Ber ansatte fortelle om svikt
Direktørene ved Nordlandssykehuset ber de ansatte om å fortelle hvor pasientsikkerheten svikter. – Toppledelsen må engasjere seg, mener Barthold Vonen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TRONDHEIM: Administrerende direktør Paul Martin Strand og medisinsk direktør Barthold Vonen har sammen gjennomført rundt 20 såkalte pasientsikkerhetsvisitter til ansatte ved ulike avdelinger og lokasjoner i foretaket.
– Vi har fått frem ganske mange saker. Dette er lærerikt for både direktører og ansatte, sier medisinsk direktør Barthold Vonen.
I praksis foregår det slik at driftsenhetene plukker ut tre–fire ansatte som skal tenke gjennom hvilke utfordringer de ser for pasientsikkerheten. Så tar direktørene en samtale med dem et par uker etterpå.
Glatt gulv og hvit snor
Visittene har gitt resultater, og ifølge Vonen har foretaket rettet, eller er i gang med, å rette på rundt 85 prosent av det som har kommet frem. Blant annet har ti prosent av pasientene ikke identitetsbånd, og gulvet på ett av pasientbadene er altfor glatt – slik at det er lett å ramle.
Direktørvisittene har også avklart at anestesilegevikarer ikke følger de fastlagte prosedyrene, og at det er vanskelig for de gamle å se den hvite snoren til alarmapparatet ettersom veggen også er hvit.
Prosjektet startet høsten 2010 og ble etter hvert et pilotprosjekt i Pasientsikkerhetskampanjen.
– Mye av det som har kommet frem, er ting man ganske enkelt kan rette på. Ved at vi går disse visittene, blir det faktisk tatt tak i, sier Vonen.
Best etter 15 minutter
Til å begynne med var intervjuene med de ansatte svært strukturerte og skjematiske. Så ble de rundere i kanten.
– Vi ser at de beste historiene kommer etter at vi har pratet sammen i cirka 15 minutter. Da har de ansatte tødd opp. Så prøver vi å nøste opp og avslutte etter en times tid, sier han.
– Tør de ansatte å være kritiske med to direktører foran seg?
– Ja, jeg tror det. Jeg har fått tilbakemeldinger som tyder på det. Vi innleder med å forklare at her kan de snakke helt fritt. Ved ett tilfelle fikk vi høre at all uforstand ved sykehuset var samlet hos ledelsen. Det tyder på at de snakker noenlunde rett fra levra, sier Vonen.
Direktøren må med
Han mener det er svært viktig at nettopp toppledelsen gjennomfører prosjektet.
– Så langt som mulig bør administrerende direktør være med på visittene, selv om det kan være krevende ved et stort sykehus. Det er et veldig tydelig signal om at pasientsikkerhet er viktig. Muligheten for å skape et miljø der ansatte er glødende opptatt av pasientsikkerhet blir mye større når ledelsen brenner for det, sier Vonen.
Så er det også lærerikt for direktørene selv. – Vi får en ufiltrert versjon av hverdagen til våre ansatte. Den er i rask endring, og det er derfor svært nyttig å få innblikk i den.
Flere utfordringer
En utfordring har vært å sile ut den informasjonen som ikke dreier seg om pasientenes sikkerhet.
– Vi bruker mye tid på å vurdere om temaene som tas opp, egentlig dreier seg om pasientsikkerhet, sier han.
Å finne tid til visitter og etterarbeid, har også vært krevende. Planen var å gjennomføre en visitt i måneden, men det har gått 6 uker mellom hver gang. De har heller ikke greid å ta tak i alle sakene.
– Det som ikke er tatt tak i, er i hovedsak forhold som involverer flere klinikker, eller som er for ambisiøse. Men vi har hatt stor nytte av dette prosjektet, ikke minst for å øke oppmerksomheten. Vi fortsetter med visittene, og jeg vil anbefale andre sykehus å gjøre det samme, sier Barthold Vonen.
________________________________________________________________________
– Bra for både direktører og ansatte
– Det er bra for direktøren å få direkte informasjon fra dem som jobber nærmest pasienten, sier overlege Anne Kristine Fagerheim.
TRONDHEIM: Fagerheim har selv deltatt på en slik visitt sammen med postsekretær, sykepleier og hjelpepleier fra avdelingen.
Godt tiltak
– Jeg synes dette er et godt tiltak. Det er bra for direktøren å få informasjon om hva som skjer på sykehuset, direkte fra dem som jobber nærmest pasienten. Slik direktekommunikasjon er viktig, sier Fagerheim, som jobber på avdeling for nyresykdommer. Hun mener det er viktig å få fortelle om pasientsikkerhetsproblemene som oppstår i hverdagen.
Nyttig bevisstgjøring
– Jeg følte at jeg kunne snakke fritt, og det var mitt inntrykk at folk var ærlige. Det var også en nyttig bevisstgjøring for oss, vi fikk tenkt gjennom hva slags pasientsikkerhetsproblemer som fantes rundt oss.
Hun er imidlertid litt usikker på hvor mye konkret som kom ut av visitten.
– En del av det som ble tatt opp, var strukturelle problemer, som elektronisk journal. Dette er det nok ikke så lett å få gjort noe med, sier Fagerheim.
Dagens Medisin 17/2012