- Selvbetjening i journalen
På spørsmålet om hva pasienter skal gjøre med det de har betrodd legen sin og er nedtegnet i journalen, svarer direktør Georg Apenes i Datatilsynet: - Myndighetene kan ikke tiltvinge seg adgang til informasjon som pasienten har gitt på helt andre premisser.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Datatilsynet sier i sin høringsuttalelse at helsepersonellets taushetsplikt er begrunnet i personvernhensyn; pasienten skal sikres mot at opplysninger om ham blir spredt uten hans viten og vilje. Tilsynet trekker videre frem at slik forslaget er fremmet, må helseforetakene nødvendigvis få mulighet til å lese hele journalen.
Selvbetjening
- Dersom mottakeren skal vurdere hvilke konkrete opplysninger som er nødvendige og relevante i den enkelte journal, må han nødvendigvis gis tilgang til hele journalen. Faren er stor for at han derved får tilgang til opplysninger som ikke er nødvendige og relevante. Datatilsynet mener også at det er stor forskjell på å gi noen tilgang på pasientjournal, som i dag, og det å utlevere journalopplysninger.
- Departementets forslag åpner for selvbetjening i den enkeltes journal. Dette medfører en svekkelse av taushetsplikten som vi vil fraråde, sier Apenes.
Bærebjelken
Datatilsynet trekker, som Legeforeningen, frem at taushetsplikten er den bærende bjelken i tillitsforholdet mellom pasient og helsepersonell.
- En situasjon hvor journalføring medfører en større spredning av helseopplysninger enn det behandler og pasient føler er komfortabelt, kan få svært uheldige konsekvenser.
Dette kan, ifølge tilsynet, medføre etableringer av skyggejournaler; at informasjon blir skrevet ned andre steder, der informasjonssikkerheten ikke er ivaretatt.
- Basert på tillit
Helsetilsynet har allerede avslørt flere forhold der ansatte har snoket i journaler. I sitt høringssvar sier Lars E. Hanssen at kontroll har vist at foretakene ikke har sikret opplysninger mot urettmessig tilgang, og at avvik som har blitt avdekket, ennå ikke er rettet.
- Departementet foreslår at regelverket skal åpne for tilgang til elektronisk lagrede pasientopplysninger i andre virksomheter enn der pasienten er til behandling.
Gjennomføring av dette vil i praksis innebære at personell i andre virksomheter gis tilgangsrettigheter som det vil være opptil den enkelte å benytte seg av. Tilgangsrettigheter kan benyttes rettmessig som forutsatt av hensyn til behandlingen og antatt samtykke, men rettighetene kan også brukes urettmessig, skriver direktør Lars E. Hanssen bekymret.
Han mener dessuten at erfaringene fra Helsetilsynet viser at det i ettertid vil være vaskelig å fange opp og vurdere om ansatte har hatt grunn til å lese i journalene eller ikke.
- Tilsynene som ble gjennomført i 2006, illustrerer at etterfølgende kontroll i liten grad er egnet til å avdekke misbruk av tilgangsrettigheter utenom etter konkret mistanke. Det er derfor vanskelig å se at den foreslåtte innføringen av tilgangsrettigheter mellom virksomhetene kan baseres på annet enn tillit til at alle med slike tilgangsrettigheter forholder seg til spillereglene, skriver Hanssen.
Helsetilsynet er klinkende klar i høringssvaret: - Forslaget innebærer en svekkelse av taushetsplikten ved at flere får tilgangsrettigheter.
- Pasientopplysninger ikke på avveie
- Alle pasienter har rett til gode og trygge tjenester, uansett hvor i helsetjenesten de får behandling og oppfølging. Dette betyr at helsepersonell som trenger det, må ha tilgang på de pasientopplysningene som er nødvendig for å yte gode tjenester.
Slik begrunnet helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i april det nye forslaget til lovendring for å opprette nye behandlingsregistre.
I helseregisterloven foreslås:
- Hjemmel til å fastsette forskrift om tilgang til helseopplysninger på tvers av juridiske enheter i helsetjenesten,
- hjemmel for i forskrift å kunne etablere behandlingsrettede helseregistre på tvers av juridiske enheter i helsetjenesten,
- hjemmel for i forskrift å kunne tillate etablering av felles pasientjournal for helsepersonell i for eksempel legesentre, tannlegesentre, distriktsmedisinske sentre og lignende.
Helsepersonelloven:
- Det foreslås en presisering av helsepersonelloven paragraf 45 om utlevering av, og tilgang til, journal og journalopplysninger.
- Lovforslaget gir ikke helsepersonell tilgang til flere helseopplysninger enn de har etter dagens regelverk.
- Det er måten man får tilgang til opplysningene på, som endres. Det foreslås ikke endringer i reglene om taushetsplikt.
- Forslaget er til pasientens beste
Statssekretær Rigmor Aasrud forstår ikke frykten for uthuling av taushetsplikten, og hun mener forslaget er til det beste for pasienten.
- Ved akutt sykdom kan helsepersonell raskt finne frem til viktig medisinske opplysninger, sier statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
- Det blir påstått at 200.000 ansatte ved norske sykehus, ved behov, kan logge seg inn på fastlegens journal. Stemmer dette?
- Svaret er nei. Da må man regne med både vaktmestere og gartnere. Vi legger frem lovforslaget fordi det er behov for ny regulering. I dag kunne vi ikke ha etablert dette systemet på et eneste sykehus fordi vi verken har gode nok rutiner for loggføring eller journal, sier Aasrud.
Vil sikre pasientene
- Vi ønsker denne lovendringen for å sikre pasientene. Hvis man blir akutt syk på ferie og ikke er i stand til å kommunisere med legene, er meningen at legen skal kunne lese i journalen og få viktige medisinske opplysninger. Slik er det ikke i dag.
Hun presiserer at det skal etableres en streng tilgangskontroll som skal avgrense hvem som får lov og hvem som ikke har lov til å lese i journalene. - Vi kommer med en egen sikkerhetsforskrift. Der vil det ligge krav til hva slags systemer man skal etablere, blant annet tilgangskontroll.
Alt kan ikke leses
Statssekretæren sier videre at det ikke er snakk om fulle pasientjournaler. - Det skal trekkes ut noen standardopplysninger som skal gjøres tilgjengelig. Det er ikke slik at alt du har betrodd fastlegen din, skal kunne leses.
- Hvordan kan både Legeforeningen, Datatilsynet og Helsetilsynet ha misforstått dette?
- Ja, det er forunderlig.
Utvanner ikke taushetsplikten
- Kan du garantere pasienter at taushetsplikten ikke utvannes med dette?
- Jeg kan garantere at vi får et system der taushetsplikten ikke utvannes. Dagens system er ikke godt nok. Derfor trenger vi nye regler og forskrifter.
- Kravet til medisinsk forsvarlig behandling og god kvalitet på helsetjenesten er bakgrunnen for dette lovforslaget. For at dette kravet skal kunne oppfylles, må helsepersonellet ha tilgang til viktige helseopplysninger om pasienten. Vi gjør dette til det beste for pasienten, pångterer Rigmor Aasrud.
Dagens Medisin 09/09