motvirker utenforskap og vil føre til store, sparte summer for samfunnet. Paradokset er imidlertid at til tross for økende behov, dokumentert effekt og stadig bedre teknologi, er ikke dagens helsetjenester til hørselshemmede rustet til å ta ansvaret sitt.
En rekke statlige og uavhengige kartlegginger dokumenterer betydelige svakheter: Det er omfattende kompetansemangler, særlig hos fastlegene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hørselsklinikkene er så presset på kapasitet at de i realiteten er utfordret på faglig forsvarlighet.
Det er omfattende kompetansemangler, særlig hos fastlegene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Behovet for en nasjonal hørselsplan som ser på hørselsområdet i en helhet, aktualiseres ytterligere
USIKKER FREMTID. Med dette som bakgrunn har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gitt Helsedirektoratet et oppdrag, med frist ved utgangen av 2023, om å foreslå tiltak for å styrke høreapparatområdet i helsetjenesten.
Vi ser frem til dette, men det er skuffende at den fremlagte folkehelsemeldingen ikke tar inn over seg utfordringene hørselstap og tinnitus kan skape.
Fordi god hørsel er av avgjørende betydning for helsen, må hørsel være en del av folkehelseperspektivet. Men i regjeringens folkehelsemelding er hørselshemmede satt på sidelinjen
Istedenfor skyver de enda en gang hørselshemmede ut i usikker fremtid. Dette er for oss uforståelig.
RENE ORD FOR PENGENE. Den gode nyheten er at kvalitet i behandlingen faktisk lønner seg. Verdens helseorganisasjon opererer med svært rene ord for pengene om forventet gevinst for både folkehelsen og for samfunnsøkonomien ved å investere i god hørselsomsorg: Én krone inn gir 30 kroner tilbake. Dette bør politikerne merke seg.
En bedre hørselsomsorg vil gi bedre helse og livskvalitet, forebygge psykisk uhelse og hindre utvikling av somatiske følgeplager som muskel- og skjelettlidelser. I tillegg vil det føre til at de eldste kan bo hjemme lenger – og skaper en mer aktiv samfunnsdeltakelse for denne gruppen. Dette er sentrale folkehelsemål, og derfor er det på tide at regjeringen løfter hørselsproblematikken inn i arbeidet med å bedre folkehelsen til den norske befolkningen.
Når folkehelsemeldingen utelater disse viktige perspektivene, aktualiseres ytterligere behovet for en nasjonal hørselsplan, som ser på hørselsområdet i en helhet. Vi trenger flere hender, friske midler og økt kvalitetssikring.
Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren oppgir ikke andre interessekonflikter enn vervet hun besitter.
