MÅ MED: – Det er viktig at ledere sørger for at det er nok barneansvarlige ved helseforetaket – og at barneansvarlige sine oppgaver inkluderes i prosedyrer og retningslinjer, sier fagrådgiver Eivind Thorsen.

Foto: Privat

Nye råd om oppfølging av barn som pårørende

Nye anbefalinger lister opp fire hovedoppgaver for barneansvarlig personell i sykehusene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

I over ti år har spesialisthelsetjenesten vært lovpålagt å ha barneansvarlig personell. Nå har BarnsBeste – det nasjonale kompetansenettverket for barn som pårørende – utarbeidet nye anbefalinger for barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten.

Håpet er at kunnskapen og rådene som nå er samlet på ett sted vil fungere som et oppslagsverk for barneansvarlige, ledere og koordinatorer i sykehusene. 

– Målet er at de kan få kunnskap og ideer til å utforme og organisere barneansvarligrollen og ikke minst tilpasse rollen til de ulike forholdene ved et sykehus, sier leder Siri Gjesdahl.

Har etterlyst tydeligere råd
Grunnen til at det nå er utarbeidet egne anbefalinger, er at helseforetakene har etterlyst klarere og mer konkrete anbefalinger. Helseforetakene har også vært med på arbeidet med å jobbe frem de nye anbefalingene, opplyser fagrådgiver Eivind Thorsen i BarnsBeste.

Han mener det har vært en positiv utvikling siden lovendringene som kom i 2010, og at ordningen fungerer stadig bedre, men at det fortsatt gjenstår mer arbeid.

– Utfordringen har vært å få sykehusene til å prioritere arbeidet med barn som er pårørende, og sørge for at arbeidet er godt forankret og får tilstrekkelige ressurser.

Thorsen opplyser at rådene som nå er utarbeidet er basert på lovverk, statlige føringer, forskning og erfaring fra helseforetakene.

Fire oppgaver
Arbeidsgruppen bak anbefalingene har kommet frem til fire hovedoppgaver for barneansvarlig personell:

  • Å veilede og støtte helsepersonell.
  • Å etterspørre om helsepersonell har spurt om pasienten har mindreårige barn eller søsken.
  • Å medvirke til opplæring og undervisning på arbeidsplassen.
  • Å tilrettelegge for at barn kan ha kontakt med pasienten når vedkommende får behandling.

Det å støtte helsepersonell som har pasienter med barn, er viktigst, mener Thorsen.

– Barneansvarlig personell bør for eksempel være tilgjengelig for spørsmål og drøftinger på gangen. Det kan også være aktuelt å delta i pårørendearbeidet sammen med helsepersonellet, for eksempel som støtte i en samtale med familien eller med barna selv.

«Levende dokument»
Det er også et eget kapittel for ledere i de nye anbefalingene.

– Det er viktig at ledere sørger for at det er nok barneansvarlige ved helseforetaket – og at barneansvarlige sine oppgaver inkluderes i prosedyrer og retningslinjer. Ordningen må også tilpasses ulike kliniske settinger. Ledere med enhetsansvar må finne ut hvordan barna best kan ivaretas på deres enhet.

Han mener også at ledere bør ta ansvar for at det gjennomføres jevnlige evalueringer av kompetansen til de barneansvarlige.

Thorsen håper at de nye rådene vil bidra til hjelpe til med en tydeliggjøring av oppgavene som ligger til barneansvarlig-rollen.

– Vi håper at dette kan bli et levende dokument som vi klarer å holde dokumentet oppdatert med ny kunnskap og ønsker og erfaringer fra helseforetakene.

Powered by Labrador CMS