Advarer mot å gi pasienter individuelle rettigheter

GARDERMOEN: Arbeidsgiverforeningen Spekters sykehuskonferanse samlet norske sykehusledere onsdag.
Bratten: "Lykke til med å trekke tilbake en rettighet"
Her pekte administrerende direktør i Spekter,  Anne-Kari Bratten, på lederutfordringer hun mener spesialisthelsetjenesten står overfor.

En av utfordringene er økt brukermakt, mener Bratten:

– Fremtidens pasienter – som stadig blir mer kompetente -  vil utstyres med individuelle garantier, øremerkinger og juridiske rettigheter.

– Dette gir en utfordring for dere som ledere fordi dere står i målkonflikter mellom hva dere kan mene er faglig rett å gjøre, og det som politikerne har prioritert å gi juridiske rettigheter på, sa Bratten.

– Hvordan skal man fjerne en rettighet som allerede er gitt? Hva skal politikerne gjøre når man har behov for andre prioriteringer? Lykke til med å trekke tilbake en rettighet, sa hun, med adresse til politikerne.

– Jeg hadde håpet at vi utviklet et system i Norge der det holdt med tillit. At vi ikke trengte alle disse garantiene i tillegg.  

 Til Dagens Medisin sier Bratten at hun hører mange politikere, også utenfor helsevesenet, si at man skal gi individuelle rettigheter.

– Det gjør noe med tilliten til velferdsstaten. For meg holder det å få et brev fra sykehuset der det står at jeg skal få time på sykehuset. Jeg trenger ikke vite om det er ti eller elleve dager. For jeg har tillit til at stortingspolitikerne har bevilget penger til at jeg får plass der, og får møte en lege.
-- Det viktigste med dette er at hvis politikerne gjør det for å vise politisk handlekraft før en valgkamp så synes jeg det er billig. Hvis de gjør det for å sparke helsetjenesten bak fordi det trengs, så er det til å forstå.

– Hvorfor tror du Høie gjør det da?
–I hans tid er ikke dette med rettigheter det han har drevet mest med, men han har kommet med fritt behandlingsvalg og denne fristen på ti dager (spesialisthelsetjenesten skal gi pasienten svar på om vedkommende har rett til helsehjelp eller ikke innen 10 dager etter at de har mottatt henvisning, journ.anm).

– Denne fristen er en type rettighet jeg skulle ønske vi hadde sluppet. Jeg mener det hadde holdt med tillit til velferdsstaten.

– Mener du den er unødvendig?
– Jeg har respekt for at politikerne ønsket det, men dette er en bestemmelse som gjør at lederne kommer i målkonflikter hele tiden fordi man da må prioritere, og så er det i tillegg mye styr;  det betyr at man må lage et dataprogram for å passe på om dette faktisk blir fulgt, og det koster penger.
– Det hadde vært bedre om vi hadde hatt tillit til de ansatte og til lederne på sykehusene til at de innkaller folk når det er medisinsk nødvendig, sier Bratten.

–Jeg har jobbet med sykehus siden 2002 og jeg har aldri hørt en leder i et sykehus si at han ikke er opptatt av pasientens helsetjeneste. Det er ikke noe nytt. Jeg er enig med Høie at man skal utvikle den, men advarer mot de individuelle rettighetene.

– Tillit ikke nok
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, deler ikke Brattens syn på at tillit er nok.

– Jeg har nylig gjort en egen erfaring som viser at tillit ikke er nok. Jeg visste jeg hadde en rettighet til også å få vite når jeg skulle få behandling, for eksempel, sier Erlandsen til Dagens Medisin.

– Hvordan tror du Norwegian hadde klar seg om de hadde håndtert ordretilgangen sin på en slik måte?, legger hun til.

– Bratten mener individuelle pasientrettigheter gir mer styr og byråkrati?

-– Tvert imot så betyr det mindre ressurssløsing både for pasient og sykehus, sier Erlandsen. Hun mener Bratten trenger et kurs i såkalt samvalg.

– Dette involverer pasienten på en annen måte i egen helse, behandling og utredning – og frigjør en del ressurser som selv syke folk kan dra nytte av, sier hun, og viser til et nytt samvalgsverktøy som Kunnskapssenteret har laget på oppdrag fra Helse‐ og omsorgsdepartementet.

– Dette gir pasientene mulighet til å delta på et høyere nivå, mener Erlandsen.