Sykepleierdoktoren

TROMSØ: Et opphold på en intensivavdeling kan være en traumatisk opplevelse for en pasient. I en tilstand mellom våkenhet og søvn, liv og død, kjemper pasienten og helsearbeiderne en intens kamp for livet. For pasientene kan en slik hendelse sette varige spor.
«Jeg ville det ikke… det var tvang». Sykepleieren noterer sirlig ned disse ordene i pasientens dagbok. Den kvinnelige pasienten som har ligget på intensivavdelingen i tre uker etter en bilulykke, strever med ordene. Tuben nede i halsen plager henne voldsomt i de periodene hun er ved bevissthet. Kroppen hennes er urolig og hun brekker seg.
Pasientdagbok
«Tro hva du tenker på», skriver sykepleieren. «Tro hva du har opplevd i denne tiden? Kanskje du har vært et helt annet sted enn på intensivavdelingen her hos oss?»
Og det er nettopp denne, og andre lignende situasjoner, intensivsykepleier Sissel Lisa Storli ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Tromsø har undersøkt i sin doktorgradavhandling. Gjennom fem artikler arbeider hun kvalitativt med materialet hun har etter å ha fulgt pasienter som har vært kritisk syke og fått intensivbehandling.
Før trodde man at pasienter ikke husker så mye fra et slikt behandlingsforløp – både som følge av at de har fått sterke sederende medikamenter, at de har vært kritisk syke og i mange tilfeller har svevd mellom liv og død.
Mangler realitet
Forskning har imidlertid vist at pasienter kan bære med seg et mangfold av erfaringer fra et intensivforløp.
– Mye av det som pasientene forteller at de har erfart, mangler tilsynelatende forbindelse til en felles realitet. De kan ha vært andre steder enn i en seng på intensivavdelingen, og gjerne i faretruende og følelsesmessige sterke situasjoner. Historiene de forteller, er til dels opprivende, og relasjonene er ikke bare gode. De beskriver en annen virkelighet enn vår realitetsforståelse, forteller Storli.
At sykepleiere og andre helsearbeiderne hadde innvirket i dette, ga et dypt inntrykk hos dem som jobbet på avdelingen. – Tidligere har vi ment at disse erfaringene er vrangforestillinger og vi har sett på dem som uttrykk for forstyrret aktivitet i hjernen.
Mulig å forstå
Forskningen viser også at intensivpasienter kan utvikle posttraumatiske stresslidelser, noe som gjerne settes i sammenheng med såkalte vrangforestillinger, ifølge Storli.
Hun har derfor foretatt et dypdykk inn i pasienters erfaringer fra opphold på intensivavdelingen, preget av kritisk sykdom med høyteknologisk behandling, for å forstå hva erfaringene kan være et uttrykk for – og hva slike erfaringer kan bety i pasientenes liv.
– Studien viser at erfaringer som tilsynelatende ser ut som vrangforestillinger, er fylt med mening og fullt mulig å forstå dersom pasienten gis anledning til å undersøke dem. Erfaringene kan ses på som uttrykk for at vi som mennesker er her i verdenen som levd kropp i levd tid, rom og i levd relasjon, forklarer Storli.
«Om bord i en båt»
En av pasientene i Storlis avhandling fortalte etter tre uker ved intensivavdelingen at han opplevde å være om bord i en båt, en ferge, som han tidligere flere ganger har reist med.
Oppholdet ved intensivavdelingen husket han ikke noe fra da Storli etter en uke samtalte med ham og tok ham med tilbake til avdelingen. Han fortalte om opplevelsene fra båten og at det var tungt å puste, men at han fikk hjelp av noen leger til å koble opp et hjelpesystem med surstoff, slanger og ledninger.
«Jeg kjente meg syk, men måtte jo stole på at jeg fikk den beste hjelpen… Hvis det ble tungt å puste igjen, kom en av legene og ordnet slangene», men alt foregikk om bord i båten.
Han fortalte at han lå i en seng på akterdekket og at det hjalp på pusten med frisk luft, samtidig som en stor livbåt beskyttet mot stormkast. Så kom kona om bord: «Det var trygt og godt. Hun visste jo hvordan jeg skulle ha det og hjalp meg med å fortelle legene hva de skulle gjøre».
Det neste han erindret, var at han var i et slags sykerom. «Her døde folk og det var hulking og gråting». I virkeligheten var det pasienten i nabosengen som døde etter hjertestans med påfølgende gjenopplivingsforsøk. Gråtende pårørende var ved sengen.
En kamp for livet
Pasienten forteller om det faretruende i det å ligge og vente på at det skulle bli hans tur. For å unngå døden, måtte han trekke i en snor som hang fra taket over sengen. «Jeg kjempet for å komme meg opp og rekke snoren, jeg kjempet for livet… men dem holdt meg igjen», sier pasienten.
Sykepleieren som er med under samtalen og som også pleide mannen på intensiv avdeling, berøres sterkt av det han forteller og kjenner igjen deler av fortellingen.
– Når han forteller om kampen for livet, om å kjempe for å rekke snoren, er det en fortelling om å være i fare, sier Storli. Han blir holdt nede, noen i hvitt kjemper mot ham, noen vil ham vondt. Dette ville mange karakterisere som paranoid delusjon.
Men Storli forklarer at da pasienten begynte å våkne, var han kroppslig urolig og ville tydelig ut av sengen, noe den medisinske tilstanden tilsa at han ikke ville tåle. Han ble derfor forsøkt roet og holdt nede av erfarne pleiehender. Dette ble av pasienten, i hans kamp der og da, oppfattet som en vond handling.
Pasienten ble tatt med inn på intensivavdelingen igjen, og der gjenkjenner han lyden av båtmotor som hjertepumpen lager.
Ti år etter
Storli har også intervjuet ti pasienter ti år etter intensiv behandling. Hun opplevde at pasientene sitter med sterke minnebilder selv etter så lang tid.
– Intensivbehandling i seg selv har både det gode og det onde i seg. Strukturen i behandlingen har noe kroppslig invaderende over seg og kan ha trekk av overgrep. Pasienten mister kontrollen over kroppen og er ofte prisgitt umiddelbar tyding i sansingen, en tyding som har klar referanse til den enkeltes levde liv, forklarer Storli.
 – Strukturen kan være direkte vond, men så er intensjonen bare god. Det handler om å redde liv, sier Storli, som tror at dette doble med det gode og det vonde alltid vil måtte være en del av behandlingen.

Tips oss...

om kolleger som runder år eller skifter jobb. Send gjerne kort
omtale med foto til
personalia@dagensmedisin.no

Dagens Medisin 07/08