Rikshospitalet mangler organer
Mangelen på lunger er årsaken til at det gjennomføres bare om lag bare 15 lungetransplantasjoner årlig ved Rikshospitalet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Lungetransplantasjoner er livreddende og livsforlengende behandling, en slags siste utvei for pasienter med kort forventet levetid, sier overlege Øystein Bjørtuft ved Rikshospitalet.
Bjørtuft forteller om svært syke pasienter: - Mange er invalidisert og har knapt krefter nok til å stelle seg selv. Et måltid kan være en stor påkjenning for enkelte.
- Hvis Norges befolkning hadde sluttet å røyke, hadde vi hatt nok organer til transplantasjonsvirksomheten, hevder Bjørtuft.
Dør i ventekø
Emfysen på grunn av røyking er den største sykdomsgruppen som trenger lungetransplantasjon. Også tilstander som cystisk fibrose, fibroserende alveolitt, sarkoidose og pulmonal hypertensjon er sykdommer hvor lungetransplantasjon kan bli aktuelt. Til enhver tid står 30-40 personer på venteliste for lungetransplantasjon og den gjennomsnittlige ventetiden er nå på om lag ett og et halvt år. - Det er ikke til å komme fra at noen dør mens de venter, til nå har det dreid seg om 10-20 prosent, sier Bjørtuft. Flere faktorer må klaffe før man kan motta en lunge. Den må være av riktig størrelse og blodtypen må være riktig. - Hvis flere på listen tilfredsstiller disse kravene, foretar vi en vurdering av hvem som er dårligst, forteller Bjørtuft. 60 lever
Transplantasjonsvirksomheten ble revolusjonert da man fikk tilgang på Cyclosporin A, som hindrer avstøting. Ved Rikshospitalet har man foretatt 120 lungetransplantasjoner, noen med én lunge, andre med to. Det er også utført en håndfull kombinerte hjerte- og lungetransplantasjoner. - 70 prosent lever etter et år. Etter fem år er cirka halvparten fortsatt i live. Det er et inngrep med betydelig risiko, men alternativet er enda dårligere. De fleste vil dø i løpet av kort tid. Bjørtuft er nøye på å informere pasienten om risikoen ved operasjonen. Allikevel har alle som har fått tilbud, takket ja. Selv om risikoen er betydelig, er det mange eksempler på at pasientene får et nytt liv etter en transplantasjon: - Noen kommer tilbake i full jobb og har minimale plager etter inngrepet. Opptreningsperioden kan være langvarig. Eksemplariske pasienter
Den betydelige risikoen er ikke enestående for Norge. Resultatene på Rikshospitalet samsvarer med internasjonale tall. En lungetransplantasjon krever god oppfølging av pasienten selv. Medisinene må tas regelmessig og pasientene må utføre en spirometritest hver eneste dag. Slik er det mulig å oppdage eventuell rejeksjon eller infeksjon tidlig. Ifølge Bjørtuft er norske pasienter eksemplariske. Deres evne til, og interesse for å følge opp, er også en faktor i utredningen. Manglende interesse eller evne til å delta i systematisk oppfølging kan være grunn til ikke å gjennomføre transplantasjonen. Uforandret behandling
Rejeksjonsbehandling med Cyclospirin A revolusjonerte transplantasjonsvirksomheten. Etter at dette medikamentet ble tatt i bruk, har den medisinske behandlingen vært nærmest uforandret. - Vi har tre medikamenter som hovedbehandling. Cyclospirin A, Aazathioprin og Prednisolon, forteller Bjørtuft. Nå har det kommet nye immunsupprimerende medikamenter. Det gir litt mer spillerom i behandlingen, men basismedikasjonen er fortsatt den samme. - Ingen har kunnet vise til sikkert bedrede resultater med andre immunsuppressiva. Det er et problem å få testet ut nye medikamenter. - Det er snakk om små grupper med pasienter fordelt på mange små enheter rundt om i verden. Derfor er det vanskelig å gjennomføre skikkelige studier og sammenligne resultater, sier Bjørtuft. Den mest fryktede tilstanden etter en transplantasjon er kronisk avstøting av lungene. Kronisk avstøting er årsaken til at overlevelsesprosenten synker til om lag 50 etter fem år. Det er fortsatt ikke funnet noen fullgod behandling for denne tilstanden. Opphav:
Emfysen på grunn av røyking er den største sykdomsgruppen som trenger lungetransplantasjon. Også tilstander som cystisk fibrose, fibroserende alveolitt, sarkoidose og pulmonal hypertensjon er sykdommer hvor lungetransplantasjon kan bli aktuelt. Til enhver tid står 30-40 personer på venteliste for lungetransplantasjon og den gjennomsnittlige ventetiden er nå på om lag ett og et halvt år. - Det er ikke til å komme fra at noen dør mens de venter, til nå har det dreid seg om 10-20 prosent, sier Bjørtuft. Flere faktorer må klaffe før man kan motta en lunge. Den må være av riktig størrelse og blodtypen må være riktig. - Hvis flere på listen tilfredsstiller disse kravene, foretar vi en vurdering av hvem som er dårligst, forteller Bjørtuft. 60 lever
Transplantasjonsvirksomheten ble revolusjonert da man fikk tilgang på Cyclosporin A, som hindrer avstøting. Ved Rikshospitalet har man foretatt 120 lungetransplantasjoner, noen med én lunge, andre med to. Det er også utført en håndfull kombinerte hjerte- og lungetransplantasjoner. - 70 prosent lever etter et år. Etter fem år er cirka halvparten fortsatt i live. Det er et inngrep med betydelig risiko, men alternativet er enda dårligere. De fleste vil dø i løpet av kort tid. Bjørtuft er nøye på å informere pasienten om risikoen ved operasjonen. Allikevel har alle som har fått tilbud, takket ja. Selv om risikoen er betydelig, er det mange eksempler på at pasientene får et nytt liv etter en transplantasjon: - Noen kommer tilbake i full jobb og har minimale plager etter inngrepet. Opptreningsperioden kan være langvarig. Eksemplariske pasienter
Den betydelige risikoen er ikke enestående for Norge. Resultatene på Rikshospitalet samsvarer med internasjonale tall. En lungetransplantasjon krever god oppfølging av pasienten selv. Medisinene må tas regelmessig og pasientene må utføre en spirometritest hver eneste dag. Slik er det mulig å oppdage eventuell rejeksjon eller infeksjon tidlig. Ifølge Bjørtuft er norske pasienter eksemplariske. Deres evne til, og interesse for å følge opp, er også en faktor i utredningen. Manglende interesse eller evne til å delta i systematisk oppfølging kan være grunn til ikke å gjennomføre transplantasjonen. Uforandret behandling
Rejeksjonsbehandling med Cyclospirin A revolusjonerte transplantasjonsvirksomheten. Etter at dette medikamentet ble tatt i bruk, har den medisinske behandlingen vært nærmest uforandret. - Vi har tre medikamenter som hovedbehandling. Cyclospirin A, Aazathioprin og Prednisolon, forteller Bjørtuft. Nå har det kommet nye immunsupprimerende medikamenter. Det gir litt mer spillerom i behandlingen, men basismedikasjonen er fortsatt den samme. - Ingen har kunnet vise til sikkert bedrede resultater med andre immunsuppressiva. Det er et problem å få testet ut nye medikamenter. - Det er snakk om små grupper med pasienter fordelt på mange små enheter rundt om i verden. Derfor er det vanskelig å gjennomføre skikkelige studier og sammenligne resultater, sier Bjørtuft. Den mest fryktede tilstanden etter en transplantasjon er kronisk avstøting av lungene. Kronisk avstøting er årsaken til at overlevelsesprosenten synker til om lag 50 etter fem år. Det er fortsatt ikke funnet noen fullgod behandling for denne tilstanden. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesialbilag om lunger, Dagens Medisin 03/01
Lars-Erik Vollebæk
