OUS reduserer kravet om overskudd i 2016

Helse Sør-Øst har stilt krav om sykehusene i regionen skal budsjettere med overskudd for å kunne investere i bygg, IKT og utstyr. I Oslo universitetssykehus’ (OUS) økonomiske langtidsplan for 2016-2019 var det lagt inn et krav om overskudd på 300 millioner kroner i 2016. Nå melder administrerende direktør Bjørn Erikstein at dette kravet er redusert til 225 millioner, etter dialog med Helse Sør-Øst.

150 millioner svakere
«Administrerende direktør konstaterer at de økonomiske forutsetningene for drift av Oslo universitetssykehus HF i 2016 er svekket etter behandling av økonomisk langtidsplan 2016-2019. Inntektene vil øke mindre enn forventet og foretaket har gjennom 2015 ikke klart å redusere kostnadene som forutsatt i budsjettet for 2015. Den underliggende driften vurderes nå å være i området 150 millioner kroner svakere enn forventet», skriver Erikstein i en rapport til sykehusets styre.

På tross av det reduserte kravet om overskudd er det ifølge OUS-direktøren en «betydelig risiko» knyttet til budsjettet, som forutsetter en effektivisering på tre prosent. OUS hadde for 2015 budsjettert med et overskudd på 175 millioner kroner. Per november ligger sykehuset 45 millioner kroner bak budsjettet. Samtidig har noen større éngangsgevinster, deriblant gevinst fra eiendomssalg, bidratt på plussiden i regnskapet.

Ansatte er bekymret
De ansattes organisasjoner ved OUS uttrykker sterk bekymring for 2016-budsjettet. I et notat signert Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Fagforbundet – som de andre ansattorganisasjonene ved sykehuset har sluttet seg til – advares det mot at en underfinansiering av driften kan gå ut over pasienttilbudet og skape økt arbeidspress for ansatte.

«Driftsbudsjettet innebærer en effektivisering av driften med omlag tre prosent. Budsjettforslaget mangler fremdeles konkrete tiltak for å nå dette målet. Erfaringen de siste årene viser at sykehuset klarer å gjennomføre knapt to tredjedeler av planlagte innsparingstiltak. I budsjettfremlegget forutsettes det videre at aktivitetsveksten må håndteres uten flere ansatte, snarere tvert imot, fordi avsatte midler til lønn og innleie er begrenset», heter det i notatet.

Ansattorganisasjonene erklærer seg samtidig positive til at investeringsbudsjettet er styrket «slik at plan for utskifting av medisinsk tekniskutstyr kan opprettholdes, at det finnes muligheter for vedlikehold og arealutvidende tiltak og at IKT-planene videreføres».