Randabergleger anker dommen til Høyesterett
Tre leger fra Randaberg er dømt til å betale tilbake henholdsvis 240 000, 566 000 og 614 000 kroner til Rikstrygdeverket (RTV). Legene ønsker å anke til Høyesterett, og søker Legeforeningen om økonomisk støtte.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Lagmannsretten mener at legene har krevet urettmessig refusjon av laboratorieprøver. Legene tapte saken fullstendig og er også dømt til å betale saksomkostningene på rundt 450 000 kroner.
- Vi ønsker å anke saken fordi vi mener både dommen og premissene er gale. Lagmannsretten har lagt altfor stor vekt på praksisutvalgets innstilling. Vi mener det er gal lovanvendelse. Vi ønsker å anke saken fordi den bør vurderes ut fra den nye kollektivavtalen, sier den ene av de tre legene til Dagens Medisin.
Legene ble idømt saksomkostningene, og ønsker tilsagn om økonomisk støtte fra Den norske lægeforening før de anker saken til Høyesterett.
President i Legeforeningen Hans Petter Aarseth vil ikke kommentere en dom som ikke er rettskraftig er men han presiserer at Legeforeningen ikke part i saken. Legeforeningen har ennå ikke fått noen konkret henvendelse om å støtte en ankesak.
- Randaberglegene kan søke direkte til Sentralstyret om en slik støtte, sier Aarseth.
Celleteller
De tre legene ble frikjent i herredsretten, men staten anket til lagmannsretten. - Livet kan ikke være så svart hvitt, vi blir frikjent i den ene instansen og dømt i den andre, sier den ene av de tre dømte legene. Legesenteret der de tre arbeidet, drives som en gruppepraksis der legene blant annet har felles laboratorieutstyr. Saken gjelder legenes bruk av laboratorietakster i perioden 1993-1995. Trygdekontoret skrev et brev til legene der de hevdet at det var en påfallende hyppig bruk av enkelte laboratorietakster. Legene disponerte en celleteller på sitt laboratorium. Telleren teller både blodplater, angir den innbyrdes fordelingen av hvite blodlegemer og måler MCV, som står for gjennomsnittlig volum av røde blodlegemer. Legenes celleteller fungerte i praksis slik at når legen bestilte en av de tre aktuelle prøvene, ble de to andre tellingene utført automatisk. Lagmannsretten la til grunn at legene på det nærmeste uten unntak hadde krevd refusjon for alle de tre prøvene i kombinasjon. Spørsmålet om overforbruk knyttet seg derfor til den medisinske nytten av denne kombinasjonen og ikke nytten av den enkelte prøven isolert. Praksisutvalget
Praksisutvalget behandlet først saken og konkluderte med overforbruk av laboratorietjenester. Etter en runde i herredsretten ble saken anket til Gulating lagmannsrett. Her har nå staten vunnet på alle punkter. Retten la til grunn at en lege bare har krav på refusjon for prøver som etter en medisinskfaglig vurdering er nødvendige, og ikke for prøver som blir analysert automatisk i tillegg. En del av de omtvistede utbetalingene er allerede innbetalt gjennom motregning. Legene må nå betale inn det resterende med 12 prosent rente i tillegg til saksomkostningene i herredsretten og lagmannsretten. Dommen var enstemmig. 30 nye saker
Denne saken er den første i rekken etter prosjektet Aksjon Riktig Taksbruk. Mange leger frykter nå at dommen skaper presedens dersom legene ikke vinner fram med en anke. Det er ca. 30 leger som er i konflikt med Rikstrygdeverket og som kan ende i retten. Dommen finner du på www.domstol.no. Opphav:
De tre legene ble frikjent i herredsretten, men staten anket til lagmannsretten. - Livet kan ikke være så svart hvitt, vi blir frikjent i den ene instansen og dømt i den andre, sier den ene av de tre dømte legene. Legesenteret der de tre arbeidet, drives som en gruppepraksis der legene blant annet har felles laboratorieutstyr. Saken gjelder legenes bruk av laboratorietakster i perioden 1993-1995. Trygdekontoret skrev et brev til legene der de hevdet at det var en påfallende hyppig bruk av enkelte laboratorietakster. Legene disponerte en celleteller på sitt laboratorium. Telleren teller både blodplater, angir den innbyrdes fordelingen av hvite blodlegemer og måler MCV, som står for gjennomsnittlig volum av røde blodlegemer. Legenes celleteller fungerte i praksis slik at når legen bestilte en av de tre aktuelle prøvene, ble de to andre tellingene utført automatisk. Lagmannsretten la til grunn at legene på det nærmeste uten unntak hadde krevd refusjon for alle de tre prøvene i kombinasjon. Spørsmålet om overforbruk knyttet seg derfor til den medisinske nytten av denne kombinasjonen og ikke nytten av den enkelte prøven isolert. Praksisutvalget
Praksisutvalget behandlet først saken og konkluderte med overforbruk av laboratorietjenester. Etter en runde i herredsretten ble saken anket til Gulating lagmannsrett. Her har nå staten vunnet på alle punkter. Retten la til grunn at en lege bare har krav på refusjon for prøver som etter en medisinskfaglig vurdering er nødvendige, og ikke for prøver som blir analysert automatisk i tillegg. En del av de omtvistede utbetalingene er allerede innbetalt gjennom motregning. Legene må nå betale inn det resterende med 12 prosent rente i tillegg til saksomkostningene i herredsretten og lagmannsretten. Dommen var enstemmig. 30 nye saker
Denne saken er den første i rekken etter prosjektet Aksjon Riktig Taksbruk. Mange leger frykter nå at dommen skaper presedens dersom legene ikke vinner fram med en anke. Det er ca. 30 leger som er i konflikt med Rikstrygdeverket og som kan ende i retten. Dommen finner du på www.domstol.no. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Randabergleger må betale tilbake 1,4 millioner |
Dagens Medisin08/00
Tine Dommerud
