Røykere får hjerteinfarkt 17 år tidligere
De som røyker mer enn ti sigaretter daglig, får hjerteinfarkt 17 år tidligere enn dem som aldri har røykt, ifølge hjerteinfarktregisteret i Hedmark.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Tall fra registeret i Hedmark viser at antallet sigaretter man røyker, påvirker tidspunktet for infarktdebuten. De som røyker mer enn ti sigaretter daglig, er i gjennomsnitt 55 år når de får sitt første hjerteinfarkt.
I gjennomsnitt får røykere sitt første hjerteinfarkt når de er 60 år gamle. Dette er tolv år tidligere enn for ikke-røykere, hvor gjennomsnittsalderen er 72.
Påvirker kvinner mest
Tallene fra registeret tyder på røyking er en viktigere risikofaktor for kvinner. Røykende kvinner får sitt infarkt i gjennomsnitt tretten år tidligere enn sine ikke-røykende medsøstre. Tilsvarende tall for menn er ti år. Andre tall fra registeret viser at om lag 30 prosent av dem som legges inn med hjerteinfarkt, er kvinner. De er gjennomsnittlig seks år eldre enn mennene når de får infarktet. Overrasket
- At debutalderen er så lav som 55 år, er jeg overrasket over, sier overlege Trude Grønvold ved Sentralsjukhuset i Hedmark på Elverum. Ifølge Grønvold er det godt kjent at røyking er en sentral risikofaktor, men hun sier at den negative effekten er enda tydeligere enn de antok før registreringen startet. Det er en omfattende prosess å få pasienter med hjerteinfarkt til å godta sammenhengen mellom røyking og sykdom. - Pasientene skylder gjerne på andre faktorer, eksempelvis stress. Det er derimot vanskeligere å finne klare sammenhenger mellom stress og hjerteinfarkt. Årsaken til at røykingen «fortrenges», er trolig at vanen er svært vanskelig å vende, og at det krever betydelig egeninnsats å slutte å røyke. Færre infarkt
Registeret på Hedmark viser til nedgang i forekomsten av hjerteinfarkt. Det er sammenfallende med den nasjonale trenden. I Hedmark er forekomsten om lag halvert de siste ti årene. Ifølge Grønvold er det er en forbløffende overenstemmelse mellom dataene i det lokale registeret, og de risikofaktorene man kjenner fra internasjonal forskning: 41 prosent av dem som får hjerteinfarkt, er røykere. 56 prosent er overvektige, 38 prosent har høyt blodtrykk og 15 prosent har diabetes. Omfattende register
I Hedmark har man registrert data om hjerteinfarktpasienter siden 1991, og er det registeret som har samlet data over lengst tidsperiode. Opplysninger om cirka 2000 pasienter er registrert. Det er registrert kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som høyt blodtrykk, røyking, overvekt, kolesterolverdier, arvelig disposisjon og forekomst av diabetes. Flere fete
Den risikofaktoren som viser klarest endring over tid, er overvekt. Trenden er at vekten øker jevnt og trutt. Det er hos kvinnene økningen er størst. Analyser viser at utenom røyking er overvekt et betydelig og økende problem, og Hedmark fylke ligger på norgestoppen for overvekt. Tallene viser videre at overvekt-gruppen er stadig økende blant begge kjønn. Overlege Trude Grønvold ved Hedmark Sentralsjukhus mener at dette er en urovekkende utvikling, og hun tror det er grunn til å frykte at forekomsten av hjerteinfarkt kommer til å stige om noen år. Nasjonalt register
Det satses nå på å lage et nasjonalt register for hjerteinfarkt. Initiativtakeren er Norsk Cardiologisk selskap, og registeret ledes av overlege Stig Slørdahl ved St. Olavs hospital i Trondheim. Opphav:
Tallene fra registeret tyder på røyking er en viktigere risikofaktor for kvinner. Røykende kvinner får sitt infarkt i gjennomsnitt tretten år tidligere enn sine ikke-røykende medsøstre. Tilsvarende tall for menn er ti år. Andre tall fra registeret viser at om lag 30 prosent av dem som legges inn med hjerteinfarkt, er kvinner. De er gjennomsnittlig seks år eldre enn mennene når de får infarktet. Overrasket
- At debutalderen er så lav som 55 år, er jeg overrasket over, sier overlege Trude Grønvold ved Sentralsjukhuset i Hedmark på Elverum. Ifølge Grønvold er det godt kjent at røyking er en sentral risikofaktor, men hun sier at den negative effekten er enda tydeligere enn de antok før registreringen startet. Det er en omfattende prosess å få pasienter med hjerteinfarkt til å godta sammenhengen mellom røyking og sykdom. - Pasientene skylder gjerne på andre faktorer, eksempelvis stress. Det er derimot vanskeligere å finne klare sammenhenger mellom stress og hjerteinfarkt. Årsaken til at røykingen «fortrenges», er trolig at vanen er svært vanskelig å vende, og at det krever betydelig egeninnsats å slutte å røyke. Færre infarkt
Registeret på Hedmark viser til nedgang i forekomsten av hjerteinfarkt. Det er sammenfallende med den nasjonale trenden. I Hedmark er forekomsten om lag halvert de siste ti årene. Ifølge Grønvold er det er en forbløffende overenstemmelse mellom dataene i det lokale registeret, og de risikofaktorene man kjenner fra internasjonal forskning: 41 prosent av dem som får hjerteinfarkt, er røykere. 56 prosent er overvektige, 38 prosent har høyt blodtrykk og 15 prosent har diabetes. Omfattende register
I Hedmark har man registrert data om hjerteinfarktpasienter siden 1991, og er det registeret som har samlet data over lengst tidsperiode. Opplysninger om cirka 2000 pasienter er registrert. Det er registrert kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som høyt blodtrykk, røyking, overvekt, kolesterolverdier, arvelig disposisjon og forekomst av diabetes. Flere fete
Den risikofaktoren som viser klarest endring over tid, er overvekt. Trenden er at vekten øker jevnt og trutt. Det er hos kvinnene økningen er størst. Analyser viser at utenom røyking er overvekt et betydelig og økende problem, og Hedmark fylke ligger på norgestoppen for overvekt. Tallene viser videre at overvekt-gruppen er stadig økende blant begge kjønn. Overlege Trude Grønvold ved Hedmark Sentralsjukhus mener at dette er en urovekkende utvikling, og hun tror det er grunn til å frykte at forekomsten av hjerteinfarkt kommer til å stige om noen år. Nasjonalt register
Det satses nå på å lage et nasjonalt register for hjerteinfarkt. Initiativtakeren er Norsk Cardiologisk selskap, og registeret ledes av overlege Stig Slørdahl ved St. Olavs hospital i Trondheim. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 01/03
Lars-Erik Vollebæk
