Rødgrønn skvis av private sykehus
I tråd med Soria Moria-erklæringen har den offentlige bruken av privat behandling gått ned med tolv prosent etter at den rødgrønne regjeringen tok over. For pasienter med cervical prolaps kan det ta inntil et halvt år før man blir behandlet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Tall fra Norsk Pasientregister viser at aktiviteten i offentlig betalt privat behandling gikk ned med tolv prosent - når man sammenligner tall fra første tertial i fjor til samme periode i år.
- Det blir merkbart verre. Vi ser for eksempel at mengden kirurgi som blir lagt ut i anbudene til det private, reduseres, sier informasjonssjef Cecilie Gundersen ved det private sykehuset Aleris (tidligere Omnia) i Oslo.
Må legge ned
Medisinsk direktør, dr.med. Ole Tjomsland, sier at det går ut over pasientenes tilbud. - Eksempelvis har vi bygd opp et behandlingstilbud med avansert nakke- og ryggkirurgi. Antallet behandlinger er nå sammenlignbart med Ullevål Universitetssykehus og St. Olavs Hospital i Trondheim, men fra neste år er denne tjenesten ikke lagt ut på anbud. Dermed må vi legge ned hele dette tilbudet, sier han. Ifølge tall fra Fritt Sykehusvalg er forventet ventetid på utredning av cervical prolaps, en av behandlingene Aleris må slutte med, på 6-26 uker (median 14 uker) på landets offentlige sykehus. Ventetiden på innleggelse er 4-16 uker (median 16 uker). For Aleris er ventetiden på henholdsvis to og tre uker. Blir blinde i kø
Samtidig som de private sykehusene mister adgangen til å utføre en rekke behandlinger, blir det også lagt tak på antallet behandlinger de kan gjøre pr. år. Dermed må pasienter med lidelsen makula-degenerasjon (AMD) henvende seg til institusjoner som har lengre ventetid for behandling. - AMD er den vanligste årsaken til synshemming hos personer på over 50 år, og dette er vi godt egnet til å behandle. Likevel får vi ikke lov til å utnytte kapasiteten vår. I tillegg til å være et svært alvorlig personlig problem, er det også en stor samfunnsmessig kostnad hvis disse pasientene ikke blir behandlet og ender opp som pleietrengende resten av livet, sier Tjomsland. Flere områder
Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at forventet ventetid for utredning av aldersrelatert makula-degenerasjon i august måned var på 2-48 uker (median 5 uker) for landets offentlige sykehus, og poliklinisk behandling har ventetider på 2-6 uker (median 3,5 uker). Til sammenligning oppgir Aleris én uke på utredning og én uke på behandling. Ifølge Norges Blindeforbund fører den alvorligste varianten av AMD til tap av lesesynet i løpet av uker. Overkapasiteten ved Aleris er ikke begrenset til øyespesialister. - Et annet område hvor det offentlige har lange ventetider, er innenfor mellomørekirurgi. Her har vi nå en av våre kirurger i permisjon i jobb hos Leger uten grenser, fordi vi ifølge anbudet ikke får lov til å gjøre flere operasjoner her hjemme, sier Tjomsland. I offentlige sykehus må man i snitt regne med å vente 21 uker på mellomørekirurgi, viser tall fra Fritt Sykehusvalg. Dagens Medisin vet at pasienter har måttet vente i halvannet år, for eksempel for å få ny trommehinne. Pasientene betaler heller selv
Når ventetidene blir lange, velger en del pasienter selv å ta regningen for behandlingen. Et eksempel er fedmeoperasjonen gastric bypass, en avansert kirurgisk prosedyre som tilbys alvorlig overvektige. - Denne operasjonen utføres på pasienter med alvorlig overvekt (KMI >35, red. anm.) og tilleggslidelser som diabetes. Selv om vi utfører den i klinikken vår med veldig gode resultater, vil det offentlige ikke betale. Hittil i år har 100 personer betalt for operasjonen av egen lomme, sier Tjomsland. Dagens Medisin (19/05) omtalte at norske pasienter har ventet i opptil fem år på offentlig utført fedmeoperasjon. Stilt ovenfor slike ventetider velger altså mange å betale behandlingen selv. Pris: 138.000 kroner. Tvinges til botox
- Det er synd at vi tvinges til å behandle trivielle lidelser uten medisinsk indikasjon. Vi blir avhengige av å fokusere på silikonpupper, leppeoperasjoner og botox-behandlinger. Vi er nødt til å utvide vår private virksomhet for å overleve, sier Gundersen. Som største private aktør håper hun at Aleris vil klare å holde inntjeningen, men vridning mot privatfinansierte behandlinger er ikke en ønsket utvikling for det private sykehuset, forklarer Gundersen. - Vi ønsker å ha et så bredt medisinsk tilbud som mulig. Dette innebærer også behandlinger vi ikke nødvendigvis tjener penger på - fordi vi vil ha et godt fagmiljø og vil gi pasientene et komplett tilbud. I dag er det 20 private sykehuskonsesjoner i Norge. Så mange kommer det ikke til å være om fem år, hvis dette fortsetter, sier hun. En anakronisme
Gundersen mener den sittende regjerings favorisering av offentlige helseforetak er en anakronisme. - Hvis du ser på hvordan dette fungerer i England - der kommer man jo ikke utenom de private - skjønner du hvordan det kommer til å gå her også.
- Presser frem et usolidarisk prissystem Det private sykehuset Medi3 Ålesund mistet alle kirurgiavtaler med det offentlige i fjor høst. Med lange ventetider på en rekke behandlinger i regionen, ser de at det oppstår et toprissystem. Når ventetiden vokser, øker også betalingsvilligheten hos pasientene. - Det er et paradoks at det er en rødgrønn regjering som presser frem et toprissystem slik vi nå ser i Helse Midt-Norge. Ventetiden er lang på en rekke behandlinger, og da kjøper de ressurssterke seg plass i køen, sier divisjonsdirektør Fredrik Møller-Christensen i Medi3. Han opplever at de som har råd til det, gjerne betaler 80.000 -120.000 kroner for å få en hofteprotese hos dem, fremfor å stå 8-28 uker i ventetid på utredning hos offentlige helseforetak i regionen. Rammer de svake i samfunnet
- Hvorfor mener du at de rødgrønne har skylden? Ville ikke de rike ha betalt seg ut av køen uansett? - Det hadde ikke vært som nå dersom regjeringen hadde gått inn for lavere køer. Da ville alle ha blitt behandlet like raskt, og behovet for å kjøpe seg raskere behandling, ville falle bort, svarer han. - Det går ut over det svake i samfunnet, de som ikke har råd til å betale for seg. Vi har blitt kontaktet av fortvilte pasienter som har fått beskjed om å vente mange måneder på en relativt enkel behandling, sier Møller-Christensen, som tidligere har uttalt at privat helseforsikring er det eneste som gir reelt fritt sykehusvalg. Fravær av fornuft
Møller-Christensen etterlyser en nasjonal plan for innkjøp av helsetjenester fordi dagens regionalstyrte anbudsordninger skaper en umulig situasjon for pasienten. - Helseforetakene legger bare ut enkelte behandlinger på anbud, og det er jo vanskelig å drive sykehus med bare én disiplin. Vi kan ikke ha en anestesilege som sitter og venter på neste ukes operasjon. Samtidig ser vi at foretakene ofte premierer pris fremfor beliggenhet i anbudsrundene. Resultatet er at brystreduksjonspasienter fra Trondheim må reise til Ålesund for dagkirurgi (reisetiden er fem timer hver vei, red. anm), og skal mandlene fjernes, må pasienter i Midt-Norge reise til Volvat i Oslo. Pasientene er imidlertid ikke interessert i å reise så langt. - Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at de fleste vil behandles nært hjemstedet. Pasientene stiller seg heller i kø - og dermed øker ventetiden. Dette mangler totalt sunn fornuft, sier Møller-Christensen.
Ber barnefamilier reise sørover I over ett år har barn med såre mandler i Tromsø måttet belage seg på ventetider på over fire måneder for utredning. Nå har ventetiden steget til ni måneder. Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord RHF sier at det bare er å reise sørover. Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at forventet ventetid på utredning og fjerning av mandler (tonsillectomi) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge bør måles i måneder og ikke uker. I juni var forventet ventetid på 36 uker for utredning, 20 uker for dagbehandling og 26 uker på innleggelse. Samtidig står operasjonssalene på Ishavsklinikken i Tromsø tomme. Får ikke fjerne
- For små barn er dette en betydelig reduksjon i livskvaliteten. Tidligere gjennomførte vi 350 mandelfjerninger i året, men det er ingen mulighet for oss å gjøre behandlingen hvis man ikke har en avtale med et helseforetak, sier daglig leder Paul W. Hansen ved Ishavsklinikken. Han synes Helse Nord forlengst burde ha gjort slike avtaler. - Mandelfjerning var jo ikke med på anbudsrunden til Helse Nord. Samtidig inneholdt den behandlinger som skjev neseskillevegg og fettforkle (bukplastikk; red. anm). Det er nesten latterlig, sier han. Reis sørover
Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord RHF synes det hele er uproblematisk. - Det er jo fritt sykehusvalg i Norge. Folk står fritt til å velge et sted hvor ventetiden er kortere, sier han. - Men det er kanskje ikke så praktisk å reise sørover for en familie med flere små barn? - Nei, jeg ser denne problemstillingen, men i den situasjonen vi er i dag, kan vi ikke bruke penger på det. Vi har en stor jobb med å skape et fullgodt tilbud i Nord-Norge, svarer Kaldhol.
Lengre å vente i Helse Midt-Norge Mens innkjøpene fra private aktører har minket betraktelig, blir ventelistene stadig lengre i Helse Midt-Norge. Kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge utelukker ikke en sammenheng. Helse Midt-Norge er det regionale helseforetaket som har hatt størst nedgang i kjøp av tjenester fra det private det siste året. Private klinikker i Midt-Norge utførte i første tertial 2005 en stor andel inngrep innen øre-nese-hals og øye. I første tertial 2006 er dette strammet kraftig inn, og RHF-et kjøper nå svært få tjenester av denne typen. Samtidig har ventelistene innenfor det offentlige helsevesenet økt kraftig i regionen. Innen ØNH-sykdommer har ventetiden økt fra 73 dager til 110 dager på ett år, og antallet ventende har økt fra 3267 til 3987, ifølge tall fra Norsk Pasientregister ved Sintef. I tråd med eiers ønsker
Helse Midt-Norge er klar over økningen i ventetider. - Vi ser en økning, og vi følger situasjonen nøye. Vi har et mål om å holde ventetidene på et akseptabelt nivå, sier kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge. Hun mener det kan være en sammenheng mellom mindre bruk av private og økte ventetider. - Det er mulig. Vi har redusert bruken av private med 40 prosent, men dette er i tråd med hva eier ønsker av oss. Vi har fått beskjed om å bruke private mindre, sier Farstad. Hun sier tallene også kan komme av at det nå er et større behov i befolkningen etter denne typen inngrep. Økt effektivitet
Helse Midt-Norge har greid å øke sin effektivitet, og foretaket behandlet 200 flere pasienter innen ØNH i første tertial i 2006 enn i samme tidsperiode i fjor. Likevel øker ventetidene. Trondheim spesialistlegesenter og Moxnessklinikken utførte 221 inngrep med fjerning av mandler i første tertial 2005, men ingen inngrep i første tertial 2006. De private spesialistlegesentrene i Midt-Norge utførte i 2005 over 300 operasjoner på linsen, ingen i 2006. Ventetidene innen ØNH har i samme tidsperiode økt over hele landet, fra 88 dager til 107 dager - samtidig som det generelt kjøpes mindre tjenester fra det private.
Ikke bekymret for ventetider Selv om ventetidene er økende i Midt-Norge og ventetiden på mandelfjerning er forventet å være på ett år i Nord-Norge, er ikke departementet bekymret. - Dette kan skyldes mange forhold, sier statssekretær Wegard Harsvik. - Sett under ett er det ingenting som tyder på at ventetidene øker. De tallene jeg sitter med, viser at aktiviteten i norske sykehus øker totalt sett, og ventetiden har gått voldsomt ned siden 2003, sier statssekretær Wegard Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Dagens Medisin. - Men dette gjelder landsgjennomsnittet. Hvis man kikker på de enkelte behandlinger, ser man jo at noen ventetider er lange? - Slike fluktuasjoner i ventetidene vil man alltid ha. Det kan skyldes mange forhold. Vi følger utviklingen av ventetidene nøye. Sett under ett tyder ingenting på at ventetidene øker, sier han. Styres regionalt
- Jeg kan ikke utelukke at noe redusert kjøp av private kommersielle sykehustjenester kan skyldes de politiske signalene den nye regjeringen har sendt ut, sier Harsvik. Han poengterer at kutt i bruk av private tjenester styrer de regionale helseforetakene selv. - Det er RHF-ene som har ansvar for å gi befolkningen helsetjenester. Hvor mange avtaler regionene skal ha med private sykehus, må ses i lys av behovet for den aktuelle tjenesten og det regionale tilbudet forøvrig. Det er opp til dem, gjennom de politiske og økonomiske rammene som blir gitt dem, å sørge for at den lovpålagte behandlingsplikten oppfylles. To måter
For statssekretær Harsvik bunner dette i hvordan samfunnets ressurser brukes best. - Slik vi ser det, er det to måter å kutte ned en venteliste på. Vi kan enten effektivisere de offentlige sykehusene slik at de behandler flere i løpet av kortere tid og blir flinkere til å ta unna pasienter. Eller vi kan kjøpe flere tjenester hos private sykehus. Vi mener at det er mye bedre bruk av ressursene å effektivisere det offentlige, sier han. Opphav:
Medisinsk direktør, dr.med. Ole Tjomsland, sier at det går ut over pasientenes tilbud. - Eksempelvis har vi bygd opp et behandlingstilbud med avansert nakke- og ryggkirurgi. Antallet behandlinger er nå sammenlignbart med Ullevål Universitetssykehus og St. Olavs Hospital i Trondheim, men fra neste år er denne tjenesten ikke lagt ut på anbud. Dermed må vi legge ned hele dette tilbudet, sier han. Ifølge tall fra Fritt Sykehusvalg er forventet ventetid på utredning av cervical prolaps, en av behandlingene Aleris må slutte med, på 6-26 uker (median 14 uker) på landets offentlige sykehus. Ventetiden på innleggelse er 4-16 uker (median 16 uker). For Aleris er ventetiden på henholdsvis to og tre uker. Blir blinde i kø
Samtidig som de private sykehusene mister adgangen til å utføre en rekke behandlinger, blir det også lagt tak på antallet behandlinger de kan gjøre pr. år. Dermed må pasienter med lidelsen makula-degenerasjon (AMD) henvende seg til institusjoner som har lengre ventetid for behandling. - AMD er den vanligste årsaken til synshemming hos personer på over 50 år, og dette er vi godt egnet til å behandle. Likevel får vi ikke lov til å utnytte kapasiteten vår. I tillegg til å være et svært alvorlig personlig problem, er det også en stor samfunnsmessig kostnad hvis disse pasientene ikke blir behandlet og ender opp som pleietrengende resten av livet, sier Tjomsland. Flere områder
Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at forventet ventetid for utredning av aldersrelatert makula-degenerasjon i august måned var på 2-48 uker (median 5 uker) for landets offentlige sykehus, og poliklinisk behandling har ventetider på 2-6 uker (median 3,5 uker). Til sammenligning oppgir Aleris én uke på utredning og én uke på behandling. Ifølge Norges Blindeforbund fører den alvorligste varianten av AMD til tap av lesesynet i løpet av uker. Overkapasiteten ved Aleris er ikke begrenset til øyespesialister. - Et annet område hvor det offentlige har lange ventetider, er innenfor mellomørekirurgi. Her har vi nå en av våre kirurger i permisjon i jobb hos Leger uten grenser, fordi vi ifølge anbudet ikke får lov til å gjøre flere operasjoner her hjemme, sier Tjomsland. I offentlige sykehus må man i snitt regne med å vente 21 uker på mellomørekirurgi, viser tall fra Fritt Sykehusvalg. Dagens Medisin vet at pasienter har måttet vente i halvannet år, for eksempel for å få ny trommehinne. Pasientene betaler heller selv
Når ventetidene blir lange, velger en del pasienter selv å ta regningen for behandlingen. Et eksempel er fedmeoperasjonen gastric bypass, en avansert kirurgisk prosedyre som tilbys alvorlig overvektige. - Denne operasjonen utføres på pasienter med alvorlig overvekt (KMI >35, red. anm.) og tilleggslidelser som diabetes. Selv om vi utfører den i klinikken vår med veldig gode resultater, vil det offentlige ikke betale. Hittil i år har 100 personer betalt for operasjonen av egen lomme, sier Tjomsland. Dagens Medisin (19/05) omtalte at norske pasienter har ventet i opptil fem år på offentlig utført fedmeoperasjon. Stilt ovenfor slike ventetider velger altså mange å betale behandlingen selv. Pris: 138.000 kroner. Tvinges til botox
- Det er synd at vi tvinges til å behandle trivielle lidelser uten medisinsk indikasjon. Vi blir avhengige av å fokusere på silikonpupper, leppeoperasjoner og botox-behandlinger. Vi er nødt til å utvide vår private virksomhet for å overleve, sier Gundersen. Som største private aktør håper hun at Aleris vil klare å holde inntjeningen, men vridning mot privatfinansierte behandlinger er ikke en ønsket utvikling for det private sykehuset, forklarer Gundersen. - Vi ønsker å ha et så bredt medisinsk tilbud som mulig. Dette innebærer også behandlinger vi ikke nødvendigvis tjener penger på - fordi vi vil ha et godt fagmiljø og vil gi pasientene et komplett tilbud. I dag er det 20 private sykehuskonsesjoner i Norge. Så mange kommer det ikke til å være om fem år, hvis dette fortsetter, sier hun. En anakronisme
Gundersen mener den sittende regjerings favorisering av offentlige helseforetak er en anakronisme. - Hvis du ser på hvordan dette fungerer i England - der kommer man jo ikke utenom de private - skjønner du hvordan det kommer til å gå her også.
- Presser frem et usolidarisk prissystem Det private sykehuset Medi3 Ålesund mistet alle kirurgiavtaler med det offentlige i fjor høst. Med lange ventetider på en rekke behandlinger i regionen, ser de at det oppstår et toprissystem. Når ventetiden vokser, øker også betalingsvilligheten hos pasientene. - Det er et paradoks at det er en rødgrønn regjering som presser frem et toprissystem slik vi nå ser i Helse Midt-Norge. Ventetiden er lang på en rekke behandlinger, og da kjøper de ressurssterke seg plass i køen, sier divisjonsdirektør Fredrik Møller-Christensen i Medi3. Han opplever at de som har råd til det, gjerne betaler 80.000 -120.000 kroner for å få en hofteprotese hos dem, fremfor å stå 8-28 uker i ventetid på utredning hos offentlige helseforetak i regionen. Rammer de svake i samfunnet
- Hvorfor mener du at de rødgrønne har skylden? Ville ikke de rike ha betalt seg ut av køen uansett? - Det hadde ikke vært som nå dersom regjeringen hadde gått inn for lavere køer. Da ville alle ha blitt behandlet like raskt, og behovet for å kjøpe seg raskere behandling, ville falle bort, svarer han. - Det går ut over det svake i samfunnet, de som ikke har råd til å betale for seg. Vi har blitt kontaktet av fortvilte pasienter som har fått beskjed om å vente mange måneder på en relativt enkel behandling, sier Møller-Christensen, som tidligere har uttalt at privat helseforsikring er det eneste som gir reelt fritt sykehusvalg. Fravær av fornuft
Møller-Christensen etterlyser en nasjonal plan for innkjøp av helsetjenester fordi dagens regionalstyrte anbudsordninger skaper en umulig situasjon for pasienten. - Helseforetakene legger bare ut enkelte behandlinger på anbud, og det er jo vanskelig å drive sykehus med bare én disiplin. Vi kan ikke ha en anestesilege som sitter og venter på neste ukes operasjon. Samtidig ser vi at foretakene ofte premierer pris fremfor beliggenhet i anbudsrundene. Resultatet er at brystreduksjonspasienter fra Trondheim må reise til Ålesund for dagkirurgi (reisetiden er fem timer hver vei, red. anm), og skal mandlene fjernes, må pasienter i Midt-Norge reise til Volvat i Oslo. Pasientene er imidlertid ikke interessert i å reise så langt. - Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at de fleste vil behandles nært hjemstedet. Pasientene stiller seg heller i kø - og dermed øker ventetiden. Dette mangler totalt sunn fornuft, sier Møller-Christensen.
Ber barnefamilier reise sørover I over ett år har barn med såre mandler i Tromsø måttet belage seg på ventetider på over fire måneder for utredning. Nå har ventetiden steget til ni måneder. Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord RHF sier at det bare er å reise sørover. Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at forventet ventetid på utredning og fjerning av mandler (tonsillectomi) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge bør måles i måneder og ikke uker. I juni var forventet ventetid på 36 uker for utredning, 20 uker for dagbehandling og 26 uker på innleggelse. Samtidig står operasjonssalene på Ishavsklinikken i Tromsø tomme. Får ikke fjerne
- For små barn er dette en betydelig reduksjon i livskvaliteten. Tidligere gjennomførte vi 350 mandelfjerninger i året, men det er ingen mulighet for oss å gjøre behandlingen hvis man ikke har en avtale med et helseforetak, sier daglig leder Paul W. Hansen ved Ishavsklinikken. Han synes Helse Nord forlengst burde ha gjort slike avtaler. - Mandelfjerning var jo ikke med på anbudsrunden til Helse Nord. Samtidig inneholdt den behandlinger som skjev neseskillevegg og fettforkle (bukplastikk; red. anm). Det er nesten latterlig, sier han. Reis sørover
Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord RHF synes det hele er uproblematisk. - Det er jo fritt sykehusvalg i Norge. Folk står fritt til å velge et sted hvor ventetiden er kortere, sier han. - Men det er kanskje ikke så praktisk å reise sørover for en familie med flere små barn? - Nei, jeg ser denne problemstillingen, men i den situasjonen vi er i dag, kan vi ikke bruke penger på det. Vi har en stor jobb med å skape et fullgodt tilbud i Nord-Norge, svarer Kaldhol.
Lengre å vente i Helse Midt-Norge Mens innkjøpene fra private aktører har minket betraktelig, blir ventelistene stadig lengre i Helse Midt-Norge. Kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge utelukker ikke en sammenheng. Helse Midt-Norge er det regionale helseforetaket som har hatt størst nedgang i kjøp av tjenester fra det private det siste året. Private klinikker i Midt-Norge utførte i første tertial 2005 en stor andel inngrep innen øre-nese-hals og øye. I første tertial 2006 er dette strammet kraftig inn, og RHF-et kjøper nå svært få tjenester av denne typen. Samtidig har ventelistene innenfor det offentlige helsevesenet økt kraftig i regionen. Innen ØNH-sykdommer har ventetiden økt fra 73 dager til 110 dager på ett år, og antallet ventende har økt fra 3267 til 3987, ifølge tall fra Norsk Pasientregister ved Sintef. I tråd med eiers ønsker
Helse Midt-Norge er klar over økningen i ventetider. - Vi ser en økning, og vi følger situasjonen nøye. Vi har et mål om å holde ventetidene på et akseptabelt nivå, sier kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge. Hun mener det kan være en sammenheng mellom mindre bruk av private og økte ventetider. - Det er mulig. Vi har redusert bruken av private med 40 prosent, men dette er i tråd med hva eier ønsker av oss. Vi har fått beskjed om å bruke private mindre, sier Farstad. Hun sier tallene også kan komme av at det nå er et større behov i befolkningen etter denne typen inngrep. Økt effektivitet
Helse Midt-Norge har greid å øke sin effektivitet, og foretaket behandlet 200 flere pasienter innen ØNH i første tertial i 2006 enn i samme tidsperiode i fjor. Likevel øker ventetidene. Trondheim spesialistlegesenter og Moxnessklinikken utførte 221 inngrep med fjerning av mandler i første tertial 2005, men ingen inngrep i første tertial 2006. De private spesialistlegesentrene i Midt-Norge utførte i 2005 over 300 operasjoner på linsen, ingen i 2006. Ventetidene innen ØNH har i samme tidsperiode økt over hele landet, fra 88 dager til 107 dager - samtidig som det generelt kjøpes mindre tjenester fra det private.
Ikke bekymret for ventetider Selv om ventetidene er økende i Midt-Norge og ventetiden på mandelfjerning er forventet å være på ett år i Nord-Norge, er ikke departementet bekymret. - Dette kan skyldes mange forhold, sier statssekretær Wegard Harsvik. - Sett under ett er det ingenting som tyder på at ventetidene øker. De tallene jeg sitter med, viser at aktiviteten i norske sykehus øker totalt sett, og ventetiden har gått voldsomt ned siden 2003, sier statssekretær Wegard Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Dagens Medisin. - Men dette gjelder landsgjennomsnittet. Hvis man kikker på de enkelte behandlinger, ser man jo at noen ventetider er lange? - Slike fluktuasjoner i ventetidene vil man alltid ha. Det kan skyldes mange forhold. Vi følger utviklingen av ventetidene nøye. Sett under ett tyder ingenting på at ventetidene øker, sier han. Styres regionalt
- Jeg kan ikke utelukke at noe redusert kjøp av private kommersielle sykehustjenester kan skyldes de politiske signalene den nye regjeringen har sendt ut, sier Harsvik. Han poengterer at kutt i bruk av private tjenester styrer de regionale helseforetakene selv. - Det er RHF-ene som har ansvar for å gi befolkningen helsetjenester. Hvor mange avtaler regionene skal ha med private sykehus, må ses i lys av behovet for den aktuelle tjenesten og det regionale tilbudet forøvrig. Det er opp til dem, gjennom de politiske og økonomiske rammene som blir gitt dem, å sørge for at den lovpålagte behandlingsplikten oppfylles. To måter
For statssekretær Harsvik bunner dette i hvordan samfunnets ressurser brukes best. - Slik vi ser det, er det to måter å kutte ned en venteliste på. Vi kan enten effektivisere de offentlige sykehusene slik at de behandler flere i løpet av kortere tid og blir flinkere til å ta unna pasienter. Eller vi kan kjøpe flere tjenester hos private sykehus. Vi mener at det er mye bedre bruk av ressursene å effektivisere det offentlige, sier han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 15/06
Håvard Dahle / Mari Rian Hanger
