Skjevfordeling av listene etter fastlegeordningen

– Vi må diskutere om dette er en ønskelig utvikling for fastlegeordningen og faget allmennlegemedisin, sier Yngve Rønsen. Han er fastlege ved Oppsal legekontor og ansatt ved Institutt for allmenn og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.
Rønsen har sett på listesammensetningen etter innføringen av fastlegeordningen. Hans forskning viser at de tre første årene etter innføringen økte andelsovervekten av kvinner og barn på kvinnelige fastlegers liste, og av eldre og menn hos mannlige leger. I høst publiserte Rønsen en artikkel sammen med professor Per Hjortdahl i Tidsskriftet.
Lett å velge
For samme periode – fra 2001 til 2004 – økte forskjellene mer i Oslo enn på landsbasis. Rønsen mener dette kan indikere fastlegenes arbeidssituasjon i tider med god legedekning.
– Det er flere åpne lister i Oslo enn ellers på landsbasis. Det betyr at befolkningen lettere kan velge lege med ønskede egenskaper i hovedstaden, sier han.
Da fastlegeordningen ble innført for snart syv år siden, ble det bestemt at barna automatisk kobles til mors lege fra fødselen av, og at barna automatisk fulgte moren dersom moren byttet lege.
Barns har rett til plass
Dersom barn senere bytter lege, har de rett til å få plass på en av foreldrenes liste – uavhengig om listen er lukket eller ikke.
Med barn i undersøkelsen til Rønsen og Hjortdahl menes dem mellom 0 og 11 år, og med eldre dem over 65 år. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå dreier dette seg om drøyt 56.000 barn i året.
Allmennlege Yngve Rønsen legger til at det som regel er færre åpne lister blant kvinnelige enn blant mannlige, det er færre kvinnelige enn mannlige leger, at mange kvinner vil ha kvinnelig lege og at alle barn plasseres på mors leges liste. Men barna plasseres på mors leges liste ved fødselen selv om listen er full. Dermed holdes listene fulle over tid så lenge det er tilsig av nye barn. Ingen andre grupper kommer dermed inn på lister hos populære kvinnelige leger.
Kvinner velger kvinner
– Norske og internasjonale undersøkelser tyder på at kvinner og menn har hatt preferanse for leger av samme kjønn som dem selv. Kvinner har byttet mer enn menn, og de har foretrukket å bytte til kvinnelig lege. En konsekvens av at kvinner må forholde seg til en allmennlege og at dette ofte blir en kvinnelig lege – i tillegg til at barn automatisk kobles til mors lege – er at det over tid kan bli en skjev sammensetning av fastlegenes lister, sier han.
– Andelen av kvinner og menn, av barn og av eldre på en leges liste, bestemmer en vesentlig del av det faglige innholdet i legens arbeid, poengterer Rønsen.
Polarisering
Han opplyser at resultatene i undersøkelsen tyder på at det har skjedd en polarisering mellom mannlige og kvinnelige legers arbeidsoppgaver etter fastlegeordningen.
– Eldre oppsøker lege hyppigere enn alle andre grupper. Dette skyldes at eldre har flere sykdommer og mer kronisk sykdom enn alle de andre gruppene. Eldres sykdommer krever også større innsats fra legen pr. konsultasjon enn andre gruppers sykdommer fordi en må ta hensyn til mange sykdommer samtidig, mens yngre oftere har en grei problemstilling – eksempelvis luftveisinfeksjon eller rutinekontroller av unge, friske kvinner.
Kvinner i fertil alder oppsøker lege hyppigere enn menn i samme alder. Dette har dels sammenheng med gynekologiske plager og rutinekontroller og konsultasjoner tilknyttet graviditet. Derfor genererer unge kvinner flere enkeltkonsultasjoner enn unge menn.
Forskjellige oppgaver
Arbeidsoppgavene for kvinnelige og mannlige leger er derfor mer forskjellige enn opptelling av pasientene på listene, slik vi har gjort, skulle tilsi ut fra sitt antall på listene. Mannlige leger får altså relativt sett mer geriatri – og kvinnelige leger relativt mer gynekologi – enn våre tall viser.  Den store andelsovervekten av barn på kvinnelige legers lister forsterker også polariseringen mellom mannlige og kvinnelige legers arbeidsoppgaver, presiserer Rønsen.
Økende polarisering av mannlige og kvinnelige legers arbeidsoppgaver er trolig utilsiktet og sannsynligvis en uønsket effekt av fastlegeordningen. På sikt kan det få negative konsekvenser for rekruttering til allmennmedisinsk arbeid.
Uheldig likestillingsperspektiv
– Det virker dermed uheldig at myndighetene, ved å plassere alle barna på listen til morens leges fra fødselen av, sender et signal som lett kan tolkes slik at barn hører hjemme hos mor og kvinner – ikke hos far og menn. Ordningen med at alle barn automatisk kobles til mors fastlege fra fødselen, faller sammen med en profilering av barn og mor – og barn og kvinne – og et fravær av kobling barn og far og barn og menn i helsevesenet.
Rønsen viser eksempelvis til at ved Ullevål Universitetssykehus er all pediatri, gynekologi og barne- og ungdomspsykiatri i Ullevål sektor organisert i «kvinne- og barndivisjon».  Forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten utføres i «Helsestasjon for mor og barn», og på apoteket må du gå i hyllen for «mor og barn».
– Det er en fare for at signaleffekten er stor og dermed er med på å svekke menns selvbilde og posisjon som omsorgspersoner for barn, fastslår Rønsen.

Vil følge med

Leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen (AF) sier til Dagens Medisin at dersom det blir en langvarig skjevfordeling på fastlegelistene som følge av at barn følger mor, må man vurdere en endring.

– Vi vet ikke så mye om dette er en utvikling som vil akselerere, eller om dette er en utjevningsprosess etter fastlegeordningen. Vi vet at ikke alle fikk sitt ønske oppfylt ved innføringen av fastlegeordningen. Hvis vi får en åpenbar skjevutvinkling over tid, må det håndteres av partene, sier Jan Emil Kristoffersen.
Gammelmodig ordning
Han tror at både KS, staten og Legeforeningen er like lite interessert i at det utvikler seg svært forskjellig listesammensetning.
– Men at man vil se at kvinner og menn søker litt forskjellig, kan vi ikke, og skal vi ikke, gjøre noe med. Det kan vi derimot med rene systemeffekter. At barn følger mor automatisk, er en noe gammelmodig ordning, og det kan bli gjenstand for drøftinger i forhandlinger, sier Kristoffersen.
Besværlig
– Bør Legeforeningen gjøre noe aktivt for å styre listene, slik at kvinnelige leger kan si nei til disse barna?
– Vi hadde en ordning i starten med at ektefelle og samboere kunne velge seg til lukkede lister til samme leger som partneren hadde. Det ble imidlertid besværlig i kommuner med vakanser, og ordningen ble endret.
Mønsteret fortsetter
– Det er klart at hvis vi ser at dagens ordning fører galt hen, kan vi gjøre noe aktivt, legger Kristoffersen til.
– Tror du tendensen med at barn følger mor er forbigående med den «moderne far»?
– Det er vel slik at kjønnsrollemønsteret aldri blir helt borte, men det er en bred politisk enighet om at mor–farnøytralitet er å foretrekke i mange andre sammenhenger.
Vil passe på
– Er dette slutten på allmennlegen som generalist?
– Vi er ikke der i dag. Hvis dette er en uvikling som fortsetter, kan dette bli et problem etter hvert, men dette følger vi med på, sier Kristoffersen.

Kjenner seg ikke igjen

MARIT HERMANSEN, fastlege ved Furubo legesenter, Grue:
– Dette er ikke noe jeg har kjent på kroppen.Vi er fire fastleger ved vårt legesenter og vi gjennomgikk listene våre for kort tid siden. Det er riktig nok en overvekt av kvinnelige pasienter på oss to kvinnelige leger, men overvekten er ikke stor.

- Debatten om tunge lister har gått siden innføringen av fastlegeordningen. Lenge var man bekymret for at de kvinnelige legene fikk de tyngste listene. Jeg tror synet på denne problemstillingen vil være preget av fra hvilket ståsted man har. Jeg er ikke bekymret for utviklingen, og jeg har heller ikke registrert bekymring fra mine mannlige kollegaer. 

SIDSEL HOLMEN, Nesttun legesenter i Bergen:
– Jeg er enig i tendensen i at kvinnelige pasienter ønsker kvinnelig lege. Jeg er i en to-legepraksis, og kollegaen min er mann.Vi ser at mange av kvinnene går til meg, mens ektemennene går til min mannlige kollega.
– Jeg har også sett en tendens jeg ikke liker så godt, nemlig at barnet går til en tredje lege.Vi er en sentrumspraksis, og jeg har erfart at når småbarnsforeldre flytter ut av sentrum, flyttes barna til en lege i nærheten. Mødrene blir hos meg, mens barna får lege i nærheten av hjemmet. 

Temabilag:  Allmennlegen, Dagens Medisin 25/07