Helseatlas: Gravide for ofte på sykehus

I «Helseatlas for fødselshjelp 2015–2017», som offentliggjøres i dag, avdekkes det at antallet konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten er langt høyere enn de nasjonale anbefalingene for svangerskapsomsorgen.

Helsedirektoratet anbefaler at gravide med et normalt svangerskap får tilbud om totalt åtte konsultasjoner i helsetjenesten. Dette innebærer syv konsultasjoner hos fastlege eller jordmor i primærhelsetjenesten, og en rutine-ultralydundersøkelse rundt uke 17–19 i spesialisthelsetjenesten.

Helseatlaset viser at gravide i Norge i gjennomsnitt er i kontakt med spesialisthelsetjenesten fem ganger oftere enn Helsedirektoratet anbefaler. Bare 13 prosent har én enkelt kontakt med spesialisthelsetjenesten under svangerskapet.

Gravide hadde i gjennomsnitt kontakt med helsetjenesten rundt tolv ganger per svangerskap, fordelt på om lag fem besøk hos spesialisthelsetjenesten, tre hos fastlege eller legevakt og fire hos jordmor. Kontakten med primærhelsetjenesten tilsvarer Helsedirektoratets anbefalinger om syv konsultasjoner i primærhelsetjenesten.

Ikke faglig begrunnet

Nils Halvdan Morken, leder i Norsk Gynekologisk Forening og professor ved Universitetet i Bergen (UiB), reagerer på det høye antallet konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten.

– Dette høres ikke friskt ut. Dette er overbehandling og unødig bruk av spesialistkompetanse. Det er grunn til å mistenke at sykehusene tar flere kontroller enn nødvendig og det kan være ut ifra økonomiske hensyn snarere enn ut ifra faglige vurderinger, sier Morken til Dagens Medisin.

Han mener dette viser at helseatlasene er viktige.

– De er gode supplement til våre veiledere. Det tilligger hver enkelt lege å holde seg faglig oppdatert og følge våre og nasjonale anbefalinger, sier Morken.

– Vanskelig å si hvorfor

Forskerne bak det nye atlaset mener også at de mange konsultasjonene i spesialisthelsetjenesten kan være et uttrykk for overbehandling.

– Det er vanskelig å svare på hvorfor mange gravide har hyppige konsultasjoner hos spesialisthelsetjenesten. Det er grunnlag for å stille spørsmål om dette skyldes et reelt behov eller om det kan være et uttrykk for overbehandling, sier prosjektleder Hanne Sigrun Byhring i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) som står bak «Helseatlas for fødselshjelp 2015-2017».

– Vi forventet at gjennomsnittet var mer enn én kontakt, siden vi vet at ganske mange har mer enn én kontakt for eksempel fordi de går over tiden, blør tidlig i svangerskapet eller har ulike komplikasjoner, sier Byhring, som legger til:

– Vi forventet ikke at de gravide skulle ha så mye hyppigere kontakt enn Helsedirektoratets anbefalinger.

Forskerne har tatt utgangspunkt i de gravides bosted og finner liten geografisk variasjon i antall kontakter med helsetjenesten.

– Hvis dette er et uttrykk for overforbruk, er det iallfall jevnt fordelt. Det sjekkes like intensivt overalt, sier Byhring.

«Overraskende mange»

Leder Petter Brelin i Norsk Forening for Allmennmedisin er overrasket.

– Vi kan slå fast at det er overraskende mange svangerskapskontroller i spesialisthelsetjenesten. Resultatene tyder på at det ikke er mange unødige konsultasjoner i primærhelsetjenesten, mens spesialisthelsetjenesten ser ut til å ha en større aktivitet enn det er medisinsk grunnlag for, sier Brelin.

Han understreker at han er stolt av fastlegene, som ser ut til å ha en praksis som er i tråd med retningslinjene til Helsedirektoratet.

– Kan det tenkes at fastlegene henviser for mange til spesialisthelsetjenesten?

– Det tror jeg ikke vi kan si, svarer Brelin. 

Avviser overbehandling

Også jordmødrene er overrasket over funnene i det nye atlaset.

– Jeg har ingen god forklaring på at tallet er så høyt, men jeg håper jo ikke at det er snakk om overbehandling. Er man frisk, er det best at man får behandling på rett behandlingsnivå, sier leder Kari Aarø i Den norske jordmorforening.

Hun tror ikke at jordmødre henviser til spesialisthelsetjenesten unødvendig, men peker på at et høyt antall konsultasjoner kan skyldes at kvinnene selv ringer inn til sykehusene, for eksempel på grunn av mindre fosterbevegelse, eller at noen sykehus kaller inn til en egen time for å gi informasjon i forkant av fødsel.

Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet tror at det finnes grunner til at tallet på konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten er høyt.

– De førstegangsfødende er eldre enn tidligere. Disse kvinnene trenger helsehjelp i større grad enn de yngre. Vi har også høyere kroppsmasseindeks hos gravide. Dette vet vi at innebærer behov for økt oppfølging, sier Schjelderup.

– Kan det høye antallet konsultasjoner være et tegn på overbehandling?

– Nei, det mener vi ikke at det er grunn til å tro. Flere gravide har alvorlige grunnlidelser. Det er ikke uten grunn at man videresendes til spesialisthelsetjenesten, sier Schjelderup.

Inkluderte all kontakt

I Helseatlaset har forskerne sammenstilt informasjon om refusjonskoder for å finne ut hvor ofte gravide har kontakt med helsetjenesten. Rapporten viser at et stort flertall av konsultasjonene i spesialisthelsetjenesten foregår på sykehus. 93 prosent av den kartlagte oppfølgingen skjedde på sykehus og kun syv prosent hos avtalespesialist.

Tallene inkluderer kun polikliniske konsultasjoner og ikke innleggelser. Ettersom kodepraksisen varierer, valgte forskerne ikke bare å ta med konsultasjoner som var ført som svangerskapskontroller, men også annen kontakt tilknyttet graviditet.

– Vi har talt mange ulike typer kontakter, men alle har med graviditeten å gjøre. Det vil både være rutineultralydundersøkelsen man får tilbud om rundt uke 17–19 og ultralydundersøkelser for dem som går over termin, men også undersøkelser knyttet til komplikasjoner i svangerskapet, sier Byhring.