Seksuell helse er en del av folkehelsen
For å dekke hele helsen vår, må en folkehelsemelding inkludere seksuell og reproduktiv helse – og rettigheter.
Innlegg: Anneli Rønes, fagpolitisk rådgiver i Sex og samfunn og koordinator for Kjernegruppen i Nasjonalt SRHR-nettverk
Agnes C W Giertsen, Landsgruppen av helse sykepleiere – NSF
Nora Thunem, Unge funksjonshemmede
Carina Carlsen, Likestillingssenteret
Aurora Eck Nilsen, Norske Kvinners Sanitetsforening
DENNE UKEN legger regjeringen frem sin nye folkehelsemelding, og Nasjonalt nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR-nettverk) er spent på å se hvor mye plass som er viet til seksuell helse.
Vi mener at seksuell helse må likestilles med fysisk og psykisk helse, og at seksuell helse derfor har en naturlig plass i folkehelsemeldingen.
Men hva er egentlig folkehelse sett fra et seksualitetsperspektiv? Vi mener at spørsmålet må besvares ut fra følgende tre nivåer:
1) INDIVIDETS BEHOV OG TILGANG TIL TJENESTER. Seksualitet må ses som en ressurs i et livsløpsperspektiv.
Seksualiteten vår er en ressurs. Dette gjelder for alle mennesker, hele livet. Seksualitet må ses som noe annet enn kun forebyggende arbeid og fravær av sykdom. Å se seksualitet i et livsløpsperspektiv betyr å inkludere seksuell helse i alle faser av livet, og å anerkjenne at vi er seksuelle hele livet. Tilgjengelige tilbud må ha dette som et utgangspunkt og seksualitet må samtidig inkluderes i andre sektorer enn kun helsesektoren.
2) SIVILSAMFUNNETS ROLLE OG OPPGAVER. Utdanning og opplæring innenfor seksuell helse må bedres.
Alle utdanninger til yrker som inkluderer møter med mennesker, må ha en fagtilpasset opplæring innenfor seksuell helse. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, utdanning til barnehage-/førskolelærer, lærer, helsepersonell, ansatte ved for eksempel Nav og ved institusjoner som blant annet asylmottak, rettsvesenet, politiet og lignende. Grunnleggende kunnskap om seksuell helse må ta utgangspunkt i at seksualitet er en ressurs, og er viktig for å jobbe helsefremmende og forebyggende og for å møte individets behov for og tilgang til tjenester.
3) NASJONALE MYNDIGHETERS ANSVAR. Seksuell helse må settes på dagsordenen.
Myndighetene må også bidra til at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter inkluderes i relevant arbeid, blant annet i planer, strategier og styringsdokumenter – for videre å sikre at det tas inn i relevant arbeid. Dersom seksuell helse er et uttalt satsingsområde, vil tjenester, kommuner, sivilt samfunn og befolkningen ellers gis mulighet til å følge opp arbeidet og holde relevante aktører ansvarlige dersom arbeidet ikke gjennomføres.
Vår generelle livskvalitet er avhengig av en folkehelse som ser hele mennesket. Derfor er det viktig at seksuell helse inkluderes i folkehelsemeldingen
MÅ SPEILE MANGFOLDET. Vi kan ikke sørge for god fysisk og psykisk helse i befolkningen uten å innpasse seksuell helse i arbeidet. Seksuell helse må formidles på en helsefremmende, inkluderende og positiv måte som speiler mangfoldet i samfunnet.
Vår generelle livskvalitet er avhengig av en folkehelse som ser hele mennesket. Derfor mener Nasjonalt SRHR-nettverk at det er essensielt at seksuell helse inkluderes i folkehelsemeldingen.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne utgjør Kjernegruppen i Nasjonalt SRHR-nettverk, og de oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter. SRHR er forkortelse for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
