– Ustabile pasienter trenger mer avansert behandling

Trond Nordseth er overlege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og disputerte nylig sin doktoravhandling om hjertestans.

– Fokuset for doktorgraden har vært å ettergå hvordan pasientene responderer på avansert hjerte-lungeredning, sier Nordseth, som har vært stipendiat ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Kritisk tidspunkt
Når en hjertestarter er koblet på pasientens bryst, fanger den opp hjertets signaler og lagrer informasjon om blant annet hjerterytme. Det er disse utskriftene Nordseth har analysert – fra 311 pasienter ved St. Olavs Hospital samt University og Chicago Hospital i USA, samt 174 pasienter utenfor sykehus.

Pasientene i Trondheim og Chicago responderte relativt likt på behandlingen, og Nordseth oppdaget ett tydelig mønster:

– Pasientene som fikk tilbake en normal hjerterytme og egen sirkulasjon av blod, hadde stort sett stabiliserte seg i løpet av de første 15-20 minuttene. Pasientene som fremdeles var ustabile etter dette tidspunktet hadde høy risiko for å bli erklært døde på stedet, sier Nordseth til Dagens Medisin.

Ser til utlandet
Han mener dette bør få konsekvenser for den videre behandlingen av hjertestans.  

– Noen ganger kan pasienter som er vedvarende ustabile profittere på mer avanserte tiltak. For eksempel er det noen senter i utlandet som legger ustabile pasienter på hjerte- og lungemaskin etter en viss tid, Nordseth, som forteller at dette i liten grad gjøres i Norge i dag, unntatt for pasienter som har alvorlig nedkjøling som årsak til sin hjertestans.

Kunnskapen bør også få følger for hvilke hjertestanspasienter luftambulanse med lege skal rykke ut til, og hvilke ambulansepersonell i bil kan ta seg av. De vedvarende ustabile pasientene bør helst håndteres av lege med intensivmedisinsk kompetanse, altså anestesilege, ifølge Nordseth.

– Får konsekvenser i felten
– Dette er forskning som til de grader vil få konsekvenser ute i felten, sier forsknings- og utviklingssjef Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse i et intervju med stiftelsens eget magasin.

Han sier forskningen viser at hjertestans er mer komplisert enn dagens akuttmedisinske tilbud utenfor sykehus er i stand til å ta seg av.

– Utenfor sykehus er det luftambulansen som representer legespesialisten, og AMK-sentralene må bli flinkere til å bruke luftambulanse når det trengs akutt livreddende behandling også ved hjertestans, sier Lossius til Norsk Luftambulanse Magasin.

– Vent med rytmesjekk
Nordseth fant også ut at pasienter med ikke-sjokkbar hjerterytme trengte lenger tid med brystkompresjoner før det var noe poeng å avbryte for å sjekke hjerterytmen på nytt enn det man tidligere har trodd.

– De nåværende retningslinjene sier at pasienter med ikke-sjokkbar hjerterytme skal rytmesjekkes hvert tredje minutt i starten. Forskningen min viste at hjerterytmen til de fleste pasientene var uforandret etter så kort tid – det tok 5-6 minutter før det var en viss sannsynlighet for at rytmen hadde endret seg. Dette innebærer at man i starten av en gjenopplivning kan fokusere på andre ting enn hyppige rytmesjekk, dersom pasienten starter ut med en ikke-sjokkbar rytme, sier forskeren