Seks av ti måtte opereres på nytt
Syv av ti pasienter operert for kreft i bukspyttkjertelen ved Vestfold Sentralsykehus fikk alvorlige komplikasjoner, seks av ti måtte reopereres. Vi skammer oss ikke over resultatene, sier avdelingsoverlege Olaf Holter ved Vestfold Sentralsykehus i Tønsberg.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
KIRURGI Årlig får rundt 550 nordmenn kreft i bukspyttkjertelen. Eneste kurative tiltak er omfattende og radikal kirurgi - en såkalt Whipples operasjon hvor halve magesekken, store deler av bukspyttkjertelen, tolvfingertarmen, galleblære og det meste av gallegangene fjernes.
Dagens Medisin har sammenlignet resultatene fra Vestfold med et av landets største materialer på bukspyttkjertelkreft-operasjoner; 242 pasienter operert ved Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål sykehus i tidsrommet 1983 og frem til i dag. Ullevålkirurgene måtte reoperere én til tre prosent av pasientene. Komplikasjonsraten lå rundt 25 prosent. Tilsvarende tall for Sentralsykehuset i Vestfold var 63 prosent reoperasjoner og 71 prosent alvorlige komplikasjoner.
Avdelingsoverlege Olaf Holter ved Kirurgisk avdeling, Sentralsykehuset i Vestfold, kommenterer resultatene overfor Dagen Medisin, men ønsker ikke at disse skal på trykk. Seksjonsoverlege Geir Haarberg ved Gastrokirurgisk avdeling vedgår at resultatene er dårlige.
- Vi konkluderer med at resultatene ikke er gode, og at samarbeidet med regionsykehuset, som i vårt tilfelle er Rikshospitalet, burde bli bedre.
- Ingen jeger- og fiskerforening
De gode resultatene fra Ullevål stiller Haarberg seg kritisk til: - Disse har jeg vanskelig for å tro på. Jeg har snakket mye om ærligheten i norsk klinisk forskning - hvor mye kan man stole på og hvor mye er løgn? Dårlige resultater legges ikke frem, de hemmeligholdes. Dette er et problem, og det bekymrer meg. Vi har ført et komplikasjonsregister fra 1992, og har vært eksponenten for å stå frem med det vi har. Vi har i stor stil bidratt til at folk kommer frem med sine reelle resultater. Og vi har vært ærlige - dette registeret har vært samvittighetsfullt ført. Men dess mer samvittighetsfull man er, jo dårligere resultater får man. Derfor er det viktig at vi ikke tas, vi som tør å stå frem med dårlige resultater, og som tør være noe mer enn en jeger og fiskerforening hvor folk skryter av hvor gode de er, sier Haarberg. - Et annet faktum er at vi får problemene ned til oss i Tønsberg. Vi får pasientene rimelig tidlig tilbake fra Rikshospitalet, ofte med postoperative komplikasjoner som blødninger og ventrikkelrefluks. Disse problemene skal vi også kunne håndtere, forteller Haarberg. Han har betenkeligheter med den tilrådingen som Fagrådet for gastroabdominal kirurgi har kommet med - all behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen skal i fremtiden sentraliseres på regionsykehus-nivå. - Det interessante er hva man vinner og hva man taper ved å sentralisere slik vanskelig kirurgi. Særlig to områder bekymrer oss - skadekirurgien langs riksveiene, hvor skader av milt og bukspyttkjertel ikke er uvanlig. Det andre er avansert kreftkirurgi, hvor denne kirurgiske kunnskapen kommer kreftpasientene til gode. Jeg er betenkt over at vi vil få en kunnskapsreduksjon hos spesialistene på sentralsykehusene. Akkurat den lille gruppen pasienter med kreft i bukspyttkjertelen vil selvsagt tjene på sentraliseringen. Men dette er en gruppe med usedvanlig dårlig prognose, uansett hvem som opererer. Jeg er også bekymret over at kirurger som ikke dissekerer i dette området i buken, med mange følsomme og vanskelige strukturer, skal bli redde. Men nå er dette vedtatt, og vi vil følge vedtaket, opplyser seksjonsoverlege Haarberg. - Dette er pinlig - Avdelingsoverlegen har ikke engang oppdaget at han har et problem, nettopp fordi han har for få pasienter til å skaffe seg gode data. Og enda verre - han kan fortsette på denne måten i ti år til uten å oppdage dette. Det finnes ikke noe teppe å feie slikt inn under, sier professor Trond Buanes ved Ullevål. Dagens Medisin kunne før jul fortelle at også diagnostisering av kreft i bukspyttkjertelen er problematisk - mange pasienter får et falsk negativt svar. Resultater fra Ullevål viste at hele 90 prosent av de pasientene som fikk biopsi-svaret «godartet», i ettertid viste seg å ha kreft likevel. Da var det blitt for sent, pasientene var inoperable. Gastrokirurgene på Ullevål har derfor endret rutinene. De anser at biopsi er dårlig egnet til å avkrefte mistanke om kreft i bukspyttkjertelen, og konkluderer med at biopsi ikke er ønskelig tvert imot, det forsinker. Professor Buanes mener det bak tallene fra Sentralsykehuset i Vestfold skjuler seg flere problemer enn alle komplikasjonene og reoperasjonene: - Det er helt åpenbart at Holter har problemer her. Og det er han selv ikke klar over i det hele tatt. Pasienter får lange forsinkelser, og i andre enden rubriseres de glatt og anonymt som «inoperabel pancreascancer». Man gir pasienten beskjed, «sorry, Sam, det gikk ikke», uten at man i det hele tatt bekymrer seg for den diagnosekjeden som har skapt inoperabiliteten. Dette problemet hopper de glatt over. Buanes mener det er åpenbart at kirurgen er avhengig av et større operasjonsantall enn hva tilfellet er i Vestfold for å holde ferdighetene i trim. - Whipples er tross alt en av de største bukoperasjonene, påpeker Buanes. Han mener pasientantallet i Vestfold er for lite på alle måter: For få pasienter
- De har rett og slett for få pasienter til å få gode data. Selv på Ullevål hvor vi vurderer rundt 50 pasienter i året og opererer rundte 20, måtte vi innse at vi ikke var gode nok. Og grunnen til at vi oppdaget egen svikt, var nettopp at vi hadde såpass mange pasienter. Vestfold må belegge sine påstander med data, ikke skjønn. Buanes stiller seg undrende til antallet reoperasjoner i Vestfold: Ved Ullevål har vi knapt reoperasjoner. Jeg tror den siste var i 1995. Husk at hele 75 prosent av pasientene som er vellykket operert for kreft i bukspyttkjertelen, vil få tilbakefall innen ett til to år. Når dette kanskje er den siste vinteren pasienten lever, kan vi ikke ødelegge denne dyrebare tiden og redusere livskvaliteten med reoperasjoner. Her er det pasienten som må betale prisen. Dette er pinlig, rent kollegialt er dette pinlig. Avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling på Rikshospitalet, professor Anstein Bergan er også kritisk til vestfoldresultatene. Internasjonal enighet
- Det er internasjonal enighet om at det trengs større miljø for å utføre denne typen kirurgi - minst 25 operasjoner per år er anbefalt. I følge dette er både vi og Ullevål i minste laget, sier Bergan. Han har liten forståelse for vestfoldlegenes argumentasjon om at de trenger denne kompetansen i tilfelle bløtdelsskader ved eventuelle trafikkulykker. - Det virker for meg veldig sært. Oppstår en slik situasjon, kan kirurger fra Rikshospitalet dra ut, mener Bergan. Han ser det heller ikke som noe argument at man på Sentralsykehuset i Vestfold mener det er viktig å beholde kompetansen for å kunne motta nyopererte pasienter fra Rikshospitalet med komplikasjoner. - Får Vestfold pasienter fra Rikshospitalet med komplikasjoner, skal de sendes tilbake hit. Vi vil ta hånd om egne komplikasjoner. Bergan støtter Fagrådets anbefaling om å sentralisere denne kirurgien til ett senter i hver helseregion. - I hele Vest-Europa har denne diskusjonen pågått lenge, og resultatene viser at der man har sentralisert behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen, har dødeligheten gått drastisk ned. I Sverige var den postoperative mortaliteten oppe i 50 prosent før man fikk denne behandlingen over i større sentra, forteller Bergan. Opphav:
De gode resultatene fra Ullevål stiller Haarberg seg kritisk til: - Disse har jeg vanskelig for å tro på. Jeg har snakket mye om ærligheten i norsk klinisk forskning - hvor mye kan man stole på og hvor mye er løgn? Dårlige resultater legges ikke frem, de hemmeligholdes. Dette er et problem, og det bekymrer meg. Vi har ført et komplikasjonsregister fra 1992, og har vært eksponenten for å stå frem med det vi har. Vi har i stor stil bidratt til at folk kommer frem med sine reelle resultater. Og vi har vært ærlige - dette registeret har vært samvittighetsfullt ført. Men dess mer samvittighetsfull man er, jo dårligere resultater får man. Derfor er det viktig at vi ikke tas, vi som tør å stå frem med dårlige resultater, og som tør være noe mer enn en jeger og fiskerforening hvor folk skryter av hvor gode de er, sier Haarberg. - Et annet faktum er at vi får problemene ned til oss i Tønsberg. Vi får pasientene rimelig tidlig tilbake fra Rikshospitalet, ofte med postoperative komplikasjoner som blødninger og ventrikkelrefluks. Disse problemene skal vi også kunne håndtere, forteller Haarberg. Han har betenkeligheter med den tilrådingen som Fagrådet for gastroabdominal kirurgi har kommet med - all behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen skal i fremtiden sentraliseres på regionsykehus-nivå. - Det interessante er hva man vinner og hva man taper ved å sentralisere slik vanskelig kirurgi. Særlig to områder bekymrer oss - skadekirurgien langs riksveiene, hvor skader av milt og bukspyttkjertel ikke er uvanlig. Det andre er avansert kreftkirurgi, hvor denne kirurgiske kunnskapen kommer kreftpasientene til gode. Jeg er betenkt over at vi vil få en kunnskapsreduksjon hos spesialistene på sentralsykehusene. Akkurat den lille gruppen pasienter med kreft i bukspyttkjertelen vil selvsagt tjene på sentraliseringen. Men dette er en gruppe med usedvanlig dårlig prognose, uansett hvem som opererer. Jeg er også bekymret over at kirurger som ikke dissekerer i dette området i buken, med mange følsomme og vanskelige strukturer, skal bli redde. Men nå er dette vedtatt, og vi vil følge vedtaket, opplyser seksjonsoverlege Haarberg. - Dette er pinlig - Avdelingsoverlegen har ikke engang oppdaget at han har et problem, nettopp fordi han har for få pasienter til å skaffe seg gode data. Og enda verre - han kan fortsette på denne måten i ti år til uten å oppdage dette. Det finnes ikke noe teppe å feie slikt inn under, sier professor Trond Buanes ved Ullevål. Dagens Medisin kunne før jul fortelle at også diagnostisering av kreft i bukspyttkjertelen er problematisk - mange pasienter får et falsk negativt svar. Resultater fra Ullevål viste at hele 90 prosent av de pasientene som fikk biopsi-svaret «godartet», i ettertid viste seg å ha kreft likevel. Da var det blitt for sent, pasientene var inoperable. Gastrokirurgene på Ullevål har derfor endret rutinene. De anser at biopsi er dårlig egnet til å avkrefte mistanke om kreft i bukspyttkjertelen, og konkluderer med at biopsi ikke er ønskelig tvert imot, det forsinker. Professor Buanes mener det bak tallene fra Sentralsykehuset i Vestfold skjuler seg flere problemer enn alle komplikasjonene og reoperasjonene: - Det er helt åpenbart at Holter har problemer her. Og det er han selv ikke klar over i det hele tatt. Pasienter får lange forsinkelser, og i andre enden rubriseres de glatt og anonymt som «inoperabel pancreascancer». Man gir pasienten beskjed, «sorry, Sam, det gikk ikke», uten at man i det hele tatt bekymrer seg for den diagnosekjeden som har skapt inoperabiliteten. Dette problemet hopper de glatt over. Buanes mener det er åpenbart at kirurgen er avhengig av et større operasjonsantall enn hva tilfellet er i Vestfold for å holde ferdighetene i trim. - Whipples er tross alt en av de største bukoperasjonene, påpeker Buanes. Han mener pasientantallet i Vestfold er for lite på alle måter: For få pasienter
- De har rett og slett for få pasienter til å få gode data. Selv på Ullevål hvor vi vurderer rundt 50 pasienter i året og opererer rundte 20, måtte vi innse at vi ikke var gode nok. Og grunnen til at vi oppdaget egen svikt, var nettopp at vi hadde såpass mange pasienter. Vestfold må belegge sine påstander med data, ikke skjønn. Buanes stiller seg undrende til antallet reoperasjoner i Vestfold: Ved Ullevål har vi knapt reoperasjoner. Jeg tror den siste var i 1995. Husk at hele 75 prosent av pasientene som er vellykket operert for kreft i bukspyttkjertelen, vil få tilbakefall innen ett til to år. Når dette kanskje er den siste vinteren pasienten lever, kan vi ikke ødelegge denne dyrebare tiden og redusere livskvaliteten med reoperasjoner. Her er det pasienten som må betale prisen. Dette er pinlig, rent kollegialt er dette pinlig. Avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling på Rikshospitalet, professor Anstein Bergan er også kritisk til vestfoldresultatene. Internasjonal enighet
- Det er internasjonal enighet om at det trengs større miljø for å utføre denne typen kirurgi - minst 25 operasjoner per år er anbefalt. I følge dette er både vi og Ullevål i minste laget, sier Bergan. Han har liten forståelse for vestfoldlegenes argumentasjon om at de trenger denne kompetansen i tilfelle bløtdelsskader ved eventuelle trafikkulykker. - Det virker for meg veldig sært. Oppstår en slik situasjon, kan kirurger fra Rikshospitalet dra ut, mener Bergan. Han ser det heller ikke som noe argument at man på Sentralsykehuset i Vestfold mener det er viktig å beholde kompetansen for å kunne motta nyopererte pasienter fra Rikshospitalet med komplikasjoner. - Får Vestfold pasienter fra Rikshospitalet med komplikasjoner, skal de sendes tilbake hit. Vi vil ta hånd om egne komplikasjoner. Bergan støtter Fagrådets anbefaling om å sentralisere denne kirurgien til ett senter i hver helseregion. - I hele Vest-Europa har denne diskusjonen pågått lenge, og resultatene viser at der man har sentralisert behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen, har dødeligheten gått drastisk ned. I Sverige var den postoperative mortaliteten oppe i 50 prosent før man fikk denne behandlingen over i større sentra, forteller Bergan. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: |
Kreft i bukspyttkjertelen: Biopsi forsinker - for sent å operere |
Dagens Medisin 02/00
Tor Godal
