Revmatisk testing over styr

TROMSØ: Stipendiat og lege Cathrin Nikolaisen holder på med et doktorgradsarbeid om revmatoid artritt - klassisk leddgikt. I forbindelse med arbeidet hentet hun nylig inn en oversikt fra immunologisk laboratorium ved Universitetssykehuset Nord-Norge over alle prøver av revmatoid faktor som var tatt i Troms og Finnmark i 2006.
Dette året fikk cirka 50 nye pasienter diagnosen reumatoid artritt i disse fylkene. Det samme året ble det tatt 5877 blodprøver for analyse av revmatoid faktor, og mer enn 90 prosent av disse prøvene ble rekvirert av allmennleger. Det ble med andre ord tatt slike prøver av over 100 personer for å finne én eneste med revmatoid artritt.
Unødvendig
Antallet av slike prøver i de to fylkene har ligget på samme nivå de siste årene.
- Testene for revmatoid faktor har liten eller ingen diagnostisk betydning og er stort sett unødvendige. Så dette er ikke kostnadseffektiv bruk av offentlige midler. Det mener overlege og professor Hans C. Nossent ved UNN og Universitetet i Tromsø (UiTø). Han er hovedveilederen til stipendiaten, som så langt har publisert tre artikler om biomarkører ved revmatoid artritt.
Rekvirerer ofte hele «revma-pakken»
Nossent forteller at fastlegene ofte rekvirerer hele «revma-pakken» når de tar blodprøver ved mistanke om leddgikt. Foruten revmatoid faktor blir blodprøven da ofte også analysert for antinukleære antistoffer (ANA) og sjekket for HLA B27. Denne vevstypen er assosiert med den revmatiske rygglidelsen Bekhterevs sykdom, men finnes for øvrig hos nærmere 20 prosent av befolkningen i Troms og Finnmark.
Revmatoid faktor blir tatt blant annet for å utelukke leddgikt. Ifølge Nossent og Nikolaisen er testen ikke spesifikk nok til å utelukke noe som helst. Den kan snarere påføre personer som får positive prøvesvar, unødig engstelse ved at de dermed tror at de har fått leddgikt.
- Problemet med revmatoid faktor er at den også slår ut ved andre revmatiske sykdommer, ved andre sykdommer som hepatitt, kreft, hiv, tuberkulose og også hos friske personer. Grunnen til at vi har holdt oss så lenge til denne testen, kan ha sammenheng med at vi har vært så stolte over at revmatoid faktor ble oppdaget av den norske legen Erik Waaler ved Haukeland i Bergen, sier Nikolaisen.
Har vært gullstandard
De to legene vil ikke kritisere fastleger som har tatt denne prøven. Revmatoid faktor har så langt vært sett på som gullstandard når det gjelder biomarkører ved leddgikt. Men studier, blant annet en fra Nikolaisen, Rekvik og Nossen fra i vår, viser at revmatoid faktor overgås av andre og bedre markører, blant annet for å påvise antistoffer mot Cyclic Citrullinated Peptide (CCP). I en annen artikkel fra 2005 viste de tre at leddgiktpasienter med høy revmatoid faktor ikke var sykere enn dem med lave verdier.
Hans C. Nossent oppfordrer fastlegene til i utgangspunktet å nøye seg med en klinisk undersøkelse - og droppe revmatisk faktor og andre revmatiske rutineprøver ved leddgikt.
- En god klinisk undersøkelse holder. Finner man leddbetennelse med hevelse, smerter, rødme og dårlig bevegelse, er det bare å henvise videre til revmatolog uten videre prøver. Finner man ikke leddbetennelse, er det ingen grunn å ta blodprøver.
Nossent benytter anledningen til å slå et slag for universitetets undervisningsopplegg for klinisk undersøkelse av pasienter. Egnede leddgiktpasienter - kalt reuma-instruktører - bidrar med sine erfaringer når studenter og besøkende fastleger får prøve seg i å undersøke leddene deres.
Kilder: Nikolaisen C, Rekvig OP, Nossent HC, Diagnostic impact of contemporary biomarker assays for rheumatoid arthritis, Scandinavian journal of rheumatology, 2007 Mar-Apr;36(2):97-100. Nikolaisen C, Rekvig OP, Nossent HC, Rheumatoid factor by laser nephelometry and Waaler-Rose assay: prognostic value in patients with recent-onset rheumatoid arthritis, Scandinavian journal of rheumatology, 2005 Jul-Aug;34(4):269-76.

Tok mange før

- Jeg er en av dem som har tatt mange av disse prøvene før, men jeg tar få av dem i dag, sier fastlege Leif Røssås ved Sjøgata legesenter i Tromsø.

Som mangeårig spesialist i allmennmedisin og fastlege i Harstad var Leif Røssås ofte i kontakt med byens revmatolog.
- Jeg ble tidlig klar over at det var bedre å undersøke for antistoffer mot Cyclic Citrullinated Peptide (CCP). Det var sjelden vi fant leddgikt ved hjelp av revmatoid faktor, sier Røssås, som nå vikarierer som fastlege i Tromsø.
Han sier seg enig med de to andre tromsølegene at det tas for mange prøver av revmatoid faktor.
Temabilag: Muskler & skjelett, Dagens Medisin 18/07