Retter skjeve smil
Er det noen tenåringer som ikke får tannregulering? Det spørsmålet kan man høre stilt på foreldremøter i ungdomsskolen. Svaret er nok ja.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Fremdeles dreier det seg om et fåtall, men fåtallet har blitt stort: Om lag hver tredje ungdom i Norge får regulert tennene. Hva er egentlig kunnskapsgrunnlaget for dette utbredte og ressurskrevende inngrepet?
Tennenes leie og kjevenes vekst kan påvirkes med fast eller avtakbar apparatur. Slik kan bittet (tannrekkene) gjøres rettere eller mer «normalt».
Dokumentasjonen
Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) er den instansen i Sverige som evaluerer medisinske metoder. De har preget svenske helseprioriteringer i en årrekke med sine store gule rapporter; resultatet av omfattende prosesser der klinikere i betydelig grad trekkes inn. SBU har et eget korps av «ambassadører», toneangivende klinikere rundt om i helsetjenesten som har oppgaven med å promotere SBU-rapportene. SBU har nylig publisert en rapport som beskriver praksis for tannregulering i vårt naboland, og det vitenskapelige grunnlaget for å bedømme: - konsekvenser av ikke å behandle
- prioritering av pasienter
- nytten og farene ved behandling. Foreliggende forskning gir bare delvis svar på hva ungdommene (og deres foreldre) får igjen for år med tannregulering. Kunnskapsgrunnlaget er meget mangelfullt. Ubehandlet
Bittavvik øker ikke risikoen for karies. Det er heller ikke vist noen sammenheng mellom moderate bittavvik og negativ effekt på selvbildet blant ungdommer fra 11 til 14 år. Det finnes på den annen side god dokumentasjon for at fortennene lettere skades hos personer som har et stort overbitt og en overleppe som ikke beskytter fortennene. I fem studier med middels høy metodologisk kvalitet forekom det skader blant 10 til 30 prosent av barna med stort overbitt. Det er også vist at hjørnetenner som ligger feil i kjevebenet før frembruddet, kan skade andre tenners røtter. Eksempelvis var det blant 3000 svenske barn 84 unger som hadde 125 hjørnetenner med avvikende frembruddsretning (2). Røntgenundersøkelser viste at 13 prosent av de skjeve hjørnetennene skadet røttene til fortenner ved siden av. Estetikk
I dag er det imidlertid en liten andel av alle tannreguleringer som utføres av denne grunn. Estetikk - vårt idealbilde av hvite, rette, symmetriske smil - er den reelle årsak til at så mange får slik behandling. «Noen» er misfornøyd med tannstillingen; tannlegen, foreldrene eller barnet selv. Risikovurdering
Et av de viktigste spørsmålene knyttet til tannregulering er hvem som bør få det og hvem som bør få regningen dekket. I Norge er det allmenntannlegen som henviser til spesialist for nærmere utredning og eventuell behandling. Vi vet lite om hvilke vurderingsmetoder tannlegene benytter og om disse metodene virkelig avspeiler reelle behov. Den underliggende antagelse er at store avvik betyr stor fremtidig risiko for skade eller plager. SBU identifiserte 34 artikler om temaet, men med så svak metodologi at man ikke kan trekke noen konklusjoner om validiteten av de prioriteringsindekser man bruker i Sverige. Effektvurdering
Tannregulering påvirker utvilsomt tennenes stilling. Slik sett er det ingen tvil om at tiltaket virker, som er et spørsmål vi alltid er opptatt av i denne spalten. Tannstillingen normaliseres. I tillegg er det selvsagt viktig at pasientene og pårørende er fornøyd, gitt at tannregulering for de fleste utføres for å påvirke utseendet. Dessverre har få studier undersøkt pasienttilfredshet på lengre sikt. En vanlig følge av tannregulering er at røttene blir kortere (rotresorpsjon) på noen tenner. Det finnes ikke kunnskap om hvorvidt dette har betydning på sikt. Underkjevens tannbue minsker i lengde og bredde, noe som ofte fører til at det på ny blir trangt for fortennene for opp mot halvparten av barna. Behandling av stort horisontalt overbitt med fast apparatur normaliserer bittet. Noen tilbakefall forekommer. For andre morfologiske avvikelser finnes det ikke data om stabiliteten over tid. Tannregulering synes ikke å øke faren for karies mens apparaturen sitter på. For en rekke andre mulige skader finnes det simpelthen ikke noe vitenskapelig grunnlag for å bedømme risiko. Samfunnet må kreve forskning
Vi trenger å vite mer fra vesentlig bedre forskning om nytten, farene og utvelgelse av dem som bør få tannregulering. Hensynet til barna bør anspore tannlegene til mer og bedre klinisk kjeveortopedisk forskning for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Det er også slik at fellesskapet betaler en vesentlig del av regningen og derfor bør etterspørre bedre kunnskap. Kilder:
1) Bettavvikelser och tandreglering i ett hälsoperspektiv. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm; SBU: 2005. Se www.sbu.se.
2) Radiographic examination of ectopically erupting maxillary cannines. Am J Orthod Dentofacial Orthop 1987; 91: 483-92. Klinisk kommentar: - Ikke sykdom, men avvik Av Arild Stenvik, prodekan ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo SBUs ARBEIDSGRUPPE har vurdert kjeveortopediske metoder som anvendes i Sverige. I tillegg til litteratursøk undersøkte man organisering og ressursbruk av virksomheten i alle de 21 landstingene. Studien viser betydelige forskjeller mellom landstingene, både når det gjelder behandlingsindikasjoner, arbeidsfordeling mellom allmenntannlege og spesialist og behandlingskostnader. Skal SBU-rapporten settes inn i en norsk klinisk sammenheng, er det viktig å være klar over at den kjeveortopediske tjenesten i Norge skiller seg fra den svenske på flere områder. Blant annet utføres i Norge så godt som all behandling av spesialister i faget, og behovsvurdering følger nasjonale retningslinjer i henhold til Folketrygdens regelverk. Bittfeil er avvik
I løpet av de siste 15-20 årene er det gjennomført et trettitalls studier ved universitetene i Bergen og Oslo (bl.a. 1-10). Her har man undersøkt hvem som får behandling, pasientens oppfatning av behandlingsbehov og resultat, og samfunnets normer for akseptabel tannstilling. Stabiliteten etter behandling er også studert, blant annet ved å sammenligne tidligere pasienter med dem som ikke har hatt behandling. Særlig oppmerksomhet har vært rettet mot publikums oppfatning av tannstillingsfeil og behov for behandling. Avgjørelsen om behandling er ofte elektiv fordi bittfeil ikke er sykdom, men avvik. Kunnskap om hva som er rådende oppfatning i befolkningen om normalt/avvikende er på dette fagfeltet av særlig betydning. Normer i endring
Rapportens vurdering a faktagrunnlaget for effekten av ulike behandlingsmetoder og komplikasjoner ved behandling er av generell faglig karakter og viser at litteraturen omkring langtidseffekter av behandling er mangelfull. Dette kan delvis forklares ved at «langtids-» i kjeveortopedisk sammenheng innebærer et 10-20-årsperspektiv, og det er all grunn til å gi slike undersøkelser høy prioritet fremover. Det er videre stort behov for analyse av kostnad og effekt av ulike behandlingsstrategier. Pasientperspektivet på bittfeil og tannstillingsavvik må samtidig følges opp fordi sosiale normer endrer seg over tid. Referanser:
1) Birkeland K, Furevik J, Bøe OE, Wisth PJ. Evaluation of treatment and post-treatment changes by the PAR Index. Eur J Orthod 1997;19:279-88.
2) Espeland LV. Tannbevissthet hos unge voksne: Gjenkjennelse av egne tenner på fotografi. Nor Tannlegeforen Tid 1990;100:382-6.
3) Espeland L, Linge BO, Linge L, Stenvik A. Hva påvirker avgjørelser om kjeveortopedisk behandling? En prospektiv undersøkelse. Nor Tannlegeforen Tid 2000;110:306-9.
4) Espeland LV, Stenvik A. Perception of personal dental appearance in young adults: Relationship between occlusion, awareness, and satisfaction. Am J Orthod Dentofac Orthop 1991;100:234-41.
5) Espeland LV, Stenvik A. Orthodontically treated young adults: awareness of their own dental arrangement. Eur J Orthod 1991;13:7-14.
6) Espeland L, Stenvik A. Residual need in orthodontically untreated 16-20-year olds from areas with different treatment rates. Eur J Orthod 1999;21:523-31.
7) Fernandes LM, Espeland L, Stenvik A. Patient centered evaluation of orthodontic care: a longitudinal cohort study of childrens and parents attitudes. Am J Orthod Dentofac Orthop 1999;115:227-32.
8) Stenvik A, Espeland L, Berset GP, Eriksen HM. Attitudes to malocclusion among 18- and 35-year-old Norwegians. Community Dent Oral Epidemiol 1996;24: 390-3.
9) Stenvik A, Espeland L, Berset GP, Eriksen HM, Zachrisson BU. Need and desire for orthodontic (re-) treatment in 35-year-old Norwegians. J orofac Orthop 1996;57:334-42.
10) Stenvik A, Espeland L, Linge BO, Linge L. Estetiske normer og kjeveortopedisk behandling. Nor Tannlegeforen Tid 1998;108:812-5. Opphav:
Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) er den instansen i Sverige som evaluerer medisinske metoder. De har preget svenske helseprioriteringer i en årrekke med sine store gule rapporter; resultatet av omfattende prosesser der klinikere i betydelig grad trekkes inn. SBU har et eget korps av «ambassadører», toneangivende klinikere rundt om i helsetjenesten som har oppgaven med å promotere SBU-rapportene. SBU har nylig publisert en rapport som beskriver praksis for tannregulering i vårt naboland, og det vitenskapelige grunnlaget for å bedømme: - konsekvenser av ikke å behandle
- prioritering av pasienter
- nytten og farene ved behandling. Foreliggende forskning gir bare delvis svar på hva ungdommene (og deres foreldre) får igjen for år med tannregulering. Kunnskapsgrunnlaget er meget mangelfullt. Ubehandlet
Bittavvik øker ikke risikoen for karies. Det er heller ikke vist noen sammenheng mellom moderate bittavvik og negativ effekt på selvbildet blant ungdommer fra 11 til 14 år. Det finnes på den annen side god dokumentasjon for at fortennene lettere skades hos personer som har et stort overbitt og en overleppe som ikke beskytter fortennene. I fem studier med middels høy metodologisk kvalitet forekom det skader blant 10 til 30 prosent av barna med stort overbitt. Det er også vist at hjørnetenner som ligger feil i kjevebenet før frembruddet, kan skade andre tenners røtter. Eksempelvis var det blant 3000 svenske barn 84 unger som hadde 125 hjørnetenner med avvikende frembruddsretning (2). Røntgenundersøkelser viste at 13 prosent av de skjeve hjørnetennene skadet røttene til fortenner ved siden av. Estetikk
I dag er det imidlertid en liten andel av alle tannreguleringer som utføres av denne grunn. Estetikk - vårt idealbilde av hvite, rette, symmetriske smil - er den reelle årsak til at så mange får slik behandling. «Noen» er misfornøyd med tannstillingen; tannlegen, foreldrene eller barnet selv. Risikovurdering
Et av de viktigste spørsmålene knyttet til tannregulering er hvem som bør få det og hvem som bør få regningen dekket. I Norge er det allmenntannlegen som henviser til spesialist for nærmere utredning og eventuell behandling. Vi vet lite om hvilke vurderingsmetoder tannlegene benytter og om disse metodene virkelig avspeiler reelle behov. Den underliggende antagelse er at store avvik betyr stor fremtidig risiko for skade eller plager. SBU identifiserte 34 artikler om temaet, men med så svak metodologi at man ikke kan trekke noen konklusjoner om validiteten av de prioriteringsindekser man bruker i Sverige. Effektvurdering
Tannregulering påvirker utvilsomt tennenes stilling. Slik sett er det ingen tvil om at tiltaket virker, som er et spørsmål vi alltid er opptatt av i denne spalten. Tannstillingen normaliseres. I tillegg er det selvsagt viktig at pasientene og pårørende er fornøyd, gitt at tannregulering for de fleste utføres for å påvirke utseendet. Dessverre har få studier undersøkt pasienttilfredshet på lengre sikt. En vanlig følge av tannregulering er at røttene blir kortere (rotresorpsjon) på noen tenner. Det finnes ikke kunnskap om hvorvidt dette har betydning på sikt. Underkjevens tannbue minsker i lengde og bredde, noe som ofte fører til at det på ny blir trangt for fortennene for opp mot halvparten av barna. Behandling av stort horisontalt overbitt med fast apparatur normaliserer bittet. Noen tilbakefall forekommer. For andre morfologiske avvikelser finnes det ikke data om stabiliteten over tid. Tannregulering synes ikke å øke faren for karies mens apparaturen sitter på. For en rekke andre mulige skader finnes det simpelthen ikke noe vitenskapelig grunnlag for å bedømme risiko. Samfunnet må kreve forskning
Vi trenger å vite mer fra vesentlig bedre forskning om nytten, farene og utvelgelse av dem som bør få tannregulering. Hensynet til barna bør anspore tannlegene til mer og bedre klinisk kjeveortopedisk forskning for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Det er også slik at fellesskapet betaler en vesentlig del av regningen og derfor bør etterspørre bedre kunnskap. Kilder:
1) Bettavvikelser och tandreglering i ett hälsoperspektiv. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm; SBU: 2005. Se www.sbu.se.
2) Radiographic examination of ectopically erupting maxillary cannines. Am J Orthod Dentofacial Orthop 1987; 91: 483-92. Klinisk kommentar: - Ikke sykdom, men avvik Av Arild Stenvik, prodekan ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo SBUs ARBEIDSGRUPPE har vurdert kjeveortopediske metoder som anvendes i Sverige. I tillegg til litteratursøk undersøkte man organisering og ressursbruk av virksomheten i alle de 21 landstingene. Studien viser betydelige forskjeller mellom landstingene, både når det gjelder behandlingsindikasjoner, arbeidsfordeling mellom allmenntannlege og spesialist og behandlingskostnader. Skal SBU-rapporten settes inn i en norsk klinisk sammenheng, er det viktig å være klar over at den kjeveortopediske tjenesten i Norge skiller seg fra den svenske på flere områder. Blant annet utføres i Norge så godt som all behandling av spesialister i faget, og behovsvurdering følger nasjonale retningslinjer i henhold til Folketrygdens regelverk. Bittfeil er avvik
I løpet av de siste 15-20 årene er det gjennomført et trettitalls studier ved universitetene i Bergen og Oslo (bl.a. 1-10). Her har man undersøkt hvem som får behandling, pasientens oppfatning av behandlingsbehov og resultat, og samfunnets normer for akseptabel tannstilling. Stabiliteten etter behandling er også studert, blant annet ved å sammenligne tidligere pasienter med dem som ikke har hatt behandling. Særlig oppmerksomhet har vært rettet mot publikums oppfatning av tannstillingsfeil og behov for behandling. Avgjørelsen om behandling er ofte elektiv fordi bittfeil ikke er sykdom, men avvik. Kunnskap om hva som er rådende oppfatning i befolkningen om normalt/avvikende er på dette fagfeltet av særlig betydning. Normer i endring
Rapportens vurdering a faktagrunnlaget for effekten av ulike behandlingsmetoder og komplikasjoner ved behandling er av generell faglig karakter og viser at litteraturen omkring langtidseffekter av behandling er mangelfull. Dette kan delvis forklares ved at «langtids-» i kjeveortopedisk sammenheng innebærer et 10-20-årsperspektiv, og det er all grunn til å gi slike undersøkelser høy prioritet fremover. Det er videre stort behov for analyse av kostnad og effekt av ulike behandlingsstrategier. Pasientperspektivet på bittfeil og tannstillingsavvik må samtidig følges opp fordi sosiale normer endrer seg over tid. Referanser:
1) Birkeland K, Furevik J, Bøe OE, Wisth PJ. Evaluation of treatment and post-treatment changes by the PAR Index. Eur J Orthod 1997;19:279-88.
2) Espeland LV. Tannbevissthet hos unge voksne: Gjenkjennelse av egne tenner på fotografi. Nor Tannlegeforen Tid 1990;100:382-6.
3) Espeland L, Linge BO, Linge L, Stenvik A. Hva påvirker avgjørelser om kjeveortopedisk behandling? En prospektiv undersøkelse. Nor Tannlegeforen Tid 2000;110:306-9.
4) Espeland LV, Stenvik A. Perception of personal dental appearance in young adults: Relationship between occlusion, awareness, and satisfaction. Am J Orthod Dentofac Orthop 1991;100:234-41.
5) Espeland LV, Stenvik A. Orthodontically treated young adults: awareness of their own dental arrangement. Eur J Orthod 1991;13:7-14.
6) Espeland L, Stenvik A. Residual need in orthodontically untreated 16-20-year olds from areas with different treatment rates. Eur J Orthod 1999;21:523-31.
7) Fernandes LM, Espeland L, Stenvik A. Patient centered evaluation of orthodontic care: a longitudinal cohort study of childrens and parents attitudes. Am J Orthod Dentofac Orthop 1999;115:227-32.
8) Stenvik A, Espeland L, Berset GP, Eriksen HM. Attitudes to malocclusion among 18- and 35-year-old Norwegians. Community Dent Oral Epidemiol 1996;24: 390-3.
9) Stenvik A, Espeland L, Berset GP, Eriksen HM, Zachrisson BU. Need and desire for orthodontic (re-) treatment in 35-year-old Norwegians. J orofac Orthop 1996;57:334-42.
10) Stenvik A, Espeland L, Linge BO, Linge L. Estetiske normer og kjeveortopedisk behandling. Nor Tannlegeforen Tid 1998;108:812-5. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Arbeidsoppgaver for SBU Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) arbeider for tiden med disse oppgavene: Antibiotikaprofylakse, blodsirkulasjon i bena, demens, fysisk aktivitet, grønn stær, hjernerystelse, kariesdiagnostikk, langvarig smerte, vondt i magen, prostataforstørrelse, søvnapné, tidlig fosterdiagnostikk, vaksinasjon av barn, eldre og legemidler. |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 22/05
Arild Bjørndal
