Sexologisk poliklinikk til Stavanger

– Ved å formidle at det er ok å snakke om seksualitet kan man løse mange problemer, sier Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist i sykepleie og sexologisk rådgiver ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

For knappe to uker siden tok hun imot de første pasientene på sexologisk poliklinikk, som er den første i Helse Vest. Klinikken er tilknyttet avdeling for gynekologisk onkologi, og holder åpent hver torsdag klokken 9-17 i en prøveperiode på tre måneder.

Et lignende tilbud finnes allerede ved St. Olavs hospital, Sørlandet sykehus, Bodø sykehus og på Radiumhospitalet.  Tilbudet er i første rekke rettet mot gynekologiske kreftpasienter og andre gynekologiske pasienter - med eller uten partner.

Mange har problemer
– Vi har fått tilbakemeldinger på at dette er et bra og nødvendig tiltak. Hvis vi kan bidra til å redusere mulige skadevirkninger kreftbehandlingen har på seksualiteten, ser vi på det som viktig. Et velfungerende seksualliv kan bidra til mestring i en ellers vanskelig situasjon, sier hun.

Hun forteller at det er høy forekomst av seksuelle problemer i forbindelse med kreftsykdom, særlig ved gynekologisk kreft.

Tør ikke snakke om
Vanlige seksuelle problemer for disse kvinnene handler ifølge Langhelle om mangel på lyst, orgasmeproblemer og smerter under samleie. Gjennom samtale med kvinnene forsøker Langhelle å identifisere problemet og finne mulige tiltak. I samarbeid med leger kan pasientene også få råd om medikamentbruk.

Hun mener seksualitet og sykdom blir neglisjert av helsevesenet.

– Helsepersonell har et kraftig forbedringspotensial i å ivareta pasientenes seksuelle problemer. Vi har ikke trening i å snakke om seksualitet og er redde for å støte pasientene våre ved å tråkke over en intimgrense.

– Still enkle spørsmål
Hun advarer mot å basere seg på antakelser.

– Mange har forutinntatte antakelser om at seksualitet ikke er så viktig når man er syk, men det vet vi ikke før vi har snakket med dem det gjelder.

Hun råder helsepersonell til å for eksempel innlede en samtale om seksualitet slik: «Min erfaring er at mennesker i din situasjon har noen spørsmål om seksualitet, og hvorvidt sykdommen/behandlingen vil påvirke seksualiteten. Er det noe som opptar deg?»

– Om du ikke selv kan svare på spørsmålene, si at du gjerne vil hjelpe med å finne ut av det. Det er ikke alltid så kompliserte problemstillinger og man trenger ikke nødvendigvis sexologisk utdanning for å svare. Vis lydhørhet og inviter til samtale, oppfordrer Langhelle.