Ønsker flere blodgivere med innvandrerbakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn må bli blodgivere, mener overlege.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Overlege Tor Hervig ved Blodbanken Haukeland universitetssjukehus, sier personer med innvandrer bakgrunn bør bli blodgivere i større grad.
Må tenke nytt
Mange tror at kun etnisk norske kan gi blod i Norge.
Hervig sier til tidsskriftet Bioingeniøren at man må tenke nytt om blodgiverrekruttering i Norge.
I en multietnisk befolkning er det viktig at alle grupper gir blod, først og fremst for å sikre tilgangen til passende blod for alle pasienter.
Vil sikre tilgangen til blod
– Vi får høre at mange tror vi kun ønsker etnisk norske blodgivere. Det motsatte er jo tilfellet, sier Bente A. Karlsen, bioingeniør og seksjonsleder for tappestasjonene, Akershus universitetssykehus (Ahus), til Bioingeniøren.
Mange førstegenerasjonsinnvandrere får ikke gi blod fordi de er født i Afrika sør for Sahara eller fordi de har hatt malaria. Men barna deres er sterkt ønsket som blodgivere.
Blodbankene ønsker seg flere blodgivere med innvandringsbakgrunn av flere årsaker, men først og fremst for å sikre tilgangen til passende blod for alle pasienter.
Kan utvikle antistoffer
Blant innvandrerbefolkningen er det høyere forekomst av blodtype B enn blant etnisk norske. Økt innvandring fører derfor til økt etterspørsel av type B-blod, noe tall fra Ahus bekrefter.
Pasienter med innvandrerbakgrunn kan ha eller utvikle antistoffer mot blod fra etnisk norske givere. Dette blir særlig vanskelig for pasienter som trenger mange blodoverføringer, for eksempel pasienter med sigdcelleanemi eller talassemi.
Sigdcelleanemi er en sjelden tilstand i Norge, og forekommer nesten utelukkende hos personer fra etniske grupper hvor få er blodgivere.