Såkornbakterie skader arvematerialet
Landbrukstilsynet har midlertidig forbudt Felleskjøpet å importere og å beise såkorn med Cedomon. Produktet inneholder bakterien Pseudomonas chlororaphis, som skiller ut et nedbrytningsprodukt som kan skade arvematerialet og påvirke celledelingen hos mennesker. Likevel får bøndene også i år lov til å så slikt korn.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
PSEUDOMONAS Den svenske Kemikalieinspeksjonen la nylig ned et midlertidig forbud mot å selge Cedomon, og å beise korn med dette produktet som inneholder den levende bakterierien Pseudomonas chlororaphis. Svenske myndigheter har fått dokumentasjon som viser at et av bakteriens nedbrytningsprodukter kan innebære en risiko både for beiseoperatørene og for bøndene som er i direkte kontakt med preparatet. Bakterien utsondrer metabolitten DDR, som i tilstrekkelige konsentrasjoner kan påvirke celledelingen hos organismer. Lignende substanser kan skade arvematerialet ved å forstyrre kromosomtallet.
På dette grunnlaget har Landbrukstilsynet lagt ned et midlertidig forbud mot videre beising av såkorn med Cedomon inntil nye data er blitt vurdert. Ifølge seksjonssjef Terje Røyneberg i Landbrukstilsynets seksjon for plantevernmidler vil man få flere data om produktet i løpet av denne vekstsesongen. Foruten Norge og Sverige er et midlertidig forbud mot Cedomon aktuelt også i Finland, et annet av EU-landene der produktet er i bruk.
- Vårt vedtak innebærer at Felleskjøpet ikke lenger får importere Cedomon eller beise såkorn med dette produktet. Man kan imidlertid selge det såkornet som er på lager. I motsatt fall kunne vi risikert at det ikke hadde blitt nok såkorn til årets sesong, sier Røyneberg.
Landbrukstilsynet har ikke truffet noen strakstiltak overfor bønder og andre som bruker beiset såvare.
- Er det egentlig trygt for bøndene å håndtere Cedomon?
- Allerede beiset såvare kan trygt brukes dersom bøndene bruker verneutstyr. Helsefaren er ikke særlig stor dersom man bruker åndedrettsvern, hansker og dekker til bar hud, svarer Røyneberg.
- Når Cedomon er risikabelt for bøndene er det vel heller ikke bra for miljøet og i neste omgang for utsatte pasientgrupper, slik Dagens Medisin skrev i fjor?
- Trolig betyr det lite for miljøet, men hva det betyr for utsatte pasientgrupper må medisinske eksperter svare på. Det er risikoen for human helse som de svenske myndighetene har fokusert på. Metabolitten kan være gentoksisk for brukerne. På den annen siden er halveringstiden svært kort, svarer seksjonssjefen.
Røyneberg sier det er problem at dokumentasjonskravene ikke uten videre er gitt ved biologiske preparater. Standardprosedyrene som blir brukt ved kjemiske beisemidler passer ikke automatisk for biologiske preparater.
- Det er knyttet større uforutsigbarhet til biologisk materiale, sier Terje Røyneberg i Landbrukstilsynet, som imidlertid understreker at forbrukerne ikke har noen grunn til å engste seg ved bruk av kornprodukter.
- Bør forlate dagens godkjenningsprinsipper
- Denne saken viser at landbruksmyndighetene bør forlate prinsippet om at produkter som ikke er dokumentert helse- eller miljøskadelige bør godkjennes. Vitenskapelig mistanke bør være nok for å stoppe et produkt, mener professor i medisinsk mikrobiologi og biologi, Terje Traavik, i Tromsø.
PSEUDOMONAS Gjennom Dagens Medisin i fjor høst advarte professoren på Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø og den daglige lederen av Norsk institutt for genøkologi mot å spre pseudomonasbeiset såkorn ut på åkrene fordi det er en stor og helt unødvendig risiko å ta. 'Å spre pseudomonas-blandet korn i så stort omfang og så nære mennesker og dyr som på en bondegård, er å be om problemer i fremtiden', uttalte professoren, som fikk støtte for dette synet hos medisinske mikrobiologer som ikke minst trakk frem faren for å smitte utsatte pasientgrupper med nedsatt immunforsvar.
- Det er interessant at det var de mulige helseproblemene hos bønder og andre som håndterer Cedomon som ble avgjørende for at importen og tilvirkingen av Pseudomonasbeiset såkorn ble stoppet, sier Traavik i dag.
- Vitenskaplig mistanke bør være nok
Professor Traavik mener dokumentasjonen som lå til grunn for godkjenningen av Cedomon hadde åpenbare mangler. - Prinsippet som ligger til grunn for dagens godkjenningsordninger er at det som ikke er bevist farlig, heller ikke er helse- eller miljøskadelig. Et slikt prinsipp er til fordel for produsentene og markedsførerne, som dermed kan selge og markedsføre produktene på et tynt vitenskapelig grunnlag, sier Traavik, som karakteriserer dette godkjenningsprinsippet som helt vilt. - Hvordan burde godkjenningsprinsippet vært, etter ditt syn? - Det burde vært nok med en vitenskapelig mistanke for å stoppe et landbruksprodukt, enten det er laget på tradisjonelt vis eller det er gensnekret eller genmodifisert. 'Føre-var-prinsippet' er langt tryggere enn dagens godkjenningsprinsipp, mener Terje Traavik. - Bør kjenne konsekvensene
Fagsjef helse, spesialist i allmennmedisin Ole Bjørn Herland i Landbrukshelsen, den forebyggende helsetjenesten for bønder, støtter også i utgangspunktet 'føre-var-prinsippet'. - Man bør vite mest mulig om konsekvensene før et produkt blir tatt i bruk. Norske bønder bør ta vernehensyn ved bruk av dette produktet, noe jeg regner med at Felleskjøpet gjør oppmerksom på ved salg av slikt beiset såkorn, sier fagsjefen, som i utgangspunktet er positiv til biologiske midler i plantevernsammenheng. Bakgrunn
SÅKORN Dagens Medisin satte gjennom flere artikler i fjor et kritisk søkelys på soppmiddelet Cedomon - en blanding av levende Pseudomonas chlororaphis-bakterier og rapsolje. Over tusen norske bønder sådde i fjor vår i alt 250 000 mål åker med til sammen 5000 tonn byggsåkorn som var beiset med dette produktet. Flere medisinske mikrobiologer i Skandinavia mente at en slik praksis er direkte uforsvarlig, ikke minst av hensyn til miljøet og på grunn av faren for å smitte utsatte pasientgrupper med nedsatt immunforsvar. Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) påpekte svakheter ved dokumentasjonen bak godkjenningen av produktet, men så ikke de store helsefarene ved Cedomon i dag. Etter dette så Landbrukstilsynet ingen grunn til trekke middelet tilbake fra det norske markedet. Opphav:
Professor Traavik mener dokumentasjonen som lå til grunn for godkjenningen av Cedomon hadde åpenbare mangler. - Prinsippet som ligger til grunn for dagens godkjenningsordninger er at det som ikke er bevist farlig, heller ikke er helse- eller miljøskadelig. Et slikt prinsipp er til fordel for produsentene og markedsførerne, som dermed kan selge og markedsføre produktene på et tynt vitenskapelig grunnlag, sier Traavik, som karakteriserer dette godkjenningsprinsippet som helt vilt. - Hvordan burde godkjenningsprinsippet vært, etter ditt syn? - Det burde vært nok med en vitenskapelig mistanke for å stoppe et landbruksprodukt, enten det er laget på tradisjonelt vis eller det er gensnekret eller genmodifisert. 'Føre-var-prinsippet' er langt tryggere enn dagens godkjenningsprinsipp, mener Terje Traavik. - Bør kjenne konsekvensene
Fagsjef helse, spesialist i allmennmedisin Ole Bjørn Herland i Landbrukshelsen, den forebyggende helsetjenesten for bønder, støtter også i utgangspunktet 'føre-var-prinsippet'. - Man bør vite mest mulig om konsekvensene før et produkt blir tatt i bruk. Norske bønder bør ta vernehensyn ved bruk av dette produktet, noe jeg regner med at Felleskjøpet gjør oppmerksom på ved salg av slikt beiset såkorn, sier fagsjefen, som i utgangspunktet er positiv til biologiske midler i plantevernsammenheng. Bakgrunn
SÅKORN Dagens Medisin satte gjennom flere artikler i fjor et kritisk søkelys på soppmiddelet Cedomon - en blanding av levende Pseudomonas chlororaphis-bakterier og rapsolje. Over tusen norske bønder sådde i fjor vår i alt 250 000 mål åker med til sammen 5000 tonn byggsåkorn som var beiset med dette produktet. Flere medisinske mikrobiologer i Skandinavia mente at en slik praksis er direkte uforsvarlig, ikke minst av hensyn til miljøet og på grunn av faren for å smitte utsatte pasientgrupper med nedsatt immunforsvar. Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) påpekte svakheter ved dokumentasjonen bak godkjenningen av produktet, men så ikke de store helsefarene ved Cedomon i dag. Etter dette så Landbrukstilsynet ingen grunn til trekke middelet tilbake fra det norske markedet. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin på nett
Kjell Arne Bakke
