Spanskesyke-viruset er tilbake

Årets influensavirus – H1N1 – er den samme som førte til at mellom 25 og 40 millioner mennesker døde over hele verden på begynnelsen av 1900-tallet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Men slapp av; årets influensa er ikke av samme kaliber som sin mer berømte oldefar.

– Det er pandemier som introduserer et nytt virus, slik H1N1 var i 1918. Men så har ulven blitt en skjødehund, sier forsker Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet.
Vil smitte andre
Man vet ikke helt sikker hvorfor det er slik, men for et virus er det på mange måter mer vellykket å ikke slå ut verten sin helt. Dersom verten blir liggende for seg selv, er sjansen for at viruset spres minimal. Men dersom verten ikke settes helt ut, kan viruset spre seg til flere personer.

– De som rammes hardt, produserer ofte mer virus. Men siden de er så syke er muligheten til å smitte andre mindre, forklarer Hungnes.
Viruset muterer
Siden viruset ikke er tjent med å slå vertene helt ut, samtidig som mennesker utvikler immunitet, tilpasser viruset seg ved at det muterer. På denne måten etablerer det nye viruset seg til å bli det vi kjenner som vanlig sesonginfluensa.

H1N1-viruset var det vanlige sesonginfluensaviruset fra Spanskesyken av, og til det forsvant i 1957. Forskerne trodde det var borte for godt, men i 1977 kom det tilbake uten pandemiske fakter.

Deretter har vi sett viruset som mindre epidemier gjennom 1980- og 1990-tallet. Noen slike virus påvises som regel hver vinter. Men 2000-2001-sesongen var siste gang vi stiftet bekjentskap med den som dominerende sesonginfluensa, før altså i år.
Til Norge før jul
Sesongens H1N1-virus ble først observert i Norge i midten av november i fjor, med sporadiske tilfeller utover i november og desember.

– De siste par ukene har vi sett en økning, og vi regner med at dette vokser videre mot en topp i løpet av et par uker. Årets virus følger et helt normalt forløp, sier Hungnes. 

Spanskesyken

• En uvanlig tøff og dødelig influensa – pandemi – som spredte seg over hele verden i tre bølger mellom 1918 og 1920.
• Totalt en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder ble smittet, og et sted mellom 25 og 40 millioner døde. 1,2 millioner nordmenn ble smittet og cirka 15 000 døde.
• Fikk navnet Spanskesyken fordi den fikk unormalt mye presseomtale i Spania i forhold til resten av verden. I Spania ble sykdommen kalt «Franskesyken».
Kilde: Wipikedia  

Les også:
Pandemiplan for det verst tenkelige

Flere artikler i nyhetsarkivet 

Powered by Labrador CMS